miniatyr|Fra 15. mai 1944 gikk det daglig toglaster med opp mot 12 000 personer fra Ungarn til drapsanlegget i Auschwitz. Det var massedrapet på de ungarske jødene som gjorde Auschwitz til det største drapssenteret i det okkuperte Polen og symbolet på holocaust. Foto fra Auschwitzalbumet, på sorteringsplattformen (anlagt spesielt for jødene fra Ungarn), 27. mai 1944. De fleste ble straks drept i gasskammeret. miniatyr|Ungarske styrker griper jøder i Budapest, oktober 1944, etter at Horthy var avsatt og Pilkorsbevegelsen kom til makten. miniatyr|Gyula Pauers og Can Togays minnesmerke over pilkorsbevegelsens massedrap av 3500 mennesker ved bredden av Donau i Budapest, oppsatt i 2005. Holocaust i Ungarn var utryddelsen av jøder i Ungarn og annekterte områder under andre verdenskrig. Det tyske regimet drepte, med velvillig hjelp fra det ungarske statsapparatet, over av innbyggerne i selve Ungarn, og i områder Ungarn hadde annektert fra nabolandene. De fleste ble drept i Auschwitz i løpet av knapt to måneder sommeren 1944. Dette utgjorde omkring to tredjedeler av den jødiske befolkningen. I tillegg ble omkring sigøynere drept i krigens sluttfase, det utgjorde 30–50 % av sigøynerne i landet. Dette var den siste store drapsbølgen under holocaust og utenom Polen og Sovjetunionen hadde Ungarn flest døde under holocaust.
Den ungarske regjeringen, som var alliert med Tyskland, unnlot lenge å etterfølge tyske krav om å deportere sine jødiske borgere. Etter at tyske styrker 19. mars 1944 tok kontroll over Ungarn deporterte det ungarske regimet fra 15. mai til 8. juli 1944 totalt jøder til Auschwitz. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa, og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Internasjonalt press medvirket til at statslederen Miklós Horthy stanset deportasjonene 8. juli, noe som trolig reddet flere hundre tusen. I juli 1944 var det jøder stort sett bare i Budapest, og disse ble stuet sammen i små gettoer i sentrum av byen. Flere titusen jøder ble drept eller omkom både før og etter den store deportasjonen. Flere redningsaksjoner pågikk i 1944, blant annet regi av Raoul Wallenberg.
Av omkring som ble utsatt for forfølgelse, overlevde omkring . Nesten halvparten av de drepte var innbyggere av områder som før krigen tilhørte Tsjekkoslovakia (Karpato-Ruthenia og det sørlige Slovakia), Romania (deler av Transilvania) og Jugoslavia.
Unikt for holocaust i Ungarn er at det ble gjennomført to år etter de fleste andre steder i Europa og var den raskeste og mest systematiske deportasjonen under holocaust. Folkemordet ble satt i gang samtidig som det var klart at Tyskland ville tape krigen innen relativt kort tid og etter at holocaust var allment kjent internasjonalt. Deportasjonene pågikk mens sovjetiske styrker rykket vestover og nærmet seg Ungarns østlige grense. Det var massakrer på jøder og sigøynere etter at sovjetiske styrker hadde krysset grensen og var i ferd med å besette landet. De jødiske ungarernes ankomst til Auschwitz er det eneste som er dokumentert med foto.
Etter krigen ble de ungarske hovedmennene og flere politiske ledere dømt og henrettet. Horthy ble ikke tiltalt. Adolf Eichmann som organiserte deportasjonene på tysk side, ble dømt og henrettet i Israel etter 15 år på flukt. Under kommunistregimet etter krigen ble jødenes spesielle skjebne tonet ned. Statsminister Viktor Orbáns håndtering av historien om ungarske borgeres deltakelse i holocaust er omstridt.
Randolph Braham kalte holocaust i Ungarn for den most forvirrende delen av historien om holocaust: Hvordan kunne en stor del av det jødiske samfunnet ble utslettet på kort tid samtidig som det var klart at Tyskland ville bli nedkjempet og samtidig som holocaust var godt kjent hos de allierte og hos nøytrale aktører? I Polen pågikk holocaust i fire år mens i Ungarn ble det gjennomført på fire måneder. Vanlige ungarere deltok i plyndring av jødenes eiendeler og tok over butikker og boliger etter de drepte.Braham, R. L., & Hanebrink, P. (2020). The Holocaust in Hungary: A Critical Analysis. Holocaust and Genocide Studies, 34(1), 1-17.
