For faren med samme navn, se Hans Eng (skolemann)

Hans Eng (1907-1995) var en norsk lege som under andre verdenskrigen tjenestegjorde som lege i Statspolitiet og som også var Vidkun Quislings privatlege. Eng medvirket i forbindelse meddeportasjon av jøder fra Norge. Han ble dømt i landssvikoppgjøret og begynte som distriktslege i Kvænangen etter soningen.

Bakgrunn Hans Eng ble født 22. mars 1907 i Oslo,«Fra Quisling til Kvænangen», artikkel fra NRK 7. november 2015, les 7. november 2015. var sønn av skolemannen og døvelæreren Hans Eng og nevø av den kjente barnepsykologen Helga Eng.

Han ble utdannet cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1931 og tok den medisinske doktorgraden (dr.med.) ved samme universitet i 1938 med en avhandling om «Zur Kenntnis des Östrins in männlichen Organismus».Hans Eng: Zur Kenntnis des Østrins im mænnlichen Organismus. Eine experimentelle Studie yber Herkunft, Umsatz und Ausscheidung des Østrins. aus dem pharmakologischen Institut der Universitæt Oslo. Utgitt av Grundt Tanum, Oslo, 1937.

Han døde 18. mai 1995 i Kvænangen der han bodde og arbeidet fra etterkrigstiden av. Familien flyttet nordover et par år etter Eng.

Virke

Førkrigstiden

Han arbeidet en periode ved Ullevål sykehus og som reservelege ved Modum Bads Nervesanatorium, og hadde privat legepraksis i Bærum og Oslo fra 1933. Han var også tilknyttet universitetet som forskningsstipendiat mellom 1933 og 1939. Han publiserte flere artikler om endokrinologiske problemstillinger.

Andre verdenskrig Eng var medlem av Nasjonal Samling fra 1933. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som lege ved Statspolitiets avdeling i Oslo fra september 1941 og ble utnevnt til politiinspektør 1. mars 1945. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Statspolitiet 1941-1945, s. 55, 311/312 - Kagge Forlag 2012 I denne egenskapen var han til stede ved flere henrettelser under krigen, var tilsynslege for Bredtvet fengsel og lege for andre personer i politiets varetekt.Svarstad, Asbjørn: Norges verste nazister. Dagbladet, 12. oktober 2015, s.10. Eng hadde i tillegg rollen som privatlege eller huslege for Vidkun Quisling og hans familie. Quisling var lite syk og hadde ikke behov for lege.Jansson, Terje (1. august 1978). Quisling ble mishandlet. Verdens Gang. s. 5. Han fikk oppgaven som privatlege etter at det kom en forespørsel til Ullevål sykehus om en lege som kunne fylle denne rollen; men Eng kan ha overdrevet betydningen av denne privatlegerollen i ettertid, og den hadde tilsynelatende lite reelt innhold.«Fra Quisling til Kvænangen ». Radiodokumentaren, NRK, 8. nov. 2015

Da Max Manus og andre sabotører ville sprenge et arkiv i Kirkeveien 90 over personer som skulle innkalles til Arbeidstjenesten, ble de oppdaget av Hans Eng som bodde samme sted. Eng forklarte etter krigen at han trodde det var ham de ville ta, og kontaktet Stapo som aksjonerte.

Eng ønsket ikke å behandle jødiske pasienter.Kommisar, Vera: På tross av alt. Julius Paltiel - norsk jøde i Auschwitz Oslo, Aschehoug, 1995. Ifølge Julius Paltiel erklærte han alle alvorlig syke jøder friske nok til å tåle transporten ut av landet. Høsten 1942 utformet han «legeattest for syke jøder» for å presse sykehusene til å skrive ut innlagte jøder. Eng etterprøvde personlig sykehuslegenes diagnoser og skrev med rødt på skjemaet «kan hentes» (det vil si deporteres).Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.135.

