thumb|upright=1.1|Jakt på en glyptodon, et forhistorisk beltedyr. Maleri av Heinrich Harder, ca. 1920. thumb|upright=1.1|Paleolittisk bergkunst i Altamiragrotten i nordlige Spania.
Paleolitikum eller paleolittisk tid, også kalt eldre steinalder (fra gresk παλαιός paleos, «gammel» og λίθος lithos, «stein»),paleolitikum, NAOB regnes som den første perioden i steinalderen og er en periode i menneskets forhistorie som utmerker seg ved den opprinnelige utviklingen av steinredskaper, og som representerer nesten hele perioden med menneskelig forhistorisk teknologi.Christian, David (2014): Big History: Between Nothing and Everything. New York: McGraw Hill Education; s. 93. Det strekker seg fra den tidligste kjente bruken av steinverktøy av homininer for rundt 3,3 millioner år siden, til slutten av Pleistocen. Toth, Nicholas; Schick, Kathy (2007): «21 Overview of Paleolithic Archeology», Henke, H. C. Winfried; Hardt, Thorolf; Tatersall, Ian, red.: Handbook of Paleoanthropology. Bind 3. Berlin; Heidelberg; New York: Springer. doi:10.1007/978-3-540-33761-4_64. ISBN 978-3-540-32474-4; s. 1943–1963.
Paleolittisk tid i Europa gikk forut mesolittisk tid, selv om datoen for overgangen varierer geografisk med flere tusen år. I løpet av paleolittisk tidsalder grupperte homininer seg i små samfunn som gruppe og livnærte seg ved å samle planter, fiske og jakte eller fange ville dyr. McClellan (2006): Science and Technology in World History: An Introduction. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8360-6; s. 6–12. Paleolittisk tidsalder er preget av bruk av steinredskaper som ble framstilt ved knakking (slå avslag fra stein),«En dag i steinalderen» (PDF), Kulturhistorisk museum, UiO selv om mennesker på den tiden også brukte tre- og beinverktøy. Andre organiske varer ble tilpasset for bruk som verktøy, som lær og vegetabilske fibre; på grunn av rask nedbrytning har disse imidlertid ikke overlevd i særlig grad.
For rundt 50 000 år siden skjedde en markant økning i mangfoldet av gjenstander. I Afrika vises gjenstander av bein og den første kunstuttrykket i arkeologisk historie. Det første beviset på menneskelig fiske er også notert, fra gjenstander på steder som Blombos-grotten i Sør-Afrika. Arkeologer klassifiserer gjenstander fra de siste 50 000 årene i mange forskjellige kategorier ved spesialisert verktøy, for eksempel prosjektilpunkter (pil- og spydspisser), verktøy for gravering, skarpe knivblader og verktøy for boring og gjennomhulling.
Menneskeheten utviklet seg gradvis fra tidlige medlemmer av menneskeslekten (Homo) – slik som Homo habilis, som brukte enkle steinredskaper – til anatomisk moderne mennesker så vel som atferdsmessige moderne mennesker ved siste eller øvre paleolittisk tid. I løpet av slutten av paleolittisk tid, nærmere bestemt mellom- eller øvre paleolittisk tid, begynte mennesker å framstille de første kunstverkene og engasjere seg i religiøs eller åndelig oppførsel som begravelse og ritualer.Lieberman, Philip (1991): Uniquely Human. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. ISBN 978-0-674-92183-2; s. 12-15, 164.Kusimba, Sibel (2003): African Foragers: Environment, Technology, Interactions. Rowman Altamira. ISBN 978-0-7591-0154-8; s. 285.
Forholdene i paleolittisk tidsalder gikk gjennom istid og mellomistider der klimaet periodisk svingte mellom varme og kjølige temperaturer. Arkeologiske og genetiske data tyder på at kildepopulasjonene til paleolittiske mennesker overlevde i tynt skogkledde områder og spredte seg gjennom områder med høy primærproduktivitet mens de unngikk tett skogdekke.Gavashelishvili, A.; Tarkhnishvili, D. (2016): «Biomes and human distribution during the last ice age», Global Ecology and Biogeography. 25 (5), doi:10.1111/geb.12437; s. 563–574 I moderne arkeologisk forskning, hvor vektleggingen av klimatiske variasjoner er mer framtredende enn tidligere vektlegging på kulturelle typer og perioder, markeres et viktig skille i perioden mellom istiden (pleistocen) og varmeperioden (holocen). I sistnevnte, hvor jordbruket er den fremste kulturelle skillelinjen og yngre dryas er den klimatisk.
