thumb|En valkyrje snakker med en ravn, av Anthony Frederick Augustus Sandys, 1862. Haraldskvedet eller Haraldskvadet (norrønt: Haraldskvæði), er et gjenskapt hyllingsdikt til Harald Luva satt sammen av uavhengige dikt. Det er tilskrevet både Torbjørn Hornklove, Tjodolf fra Kvine og Audun illskælda.
Det antas at Luva og «Harald Luva» («Harald den lurvete») var tilnavn på Harald Hårfagre.Krag, Claus: «Harald 1. Hårfagre» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. oktober 2024 fra
Kvadet tidfestes til rundt år 900.<ref>Ármann Jakobsson: universitetet på Island: Haraldskvæði, the literary encyclopedia</ref> Finnur Jonsson: Haraldskvæði (Hrafnsmál), heimskringla.no Det er dermed ett av de eldste skaldekvadene vi kjenner.
Diktet er ett av flere som blir kalt Ravnemål (norrønt: Hrafnsmál) fordi en ravn er blant de talende. Titlene Haraldskvadet eller Ravnemål forekommer ikke i middelalderens tekster; dette er nyere titler.Ármann Jakobsson: universitetet på Island: Haraldskvæði, the literary encyclopedia]</ref> Delen om slaget i Hafrsfjord omtales også som Hafrsfjordkvadet og skildrer sjøslaget. Andre deler beskriver livet i kongens krets. Det inneholder flere historiske og kulturhistoriske opplysninger.
Kilder Haraldskvedet slik vi kjenner det i dag, er satt sammen av Finnur Jonsson i bokverket Norsk-islandsk skjaldedigtning og består av 23 strofer funnet i ulike håndskrifter.
De viktigste kildene er:Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220. Fagrskinna som inneholder strofe 1-6 og 15-23 – i alt 15 strofer som tilskrives Torbjørn Hornklove. Fagrskinna inneholder videre strofe 7-11 som tilskrives Tjodolf fra Kvine. Snorre Sturlason gjenforteller strofe 6-11 og strofe 14 i Heimskringla, som tilskrives Torbjørn Hornklove. Snorre Sturlason gjenforteller strofe 11 og 12 i Den yngre Edda som tilskrives Tjodolf fra Kvine. Strofe 13 og 14 gjenfortelles i Flatøybok som tilskrives Tjodolv den kvinværske. Strofe 21 gjenfortelles i Flatøybok og tilskrives Audunn illskælda.
De fleste kildene tilskriver Tjodolv fra Kvine strofene 7–14. Det tyder på at de kommer fra et annet dikt enn de øvrige. Strofene (7–12), som handler om slaget i Hafrsfjord, synes å ha vært diktet like etter slaget, mens de andre skildrer livet i kongens krets.
Ingen av sagaforfatterne ser ut til å kjenne til alle strofene, og de fleste synes ikke å ha ment at de stammet fra det samme diktet.Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed», Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), s. 220-21
Verseformer og omskrivinger Diktet er for det meste komponert i versemålet Dróttkvætt.
Haraldskvedet kombinerer trekk fra eddadiktningen med den kunstferdige språkbehandlingen som karakteriserer skaldediktningen. Som andre skaldedikt er teksten svært rik på kjenninger (poetiske omskrivninger) og billedlige uttrykk. Et typisk eksempel er kjenningen «Frøys lek» for «kamp», hvor den fredsommelige fruktbarhetsguden Frøys «lek» ironisk betegner krigersk aktivitet.
Oppbyggingen i tre deler Haraldskvedet kan deles i tre deler: I del 1 ber dikteren om taushet som i Voluspå, og dernest blir valkyrja og ravnen presenterte. Resten av diktet er formet som en dialog mellom disse to, hvor valkyrien spør og ravnen svarer. Del 2 handler om slaget i Hafrsfjord. Her blir kampviljen og motet til hovedpersonen rost, mens motstanderne blir skildret med ironi og hån. I del 3 spør valkyrien om forholdene ved hirden til Harald, som så blir skildret i rosende ordelag, men også kritisk og med ironi.
Noen deler kvadet i fire deler.
