Svithun (død trolig i 863). Han var biskop av Winchester i England. En vet svært lite om hans liv, og han nevnes knapt i samtidige dokumenter. Det ble diktet mange legender (latin vitae) om ham lenge etter at han levde.
Svithun ble i 971 utpekt som en helgen i Den katolske kirke - mer enn hundre år etter sin død. Det ble også laget mange mirakelberetninger knyttet til graven og skjelettet.
Svithuns liv Han er bare kjent i noen samtidige dokumenter.
Svithun var biskop i Winchester. Biskopstillingen i Winchester var den nest viktigste stillingen i den angelsaksiske kirken etter erkebiskopen av Canterbury. Han skal etter sene kilder ha blitt bispeviet av erkebiskop Ceolnoth av Canterbury den 30. oktober, men dateringen er tvilsom. Den eneste søndagen i den aktuelle perioden der 30. oktober var en søndag var i 852, som da kan være året han ble innviet.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 4. I 854 er Svithuns forgjenger som biskop også med i en vitneliste. Så dateringen av innsettelsen er ikke etterrettelig.
Han er omtalt i alle kjente lister over biskoper fra Winchester.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 3. Han underskrev et dokument som vitne i 854, der kongen bekreftet kirkens rett til kreve inn tiende. Han er også vitne i noen andre dokumenter, men uten at de sier noe om Svithun selv.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 4-5. Han gjorde ikke mye av seg.
Svithun attesterte et brev i 863, men mangler i en vitneliste fra desember 863. Dersom hans dødsdag var 2. juli, må han ha dødd 2. juli 863.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 4. Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 4 og 139 forteller at dødsåret er 861 etter Annalis Domitiani (= Den Anglo-saxiske krønike, versjon F - året 861 er et tillegg fra slutten av 1000-tallet), John av Worcester (død 1140) angir 862 og William av Malmesbury (død 1143) gir 863. Skalholdt-annalen viser til at han døde i 863 (Gustav Storm: Islandske annaler indtil 1578, 1888, side 174 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=265 Svithun ble gravlagt i et mausoleum ("Tomb-like structure") rett utenfor vestporten til den tidligere domkirken i Winchester (Old Minster).Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 7 med Lanfreds Translatio et miracula som kilde. William av Malmesbury (d. 1143) tilla Svithun at han ville bli begravet «der forbipasserende kan tråkke over graven og regndråpene fra takskjegget dryppe på den». Det ble skrevet ca. 250 år etter at Svithun levde, og er trolig oppdiktet. Dette kan ikke bekreftes av samtidige eller nær samtidige kilder. Det er også i strid med en eldre beskrivelse av graven.
Fortellinger om Svithun Bortsett fra at Svithun var biskop i Winchester vet vi snaut nok noe om ham. Det er skrevet flere legender lenge etter at han levde, som trolig er uten historisk kildeverdi.Etter Vita S. Swithvni fra slutten av 1000-tallet var han trolig av en angelsaksisk aristokratisk familie. Han skal ha fått sin utdannelse ved Old Minster i Winchester, hovedstaden i Wessex. Det hevdes at han ble benediktinermunk og til og med prior i Winchester, men det finnes ingen beviser for denne påstanden. Konge Egbertav Wessex (mellom 802 og 839), skal ha valgt ham til sin personlige kapellan. Svithun skal ha vært kongens rådgiver i kirkelige spørsmål – en slags kirkeminister. Han kan ha hatt ansvaret for oppdragelsen av prins Ethelwulf, som var konge fra 839 til 858. Dette regnes om oppdiktet.