Ved ca. 50 000 – ca. 40 000 f.Kr. satte de første menneskene satte sine føtter i Australia. Ved ca. 45 000 f.Kr. levde mennesker på 61°N breddegrad i Europa.Hoffecker, John F. (22. september 2009): «The spread of modern humans in Europe», Anthropology, PNAS, 106 (38): 16040-16045, DOI:10.1073/pnas.0903446106 Weinstock, John: Sami Prehistory Revisited: transactions, admixture and assimilation in the phylogeographic picture of Scandinavia, University of Texas. Ved rundt 30 000 f.Kr. ble Japan nådd, og innen ca. 27 000 f.Kr. var mennesker til stede i Sibir over polarsirkelen. Ved slutten av den øvre paleolittiske tidsalder hadde mennesker krysset Beringlandbrua og ekspandert over kontinentene i Amerika.Goebel, Ted; Waters, Michael R.; O'Rourke, Dennis H. (14. mars 2008): «The Late Pleistocene Dispersal of Modern Humans in the Americas» (PDF), Science. 319 (5869): 1497–502. Bibcode:2008Sci...319.1497G. doi:10.1126/science.1153569. ISSN 0036-8075. PMID 18339930. S2CID 36149744.Bennett, Matthew R.; Bustos, David et al (23. september 2021): «Evidence of humans in North America during the Last Glacial Maximum», Science. 373 (6562): 1528–1531. Bibcode:2021Sci...373.1528B. doi:10.1126/science.abg7586. ISSN 0036-8075. PMID [34554787 34554787]. S2CID 237616125.
Etymologi
Begrepet «paleolitisk» ble opprettet av arkeologen John Lubbock i 1865. Lubbock, John ( 2005): Kapittel 4, Pre-Historic Times, as Illustrated by Ancient Remains, and the Manners and Customs of Modern Savages. Williams and Norgate. ISBN 978-1421270395; s. 75. Norman, Jeremy M.: «John Lubbock's "Pre-Historic Times" is Published», History of Information Det stammer fra gresk: παλαιός, palaios, «gammel»; og λίθος, lithos, «stein», som betyr «gammel steinalder».«paleolithic (adj.)», Online Etymology Dictionary
Underepoker Den paleolittiske perioden er vanligvis delt inn i tre underperioder: Tidlig paleolitikum. Dette var perioden da hominidene tok i bruk håndøksen. Perioden varte fra omtrent 2,5 millioner til 120 000 år siden. Hominidene som levde i denne perioden var Homo erectus og Homo habilis. I Italia, ved Monte Poggiolo har det nylig blitt funnet tusenvis av håndlagde steiner som skal stamme fra denne perioden, rundt 800 000 år siden. Dette er bevis for at Europa allerede da var befolket av menneskearter. Mellom-paleolitikum. Dette var perioden fra rundt 300 000 år siden til 30 000 år siden. Mer avanserte redskaper ble da laget, for eksempel av bein, skinn og tre. Dette er tiden da neandertalene dominerte det europeiske kontinentet. Sen-paleolitikum. Denne perioden varte fra 30 000 til 10 000 år siden. Man antar at det i denne perioden begynte å utvikle seg et språk blant menneskene.
Innledning thumb|250px|left|Paleolitisk kunst fra grotten Apollo 11 i Namibia. Den paleolitiske perioden utmerker seg ved utviklingen av de første steinredskaper. Den dekker den aller største delen av menneskehetens historie, grovt regnet rundt 99% av menneskelig historieNicholas Toth & Kathy Schick (2007): Handbook of Paleoanthropology. Springer Berlin Heidelberg, 1963. ISBN 978-3-540-32474-4, og strekker seg fra 2,5 eller 2,6 millioner år sidenHenholdsvis «Stone Age» . Microsoft® Encarta® Online Encyclopedia 2007 © 1997-2007 Microsoft Corporation. Kathy Schick, B.A., M.A., Ph.D. & Nicholas Toth, B.A., M.A., Ph.D.; og Grolier Incorporated (1989): The Encyclopedia Americana. University of Michigan: Grolier Incorporated, 542. ISBN ISBN 0717201201. med introduksjonen av steinredskaper til introduksjonen av jordbruk og slutten på den den paleolitiske perioden en gang rundt 10 000 f.Kr.Handbook of Paleoanthropology, Encarta, The Encyclopedia Americana Fra paleolitikum kom mesolitikum, en mellomperiode inntil neolittisk tid avløste i vestlige Europa, og i områder ikke påvirket av istiden som med epipaleolitisk epoke, eksempelvis som i Afrika.Mesolithic Period. (2008). I Encyclopædia Britannica Online. Krever tilgang.
I løpet av den paleolitiske perioden grupperte menneskene seg sammen i små samfunn og livnærte seg ved å samle planter og jakte på ville dyr. Paleolitikum er karakterisert ved bruken av steinredskaper som ble konstruert ved å slå stykker av et steinemne til den hadde fått sin rette form i henhold til funksjon. På samme tid lagde man også redskaper av tre og bein. Andre organiske emner som ble tilpasset for redskaper var lær og plantefibrer, men på grunn av disses vesen og varighet er arkeologene i liten grad i stand til å avdekket disse. Bevarte gjenstander fra paleolitisk tid er faglig kjent som paleolitter. Menneskeheten utviklet seg gradvis fra de tidligste medlemmer av menneskeslekten Homo (hominider), som Homo habilis — som benyttet enkle steinredskaper — til de moderne mennesker, både anatomisk og i vesen, Homo sapiens sapiens, i løpet av denne lange tidsepoken.Microsoft® Encarta® I løpet av slutten av paleolitikum, spesielt mellom-paleolitikum og sen-paleolitikum, begynte menneskene framskape tidlige former kunst og bli engasjert i religiøs og åndelig oppførsel som begravelser og ritualer.henholdsvis Lieberman, Phillip (1991); Uniquely Human. ISBN 0674921836. Kusimba, Sibel (2003): African Foragers: Environment, Technology, Interactions. Rowman Altamira, 285. ISBN ISBN 075910154X. Klimaet i løpet av den paleolitiske perioden var preget av en rekke istider, hvor klimaet skiftet mellom varme og kalde perioder.
Menneskelig utvikling Se hovedartikkel, Menneskets evolusjon thumb|right|140px|Dette kraniet, av Homo heidelbergensis, en forgjenger fra paleolitikum til Homo neanderthalensis og muligens Homo sapiens, dateres til en gang mellom 500 000 til 400 000 f.Kr. Menneskelig utvikling er en del av den biologiske evolusjon angående fremkomsten av mennesker som en egen art. Det er et emne av en bred vitenskapelig forespørsel som søker å forstå og beskrive hvordan denne endringen og utviklingen skjedde. Studiet av menneskelig evolusjon består av mange vitenskapelige disipliner, mest fremtredende er biologisk antropologi, paleoantropologi, paleontologi, arkeologi, lingvistikk og genetikk. Begrepet menneske, i sammenhengen menneskelig evolusjon, viser til hominider, men studiet av menneskelig evolusjon omfatter vanligvis andre hominider som eksempelvis Australopithecus.
Menneskelig evolusjon i paleolitikum thumb|left|230px|Et nåværende syn på tidsmessig og geografisk spredning av menneskelignende befolkninger og arter. Andre fortolkninger kan atskille seg hovedsakelig i taksonomi (klassifikasjon) og geografisk spredning av menneskearter. Den evolusjonære historien til menneskeheten er sporet tilbake av paleoantropologer til mellom 5-7 millioner eller 8-10 millioner siden, altså før den paleolitiske perioden da vår nærmeste hominidiske forfedre avvek fra felles opphav til mennesker, sjimpanser, og bonoboer.Henholdsvis Dawkins, Richard (2004): The Ancestor's Tale, A Pilgrimage to the Dawn of Life. Boston: Garden City Publishing Co., Inc., side 673. Og J. A. J. Gowlet (September 2003): «What actually was the stone age diet?». Journal of environmental medicine 13: 143–147. doi:10.1080/13590840310001619338. Disse nærmenneskene, eller tidlige før-paleolitiske hominider (som Ardipithecus og Australopithecus), begynte å utvikle oppreist gange og gav opphav til de tidligste medlemer av menneskeslekten, Homo habilis, en gang rundt 2.6 millioner år siden. Også Homo habilis hadde beholdt en del tilpasninger til klatring samt tobeint gange. Et liv på bakken dukket ikke opp før Homo erectus/Homo ergaster.