Jón Helgason uttrykte tvil om at kvadet var bevart uendret i muntlig tradisjon gjennom tre århundrer.Jón Helgason: Haraldskvæði, Tímarit Máls og Menningar (1946), side 131 - https://timarit.is/page/6272873?iabr=on#page/n21/mode/2up
De 23 versene i Haraldskvedet Tekstene i Fagrskinna og Heimskringla er nesten identiske, og har nok et felles skriftlig kildegrunnlag. Oversetterne tolker tekstene litt forskjellig. Det er særlig vers 11 som er vanskelig. å oversette direkte. De aktuelle strofene er i oversettelser:Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, kapittel 18, side 48f Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva. Finnur Jonssons rekonstruksjon på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1). Hallvard Magerøy: Den norrøne litteraturen. 6 : Dikt og prosa, 1963 - https://www.nb.no/items/72c5ae69c02bac3bcc35b311622dbc76?page=17&searchText=haraldskvedet. Denne oversetter vers 12. Eldbjørg Haug: Utstein kloster - og Klosterøys historie, 2005, side 53. Engelsk oversettelse: R. D. Fulk 2012, ‘ Þorbjǫrn hornklofi, Haraldskvæði (Hrafnsmál)’ in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, p. 91. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1436> (accessed 15 August 2025) Bokmålsoversettelsen bygger delvis på ideene som framkommer i Arne Kvitrud: Erlingflokkr – oversettelser av skaldekvad med bruk av Claude KI, Stavanger 5.5.2025 - https://kvitrud.no/2025-05-04%20Erlingflokkr%20%E2%80%93%20oversettelser%20av%20vers%20med%20bruk%20av%20KI.pdf
1. Lytt, krigere! Jeg skal fortelle om kong Harald den rike og hans våpenbragder. Jeg vil gjengi det jeg hørte fra en lys, langhåret jomfru som snakket med en ravn.Hlýði hringberendr, meðan frá Haraldi, segik odda íþróttir, enum afarauðga; frá mǫ́lum munk segja, þeims ek mey heyrða, hvíta, haddbjarta, es við hrafn dœmði. Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Sværdbærerne lytte til, medens jeg om Harald, den hovedrige, fortæller oddenes idrætter; jeg vil meddele de ord, jeg hørte af en mø, lys og hvidhåret, som talte med en ravn. R. D. Fulk oversetter som: Let sword-bearers [WARRIORS] listen, while I recount feats of weapon-points concerning Haraldr the exceedingly wealthy. I shall recount the words that I heard a white, bright-haired girl [utter] when she spoke with a raven. Dette er åpningsstrofen, hvor skalden presenterer seg og setter scenen. "Ringbærere" (hringberendr) refererer til krigere som bærer gullringer som belønning fra kongen. Den "hvite, hårkledde jomfruen" (hvíta, haddbjarta) er en valkyrje som fører dialog med en ravn om Harald bedrifter.
2. Valkyrien virket klok, mennene viste ingen interesse eller reaksjon overfor henne, selv om hun var så vakker å se på - hun som kunne fuglespråket. Hun hilste på ravnen som hadde glødende øyne og hvit hals, Hymirs skallekløyver, som satt på klippekanten.Vitr þóttisk valkyrja, verar né óru þekkir svá enni fránleitu, es foglsrǫdd kunni; kvaddi en glæhvarma ok en kverkhvíta Hymis hausrofa, es sat á horni vinbjarga. Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Vis mente valkyrjen at være, som forstod fuglestemme; mænd (ægtemænd) var hende, den hvasöjede, ikke kære; hun med de lyse öjenhår og den hvide hals hilste ravnen, som sad på eng-klippernes pynt. R. D. Fulk oversetter som: The valkyrie thought herself wise; men were not pleasing to the aggressive maid, who understood the voice of the bird. The white-throated and the bright-eyelashed one greeted the skull-picker of Hymir <giant> [RAVEN], which sat on the edge of a cliff. Hymis hausrofa er en kjenning for ravnen. Hymir var jotunen Hyme, og "skallekløyver" er ravnens evne til å hakke hull i skaller for å spise hjerner.
3. Hva feiler dere, ravner? Hvor kommer dere fra med blodige nebb så tidlig på dagen? Kjøtt henger i klørne, dødslukt strømmer fra gapene; jeg tror dere i natt var der hvor dere visste det lå lik. Hvat es yðr hrafnar? Hvaðan eruð ér komnir, með dreyrgu nefi, at degi ǫndverðum? hold loðir yðr í klóm, hræs þefr gengr ór munni, nær hykk í nǫ́tt bjogguð, því's vissuð nái liggja. Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Hvor står det til med eder, ravne?, hvorfra er I komne så tidlig på dagen med blodigt næb?; kødtrævler hænger i eders klør, liglugt står ud af eders næb; I har nok i nat været tilstede der, hvor I vidste lig ligge. R. D. Fulk oversetter som: What is the matter with you, ravens? From where have you come with gory beaks at break of day? Flesh hangs from your claws; the stench of carrion comes from your mouths; I think you lodged last night near where you knew corpses were lying.
4. Da rettet ravnen seg opp og tørket nebbet, ørnens edsbror, og tenkte på svaret: Harald har vi fulgt, Halfdans sønn, den unge ættlingen, siden vi kom ut av egget. Hreyfðisk enn hǫsfjaðri, ok of hyrnu þerði, arnar eiðbróðir, ok at andsvǫrum hugði: Haraldi vér fylgðum, syni Halfdanar, ungum ynglingi, síðan ór eggi kómum. Finnur Jónsson oversatte verset til dansk som - https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1) : Den mørkfjærede bevægede sig og törrede sit næb, örnens fostbroder, og tænkte på svar: Harald, Halfdans sön, den unge Yngve-ætling, har vi fulgt, fra vi krøb ud af ægget. R. D. Fulk oversetter som: The grey-feathered sworn-brother of the eagle [RAVEN] gloated and wiped its bill, and gave thought to an answer: ‘We have followed Haraldr son of Hálfdan, the young king, since we emerged from the egg. Ørnens edsbror er en omskriving for ravnen - begge er åtselfugler.