For de amerikanske frivillige som deltok i Stillehavskrigen før angrepet på Pearl Harbor' se: Flying Tigers Flying Tiger Line, også kjent som Flying Tigers, var første fraktflyselskap i USA og en viktig militær charteroperatør under den kalde krigen, både som transportør av frakt og personell. Selskapet ble kjøpt opp av Federal Express i 1988.
Historie Selskapet ble startet av Robert William Prescott. Det hadde sitt hovedkvarter på Los Angeles internasjonale lufthavn i Westchester i Los Angeles i California."World Airline Directory."
Selskapet tok sitt navn etter Flying Tigers, en jagerenhet under andre verdenskrig. Det ble dannet av ti tidligere jagerflygere som etter retur til USA i 1945, startet med en liten flåte bestående av BuddC-93 Conestoga fraktfly, kjøpt (rimelig) fra marinens overskuddslagre."Trucking Anywhere By Air", November 1945, Popular Science Blant flygere, mekanikere og annet bakkemannskap kom halvparten fra Flying Tigers, resten skaffet den californiske olje-tycoon, Samuel B. Mosher, tilveie. I de neste fire årene fløy Flying Tiger Line frakt på kontrakt over hele USA og selskapet ekspanderte, fraktet forsyninger til general Douglas MacArthurs amerikanske tropper under okkupasjonen av Japan. I 1949 fikk selskapet driftstillatelse fra amerikanske luftfartsmyndigheter, «Civil Aeronautics Board» for den første kommersielle fraktruten i USA, en transkontinental rute fra Los Angeles og San Francisco til Boston. Kort tid senere begynte selskapet også charterflyvninger med passasjer i det etter hvert populære markedet for selskapsreiser. Flåten bestod da av Canadair North Star, Lockheed Super Constellation, Douglas DC-4 og DC-6, den største flåten noen transatlantisk charteroperatør hadde gjennom hele 1950-tallet.
Under Korea-krigen ble Flying Tigers-fly chartret for å transportere tropper og forsyninger fra USA til Asia. Flying Tigers fikk senere driftstillatelse for en fraktrute til Japan, Kina og Sydøst-Asia. Selskapet spilte også en viktig rolle under byggingen av Distant Early Warning Line og transporterte materiell til fjerne og øde utposter i det nordlige Canada og Alaska. Nye fraktflyvninger right|thumb|Flying Tiger Line Douglas C-54A Skymaster på Manchester Airport i England i mai 1955.
right|thumb|Flying Tiger Line Lockheed L-1049H Super Constellation på London Gatwick Airport i 1964. thumb|Selskapets første DC-8-63F på Seattle Airport i 1972. Flying Tiger Line anskaffet Canadair CL-44 «swing-tail» fraktfly i 1961 og ble dermed et av de første i verden som kunne tilby frakt, lastet på paller. I 1965 begynte Flying Tiger med jetfly da dets første jetfly, en Boeing 707, ble levert i september (selskapet hadde bestilt fire). Typen forble i selskapet noen få år og senere solgt, etterfulgt av Douglas DC-8 med større lastekapasitet, det største sivile flyet før Boeing 747 kom på banen. Den første Douglas DC-8-63 ble levert i juni og atten fulgte senere, fra 1968 frem til 1972.
I 1974 fikk selskapet sin første Boeing 747. Flying Tiger Line bestilte så nye Boeing 747-200F fraktfly, betegnet Boeing 747-249F, som på den tiden var blant de største og tyngste kommersielle flyene og veide 823 000 pund. Disse hadde kraftige «Q» (Pratt & Whitney JT9D-7Q)-motorer og kraftig understell. De kunne samtidig frakte både 250 000 pund drivstoff og 250 000 pund last. Frakten ble lastet både gjennom en dør i nesen og gjennom sidedører samtidig. Da stuerne nektet å laste i ti meters høyde for å laste på øverste dekk, ble dette dekket, «pukkelen», innredet med 19 stoler for første klasse for passasjerer og besetning, fraktagenter, dyrepassere, stewardesser og besetningsmedlemmer på fritid.
Transport av levende dyr – eksotisk frakt Tiger's Ad Hoc Charter med levende og eksotiske dyr skaffet selskapet publisitet. Som for eksempel transport av fullblods rasehester fra Stansted i England til løp i Melbourne Cup, transport av sirkusdyr, såvel som avlsdyr for å sikre god melk til barn i Japan og Thailand. De ble kjent for spektakulære transporter, spekkhoggeren Shamu i Sea World og Frihetsgudinnens fakkel.
På midten av 1980-tallet opererte Flying Tigers regelmessig flyfrakt til seks kontinenter og 58 land. De var større enn Pan American World Airways og i 1980 verdens største i flyfrakt etter at de overtok sin rival, Seaboard World Airlines, den 1. oktober 1980. De opererte på militærkontrakter, spesielt en DC-8-rute mellom Travis Air Force Base i California og Japan på 1970-tallet, etterfulgt av en ukentlig 747 passasjerrute mellom Clark Air Base på Filippinene og St. Louis i Missouri via Japan, Alaska og Los Angeles på 1980-tallet. Uvanlige flyvninger var ikke noe ukjent for Flying Tigers. Det var flyverne vant med fra sin tid i Civil Air Transport (CAT), såvel som i søsterorganisasjonen Air America, som opprinnelig var ledet av general Claire Lee Chennault som ledet Flying Tigers jagerskvadron i Sørøst-Asia.