I Eirik Veums bok om Statspolitiet heter det at Eng gikk sterkt inn for «den nye tid» og rapporterte ved flere tilfeller forhold som han mente var brudd på gjeldende lover og forskrifter, både til Ordenspolitiet og Statspolitiet. Ved minst en anledning fikk han folk fra motstandsbevegelsen arrestert. På fritiden arbeidet han ofte som funksjonær ved flere av Hirdens idrettsarrangementer og mønstringer.Fra rettssaken mot Hans Eng ved Eidsivating lagmannsrett i desember 1948

Ingrid Bjerkås Da Ingrid Bjerkås ble arrestert i 1941, stilte Eng i et brev diagnosen Jøssingismus anglemanicus paranoidformis,Hjeltnes, Guri: Pioneren Bjerkås. VG, 13. april 2014, s. 44. som sammen med Jøssingismus psykopathica var diagnoser Eng fant på selv. Det er verken korrekt latin eller anerkjente psykiatriske diagnoser. Jøssingismus viser til ordet «jøssing» som NS-avisen Fritt Folk forsøkte å gjøre til skjellsord for motstandere av nazismen, men som motstandsbevegelsen i stedet tok til seg som hedersbetegnelse. Eng mente det fantes tre typer «jøssingisme», og at Bjerkås led av den varianten som bestod av vrangforestillinger. Hennes vrangforestillinger bestod i at hun trodde England ville vinne krigen, noe som kom til uttrykk med ordet anglemanicus.«Fra Quisling til Kvænangen», NRK 7. november 2015

I sin forklaring for retten etter krigen sa han at diagnosen av Bjerkås var en spøk og ikke ment å vedlegges sakens formelle akter, en tolkning som støttes av historieprofessor Hans Fredrik Dahl. Før statsakten på Akershus i 1942 tok Eng et nytt initiativ til å internere Bjerkås fordi han mente hun var en sikkerhetsrisiko.Aud V. Tønnessen: Ingrid Bjerkås : motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest. Pax, 2014, s. 44. ISBN 978-82-530-3687-8

Landssvikoppgjør og vurderinger i ettertid Ifølge Per Ole Johansen var Eng en aktiv og fanatisk nazist som forble i Statspolitiet og NS til krigens slutt, til forskjell fra for eksempel Knut Rød som trakk seg ut da de allierte fikk overtaket i krigen. Ifølge Kjartan Fløgstad ble Eng regnet som en av de farligste nazistene. Bernt Roughtvedts bok Norges verste nazister (2015) har Eng med blant de 60 viktigste.

Motstandsbevegelsen og norsk politi i Sverige utarbeidet under krigen «Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik», der var Eng oppført som «meget farlig og brutal». I landssvikoppgjøret etter krigen ønsket påtalemakten å dømme Eng til 14 år i fengsel. Han ble ikke dømt for medvirkning til deportasjonene og avviste senere i intervju for at han nektet behandle jøder. Eng hevdet at Quisling og NS ikke var ansvarlig for deportasjonene. Han i desember 1948 dømt til syv års tvangsarbeid og fradømt retten til å drive legevirksomhet i ett år, med fradrag av 316 dager i varetekt. Han ble løslatt 12. september 1949 og benådet 3. mars 1950 med adgang til å arbeide som lege i nødlidende distrikt. I 1952 fikk han tilbake legelisensen.

Eng uttalte i 1978 at han ikke angret: «Hadde forholdene vært i dag som de var i 1940, ville jeg igjen gått med i Nasjonal Samling.» Han beundret fortsatt Quisling og lot seg i 1978 fotografere ved et bilde av Quisling.

Kvænangen Eng fikk tilbake legelisensen mot å arbeide som lege i et nødstilt distrikt, der befolkningen manglet lege og var i en generelt vanskelig situasjon etter nedbrenningen i 1944.NRK P2 7. november 2015 kl 10-11. Han ble utnevnt av regjeringen til distriktslege i Kvænangen i 1950 og hadde embedet til 1985. Han ble boende i Kvænangen til sin død, og var både medlem av kommunestyret i perioden 1960–1968 og av formannskapet i kommunen i perioden 1964–1968.

Da han kom til Kvænangen, var han «en av svært få leger i hele landsdelen».«Unntak ytterst mot havet». Aftenposten 30. september 2001 s. 16 I Kvænangen bygde han opp en legepraksis i et område som var rasert; han ble svært populær i Kvænangen og omegn«Norges verste nazister» Dagbladet 12.10.2015 s. 10 og får æren for å ha bygget opp helsevesenet i Kvænangen.Livlegens besøkNordlys 26.3.2004 s. 41 Han arbeidet der alene i mange år og tok aldri ferie.

Referanser

Eksterne lenker

«Fra Quisling til Kvænangen», artikkel fra NRK 7. november 2015

Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Norske leger Kategori:Nordmenn i tysk tjeneste i okkupasjonsårene Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling Kategori:Holocaust i Norge Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen