Juan Evo Morales Ayma (født 1959)«Evo Morales», Munzinger Online/Personen - Internationales Biographisches Archiv. Lest 13. november 2019. er en boliviansk politiker som var landets president fra 2006 til 2019, noe som gjorde han til den lengstsittende president i Bolivias historie. Han tilhører aymarafolket og var Bolivias første president med urfolksbakgrunn.
Liv og virke Bakgrunn Morales tilhører aymarafolket. Han var sønn av en småbonde og vokste opp i fattige kår. Fire av de seks søsknene hans døde som småbarn. Familien flyttet fra stedet der Morales ble født på jakt etter bedre levekår, og etter en periode i departementet La Paz endte familien i 1980 opp i Bolivias tropiske lavland.
Politisk engasjement Morales er tidligere bonde og fagforeningsleder og gikk inn i politikken etter sterke uroligheter i Bolivia rundt kontrollen over landets ressurser. Hans første politiske engasjement var som leder for en forening for kokadyrkere.
I 1998 ble han leder for det politiske partiet Movimiento al Socialismo (MAS).
Morales regner Venezuelas tidligere president Hugo Chávez og Cubas tidligere president Fidel Castro som sine ideologiske forbilder.Latin America 2015–2016, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield Publishers, 2015, s. 76. Sitat: «…his ideological heroes, Castro and Chávez.»
President Ved presidentvalget i Bolivia i 2002 fikk Morales 20,94 % av stemmene og ble dermed nummer to etter vinneren Gonzalo Sánchez de Lozada som fikk 22,46 %. Siden ingen kandidat fikk flertall, ble valget avgjort av Nasjonalkongressen som valgte Lozada til president med 84 stemmer mot 43 for Morales.
Ved presidentvalget den 19. desember 2005 vant Morales over motkandidaten Jorge Quiroga, med 53,74 % av stemmene.
Den 22. januar 2006 ble Morales innsatt som Bolivias president i den administrative hovedstaden La Paz. Morales ble landets første president med urfolksbakgrunn. Under innsettelsesseremonien gjentok Morales at han ville bringe landets gassressurser tilbake på bolivianske hender.
Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia sine olje- og gassfelt. Nasjonaliseringen eksproprierte ikke feltene til utenlandske selskap, men påla selskapene å forhandle nye kontrakter som innebar at de måtte gå inn i nye selskaper der det bolivianske statsselskapet Yacimientos Petrolíferos Fiscales Bolivianos (YPFB) var majoritetseier og med vesentlig høyere beskatning.
Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20 000 kvadratkilometer land skulle overføres til fattige urfolk. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200 000 km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. Den 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30 000 km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.
Morales ble gjenvalgt som president ved presidentvalgene i 2009 og 2014.Evo Morales re-elected president with over 60% according to exit polls . lainfo.es (13. oktober 2014)
I sin tredje valgperiode ønsket Morales å endre grunnloven slik at han kunne velges til en fjerde periode. En folkeavstemning om dette fikk ikke flertall, men grunnlovsdomstolen avviste dette resultatet, og Morales stilte til valg igjen i 2019.Evo Morales håper på gjenvalg i Bolivia . Sunnmørsposten. Besøkt 22. oktober 2020.
Avgang Den 10. november 2019 kunngjorde Morales sin avgang som president med den begrunnelsen at han hadde mistet støtten blant landets militære og politi etter mistanker om fusk under opptellingen av stemmer ved valget i oktober fra blant annet internasjonale observatører fra OAS. Han uttalte også at det forelå en arrestordre på ham, noe politiet avviste. Morales hadde da allerede sagt at presidentvalget skulle avvikles på nytt.
Presidentens avgang etterlot Bolivia i et maktvakuum ettersom de neste på listen til å overta, visepresident Álvaro García Linera og Senatets president, også trakk seg. Senatsmedlem Jeanine Áñez overtok som midlertidig president.Aftenposten, 16. november 2019, side 11.
Det var umiddelbart etter avgangen ikke kjent hvor Morales befant seg. Han ble tilbudt politisk asyl i Mexico. Mexicanske myndigheter sendte et fly som brakte Morales i eksil og den 12. november 2019 ankom han Mexico. I desember 2019 dro Morales videre til Argentina.Evo Morales Lands in Argentina, Where He Will Be Granted Refugee Status. The New York Times. Besøkt 22. oktober 2020.
Morales uttalte at han ikke planla å stille til gjenvalg, og begrunnet det med at han ikke ønsket å øke konfliktnivået i Bolivia ytterligere. Morales vendte tilbake til Bolivia etter at Luis Arce var innsatt som president i november 2020.
Referanser
Eksterne lenker
Evo Morales hjemmeside (flere språk) Movimiento al Socialismo Bolivia (MAS) hjemmeside (spansk) Valgkampside for Movimiento al Socialismo Bolivia (MAS) (spansk) BBC:"Bolivia head starts land handout" (engelsk)
Kategori:Bolivianske presidenter Kategori:Personer fra departementet Oruro