På toppen av sin tilværelse hadde selskapet 251 stuerter/flyvertinner og satte rekord ved å transportere 594 passasjerer og besetning i en enkelt flyvning for MAC. Om lag 998 piloter var ansatt fra hele landet. Store crew-baser var lagt til Los Angeles, New York City og Lockbourne i Ohio (Rickenbacker International Airport). Ved hovedkvarteret i Los Angeles hadde de sitt eget motorverksted for vedlikehold av jetmotorer. Flying Tigers hadde egne fly for transport av levende dyr, noen dyr kunne transporteres i en standard AMJ container, samme som FedEx brukte. De hadde til og med sitt eget plateselskap, Happy Tiger Records, fra 1969 til 1971.
Etter deregulering av flytrafikken, opplevde selskapet fortsatt enda hardere konkurranse, sviktende fortjeneste og noen lite innbringende forsøk fra morselskapet, «Tiger International», og tapene begynte å strømme på i 1981. Administrerende direktør, Stephen Wolf, solgte Flying Tigers til Federal Express i desember 1988. I august 1989 ble Federal Express slått sammen med Flying Tigers og Flying Tigers-navnet gikk over i historien.
Fleet right|thumb|200x200px|Ex-Flying Tiger Boeing 747-200F. Legg merke til den lille FedEx-logoen bak i cockpitvinduet. Japan krevde at FedEx-fly skulle beholde Flying Tiger-fargene i flere år. Da selskapet opphørte bestod flåten av disse flyene: 8 Boeing 747-100 13 Boeing 747-200 19 Boeing 727-100 6 Douglas DC-8-73
Ulykker og hendelser Den 30. juli 1950 havarerte en Curtiss C-46 under takeoff fra Stapleton International på grunn av ukjente problemer. Både besetning og passasjerer overlevde. Flyet måtte avskrives. Den 7. januar 1953 traff en Douglas DC-3 toppen på Squak Mountain på grunn av flygerfeil. Alle om bord, syv besetningsmedlemmer, omkom. Flyet skulle overføres fra Burbank til Seattle. Den 24. september 1955 styrtet en Douglas DC-3 i Stillehavet etter motorsvikt. Av besetningen på fem, omkom tre. Den 18. mars 1956 havarerte en Curtiss C-46 i Pelly Bay i Canada etter at venstre vinge traff bakken under innflyvning. Begge flyverne og passasjerer ble reddet. Flyet måtte avskrives. Den 9. september 1958 traff en Lockheed Super Constellation Mount Oyama underveis til Travis AFB-Tokyo. Alle åtte om bord omkom. Den 15. mars 1962 havarerte en Super Constellation under innflyvning til Adak Island Naval Air Station på grunn av flyverfeil. Av besetningen på åtte omkom én. Flyet opererte under charter for Military Air Transport Service (MATS) fra Travis AFB til Kadena Air Base. Den 16. mars 1962 forsvant en Super Constellation over Stillehavet med 107 om bord. Dette var den verste ulykken noensinne med en L-1049. Den 23. september 1962 styrtet en Super Constellation i det nordlige Atlanterhavet etter kutt i tre motorer, av 76 om bord omkom 28. Flyet opererte for MATS på charter fra Gander til Frankfurt. Den 14. desember 1962 havarerte en Super Constellation ved Lockheed Air Terminal. Flyverfeil. Alle fem om bord omkom og tre på bakken ble drept. Den 24. november 1964 havarerte en Curtiss Commando nær San Francisco International Airport etter uforklarlig kursendring, besetningen på tre omkom. Den 15. desember 1965 traff en Super Constellation en fjelltopp i California etter at piloten ble desorientert under instrumentflyvning. Alle tre omkom. Den 21. mars 1966 havarerte en Canadair North Star under landing i Norfolk på grunn av pilotfeil, alle seks om bord overlevde, men flyet måtte avskrives. Den 24. desember 1966 havarerte en Canadair North Star under landing nær Da Nang. Hele besetningen på fire omkom og 125 på bakken ble drept. Den 27. juli 1970 havarerte en Douglas DC-8 i farvannet utenfor Naha Air Base i Okinawa, besetningen på fire omkom. Den 11. oktober 1983 skled en Boeing 747 av rullebanen på Frankfurt International Airport etter at en pall hadde løsnet. Tre besetningsmedlemmer og tre passasjerer overlevde. Flyet fikk betydelige skader, men ble reparert og satt i tjeneste igjen. Den 25. oktober 1983 skled en Douglas DC-8 av rullebanen i Norfolk på grunn av feil både fra besetningen og flykontrollen. Alle fem om bord overlevde, men flyet fikk betydelige skader som ble reparert og flyet kunne fly videre. Den 19. februar 1989 havarerte en DC-8 nær Kuala Lumpur på grunn av feil fra både besetningen og flykontrollen. Alle om bord omkom.
Referanser
Eksterne lenker Flying Tiger Line accidents and incidents at the Aviation Safety Network Flying Tiger Line photo gallery Flying Tiger Line Pilots Association Flying Tigers Boeing 747 Fleet Detail Annals of the Flying Tigers
Kategori:Flyselskaper etablert i 1945 Kategori:Tidligere flyselskaper fra USA Kategori:Flyselskaper nedlagt i 1989