Det er ble laget en rekke beskrivelser av hans liv (vitaer) og mirakelberetninger. Det som er skrevet før år 1500 er: Lantfred av Fleury også kjent som Lantfred av Winchester, skal ha skrevet på latin: «Translatio et miracula S. Swithuni» (Oversatt: Overføringen og miraklene til den hellige Svithun). Den handler om flytting av skjelettet fra graven og inn i kirken, og mirakler knyttet til skjelettet. Michael Lapidge mente at boka trolig er skrevet mellom 972 og 974, og ikke senere enn ca. 975. Originalen ikke er bevart. De bevarte avskriften avviker noe fra hverandre.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 237 og 250. Wulfstrand av Winchester: Narratio metrica de S. Swithvno (Oversatt: En fortelling i versemål om den hellige Svithun). Forfatteren overførte Lantfreds bok til verseform. Den følger Lantfreds tekst nøye, men med en del tillegg.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 335. Epitome Translationis et miracvlorvm S. Svithvni (Oversatt: Sammendrag av overføringen og miraklene til den hellige Svithun). Det er skrevet på 990-tallet i Winchester. Det er en forkortet versjon av utvalgte kapitler i Lantfreds Translatio et miracula S. Swithuni, men der han har gjort en del endringer. Det kan være skrevet av Ælfric av Eynsham.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 553. Ælfric av Eynsham: Life of St Swithun. Denne bygget på Lantfreds Translatio et miracula S. Swithuni og Epitome Translationis et miracvlorvm S. Svithvni. Det er trolig skrevet like før år 1000.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 575. Vita S. Swithvni skrevet av en ukjent forfatter helt på slutten av 1000-tallet. Michael Lapidge mente at boka var ren fiksjon med få historiske kilder tilgjengelig, men forfatteren visste å manipulere med originalitet og kreativitet. Dette ble det en svært populær bok, og er bevart i mange avskrifter både i England og på Kontinentet.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 69 og 611. Miracula S. Swithvni er skrevet av en ukjent forfatter på slutten av 1000-tallet. Den bygger på Wulfstrand, men legger til beskriver av mirakler fra andre halvdel av 1000-tallet.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 641. Forkortede versjoner av Vita et miracvla S. Swithvni ble laget gjennom 1100-tallet.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 699. Life of St. Swithun fra The South English Legendary fra slutten av 1200-tallet, er en slags innsamlede folkeminner.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 709. John av Tydemouth: Vita et miracvla S. Swithvmi er skrevet i første halvdel av 1300-tallet.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 745. Life of St Swithun fra Giltelegenden skrevet av en munk i 1438.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 763.
Graven og skjelettet I året 971 ble Svithun utpekt som en helgen - mer enn hundre år etter hans død.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 8. De trengte en lokal helgen for få økt pilegrimstrafikk til kirken, og dermed øke inntektene. Svithun kan da ha blitt et tilfeldig valg.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 11: It was perhaps through discussions with continental monks... that the idea of creating a cult-centre in Winchester, focussed on a nith-century bishop who happened to be entombed in a prominent position outside the west door of the Old Minster, first occurred to Æthelword (Oversatt: Det var kanskje gjennom samtaler med kontinentale munker at ideen om å opprette et kultsenter i Winchester, med fokus på en biskop fra det niende århundre som tilfeldigvis var gravlagt på et fremtredende sted utenfor vestdøren til Old Minster, først oppsto hos Æthelword.).
Det ble på 1000-tallet opprettet tre festdager for Svithundyrkingen: 2. juli (dødsdagen), 15. juli (flyttingen av skjelettet inn i domkirken) og 30. oktober (hans ordinering som biskop). Datoene ble ikke knyttet til årstall.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 6. Det var på denne tiden neppe noe godt grunnlag for å fastsette annet enn 15. juli. De to andre datoene er trolig tilfeldig valgt.
15. juli 971 ble levningene flyttet inn i domkirken og lagt i et skrin – trolig på høyalteret.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 18. Senere ble skjelettrestene fordelt på flere kirker. Minst 14 kirker i England hevdet å ha relikvier av St Svithun, slik at en har lurt på om det var særlig mye igjen i Winchester.Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 42. Blant annet var det: