Anton Brunner (født 8. august 1898 i Bregana i Kroatia i Østerrike-Ungarn, død 24. mai 1946 i Wien i Østerrike) var en østerriksk SS-offiser (Obersturmführer) og tjenestemann ved Reichssicherheitshauptamt, Nazitysklands sikkerhetsministerium. Han var en av Adolf Eichmanns medarbeidere. For å unngå forveksling med en annen av Eichmanns medhjelpere, Alois Brunner, ble Anton Brunner gjerne kalt «Brunner II».
Brunner ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser.
Liv og virke Han flyttet med sine foreldre til Wien og deltok som soldat i første verdenskrig.
Brunner trådte inn i NSDAP i 1939. Han var mellom 1941 og 1943 tilknyttet Zentralstelle für jüdische Auswanderung (Rikssentralen for jødisk utvandring) i Wien og var ansvarig for deportasjonen av omkring 48 000 jøder. I 1943 var han under en kort periode stasjonert i Praha, innen han i 1944 inngikk i Sondereinsatzkommando Eichmann som planla og gjennomførte jødeutryddelsen i Ungarn.
Etter andre verdenskrig ble Brunner stilt for retten Wien og dømt til døden som krigsforbryter; han ble henrettet ved hengning.
Det råder usikkerhet omkring Anton Brunners medlemskap i SS. Ved rettergangen i Wien 1946 oppgav han at han ikke hadde vært medlem i SS. Han hadde ikke den for SS-medlemmer obligatoriske blodgruppetatoveringen (Blutgruppentätowierung) og man har ikke funnet noen dokumenter som bekrefter hans medlemskap.
Referanser
Litteratur
Kategori:Personer fra Zagreb fylke Kategori:Østerrikske nazister Kategori:Østerriksk-ungarere fra første verdenskrig Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Medvirkende til Holocaust Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945) Kategori:Østerrikere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig Kategori:Personer dømt for krigsforbrytelser Kategori:Henrettede personer Kategori:Personer henrettet ved hengning