Bakgrunn Jødenes situasjon thumb|Etnisk sammensetning av det nordlige Transilvania ved inngangen til krigen. thumb|Familien Grünbaum utenfor sin lille butikk. Tross antisemittismen i landet ble Ungarns jødiske borgere på 1800-tallet stadig mer assimilert. Etter «Ausgleich», Ungarns likestilling med Østerrike innenfor riket i 1867, nøt jødene godt av et liberalt regime. I Østerrike-Ungarn regnes 1867 som jødenes frigjøring og likestilling med andre borgere, og de etterfølgende tiårene som gullalderen for jødene i Ungarn. Jødene i det ungarske riket definerte seg selv som ungarere og var ungarske patrioter, for eksempel var jødiske ungarere sterkt overrepresentert blant hærens offiserer og mange jøder endret navn. Til gjengjeld sørget myndighetene for gode levevilkår for jødene og beskyttet dem mot antisemittisme.
En god del fattige jøder snakket fortsatt jiddisch og ble nedlatende omtalt som «østjøder» eller «galisere», ble til dels oppfattet som en trussel mot kristne madjarer, og ble mest utsatt for antisemittisme. I Karpato-Ruthenia og Transilvania var ortodoks jødedom (særlig hasidisk lære) utbredt, og assimileringen var klart mindre enn andre steder i riket. I disse provinsene bodde jødene i større grad på landsbygda. Byen Satu Mare, i Satu Mare fylke i Transilvania, hadde en stor jødisk befolkning og var et sentrum for hasidisk jødedom. I 1895 ble jødisk religion likestilt med kristendom som eneste land i Europa.
Jødene hadde historisk ikke anledning til å eie jord, mange jøder arbeidet derfor i handel, finans og frie yrker. I 1900 var 5 % av landets befolkning jødisk, mens innenfor handel og finans var over halvparten av arbeidstakerne jødiske. Halvparten av advokatene var jøder og ⅓ av legene. Det ungarske riket var utpreget multietnisk, og før første verdenskrig var etniske ungarere (madjarer) minoritet i over halvparten av fylkene. Ledende politikere håpet at «madjarisering» av jødene ville gjøre ungarere til flertall. I 1910 hadde 77 % av jødene ungarsk som morsmål. Til forskjell fra Polen og Romania var det ikke egne politiske partier for de jødiske borgerne. Den jødiske befolkningen i Budapest økte sterkt fra slutten av 1800-tallet og var i 1920 på over som utgjorde 23 % av byens innbyggere. Budapest var dermed den største jødiske byen i Europa uten Warszawa. Jødene bodde særlig på Pest-siden der de i sentrale strøk utgjorde rundt en tredjedel.
Antisemittisme og antijødisk politikk I 1930-årene var det anti-jødisk diskriminering og voldshandlinger flere steder i Øst-Europa. Ved fredsslutningen etter første verdenskrig ønsket Romania i utgangspunktet ikke å gi statsborgerskap til jødene i Transilvania. Jødene i Romania fikk fulle borgerretter i 1923. Fra rundt 1929 var det tiltagende antisemittisme i rumensk politikk og krav om å innskrenke jødenes rettigheter ble fremmet. De fleste jødene var svært fattige. Romania diskriminerte de jødiske innbyggerne fra midten av 1930-tallet blant annet ved lover som begrenset jøders yrkesvalg. Jødene i grenseområdene mot Ungarn ble særlig plaget fordi de ble forbundet med tidligere ungarsk herredømme over området. Jerngarden, en fascistisk bevegelsen, fikk en god del tilslutning til sitt krav om at jødene måtte fjernes fra påståtte maktposisjoner i samfunnet og deretter utvist fra landet. I Transilvania var 3,5 % av befolkningen jødisk og var kulturelt og språklig knyttet til Ungarn.Gilbert, Martin: The Dent Atlas of the Holocaust, Orion/Dent/Taylor & Francis, London.
Innenfor Ungarns grenser av 1930 bodde det jøder, og i 1941 innenfor de utvidede grensene.Rozett & Spector (2013) s. 14, 69-70 s.20 I alt var det ifølge myndighetene jøder i landet inkludert konvertitter som myndighetene i henhold til raselovene regnet som jøder.
