Prosessfullmektig er et ord som anvendes om en som er fullmektig for en av partene i en rettssak, for saksøker eller saksøkte. De norske reglene om prosessfullmektig i sivile saker står i tvisteloven. Disse reglene gjelder i praksis også i private straffesaker.
Advokater, advokatfullmektiger og jurister kan være prosessfullmektig. «En av partenes nærmeste kan være prosessfullmektig» hvis hen er skikket til det. Utover dette kan retten «tillate at en annen skikket myndig person opptrer som prosessfullmektig.»«Tvisteloven § 3-3 (4) første punktum». Lovdata
Oppdraget er personlig. Det betyr at et advokatkontor ikke kan være prosessfullmektig.«NOU 2001:32» s. 670. Regjeringen Av samme grunn kan fagforeninger og lignende organisasjoner formelt sett ikke være prosessfullmektig. De kan imidlertid opptre som rettslig medhjelper eller som saksøker (for en av partene).«Tvisteloven § 1-4 (1)». Lovdata Utenfor retten kan de opptre som fullmektig i alle sammenhenger.«Forvaltningsloven § 12 (2) første punktum». Lovdata
Advokater behøver vanligvis ikke å dokumentere fullmakten. Det samme gjelder når en advokat opptrer som fullmektig på andre områder for sin klient. Alle andre må dokumentere prosessfullmakten.«Tvisteloven § 3-4 (2) andre punktum». Lovdata
Advokatlovutvalget foreslo å gi alle jurister en generell adgang til å være prosessfullmektig i sivile saker og ved saker i forliksrådet, mens departementet gikk inn for å videreføre dagens ordning med at jurister som ikke er advokater på generelt grunnlag kan være prosessfullmektig i forliksrådet og kan være prosessfullmektig ved domstolene med rettens tillatelse i den enkelte sak.
Referanser
Litteratur
NOU 2001:32 Bind B, del 3, kapittel 3 Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere (side 664 flg.) Oslo: Regjeringen Nordén, Dag Bugge (2007) Tvistelovbrev nr. 4 – Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere . Oslo: Domstoladministrasjonen.
Eksterne lenker Domstol.no om prosessfullmektig.
Kategori:Prosessrett Kategori:Juridisk terminologi