+Jødisk befolkning i Ungarn og annekterte områder Antall personerMerknad Jøder totalt i 1941 etter raselovene Forskjellen på tallene for 1941 og 1944 skyldes i hovedsak at et stort antall jødiske menn var på tvangsarbeid i Ukraina og Serbia. Jøder innenfor grensene i 1941 Rozett & Spector (2013) s. 128-129Tall fra folketellingen. Jøder utgjorde 5 % av en befolkning på 14,7 millioner Kristne/konvertitter klassifisert som jøder ; Klassifisert som jøder i henhold til raselovene (per 1941)Jøder innenfor grensene av 1937 ; (per 1930)Ungarn innenfor grenser ifølge Trianon-traktatenI Karpato-Ruthenia ; Invadert og annektert i 1938-1939.Det sørlige Slovakia ; Tildelt i 1938I det nordlige Transilvania -; Området ble overtatt i 1940. Tall for før krigen. Jøder innenfor grensene i 1944 ifølge raselovene Forskjellen på tallene for 1941 og 1944 skyldes i hovedsak at et stort antall jødiske menn var på tvangsarbeid i Ukraina og Serbia. Det var - jødiske flyktninger fra nabolandene. I Budapest mars 1944 Inkludert i tallet for hele landet
Ungarns første antijødiske lov ble introdusert 22. september 1920 og inneholdt en såkalt numerus clausus som begrenset andelen jødiske studenter i høyere utdanning til den samme andelen som jødiske borgere i landet (6 %). Loven av 1920 innbefattet ikke en definisjon av hvem som skulle regnes som jødiske ungarere. Den offisielle begrunnelsen for begrensning var å korrigere for underrepresentasjon av madjarer. Loven av 1920 ble moderert i 1928 ved at de mest diskriminerende bestemmelsene ble tatt bort. Høyreekstremisten Gyula Gömbös argumenterte for at jødene ikke måtte få lykkes på noe område utover deres andel av befolkningen. I Gömbös' regjeringstid (1932–1936) ble det ikke innført nye anti-jødiske lover. På slutten av 1930-årene ble det i politisk debatt stadig sterkere krav om en juridisk løsning på «jødespørsmålet».
Den tiltagende antisemittismen på 1930-tallet skyldes blant annet påvirkning fra nazismen i Tyskland. De antijødiske tiltakene skulle blant annet kompensere for en forestilt økonomisk marginalisering av etniske ungarere og dessuten demme opp for mer radikale krav fra den høyreekstremistene. Antisemittismen førte til at sionisme ble mer populært i Transilvania der sionisme tidligere var ukjent. Blant etniske ungarere i Romania begynte dette etter hvert å bli utkikk etter syndebukker som kunne beskyldes for adskillelsen fra moderlandet. Jøder i Transilvania ble mistenkt for å spre kommunisme. På 1930-tallet ble klassisk antisemittisme tydeligere for eksempel i form av påstander om at jødene gjennomførte rituelle drap. Ungarske aviser i Transilvania krevde innføring av Ungarns antijødiske lover også i Transilvania. Jøder ble beskyldt for å fortrenge etniske ungarere fra den velstående middelklassen. Flertallet av etniske ungarere var enige i at denne økonomiske uretten måtte korrigeres. Nasjonalistiske ungarere mente at jødene måtte overlate de gunstige posisjonene i økonomien til ungarere og dessuten gi fra seg verdiene som de urettmessig hadde tilegnet seg ved utnyttelse av kristne ungarere. Etniske ungarere så frem til at de igjen kunne slutte seg til moderlandet etter at Ungarns revisjonistiske utenrikspolitikk førte frem.
Jødenes borgerrettigheter ble gradvis innskrenket fra 1938 ved innføringen av jødefiendtlige lover etter mønster av de tyske Nürnberglovene av september 1935. Lov XV av 28. mai 1938 bestemte at andelen jøder i pressen, de frie yrkene, finanssektoren og storindustri skulle begrenses til 20 %. Loven la til grunn at jøder var tilhengere av den israelittiske religion uten nærmere definisjon. Personer som hadde konvertert til kristendommen før 1. august 1919 var unntatt fra bestemmelsen. Krigsinvalider fra første verdenskrig var unntatt sammen med enker og barn av falne under krigen. De antijødiske lovene var stort sett ungarske initiativ og ikke resultat av tysk press.Cole, T. J. (1999). Constructing the'Jew', Writing the Holocaust: Hungary 1920-45. Patterns of prejudice, 33(3), 19-27. miniatyr|Synagogen i Szeged, reist 1907 i «madjarisk» stil.