Se Systematisk inndeling
Stenostola er en slekt av biller som tilhører den artsrike underfamilien Lamiinae i familien trebukker (Cerambycidae).
Utseende Middelsstore (de nordiske artene er 9-14 millimeter), sylindriske, mørke trebukker med avdempet, mørk, metallisk glans. Hode og pronotum er omtrent like brede, dekkvingene litt bredere. Antennene er omtrent så lange som kroppen, ganske tynne. Pronotum er sylindrisk uten pigger på sidene. Dekkvingene er parallellsidige med markerte "skuldre". Kroppen er fint hårete.
Levevis Larvene lever i døde grener av løvtrær. De voksne besøker gjerne blomster.
Utbredelse Slekten er utbredt i den palearktiske sone.
Systematisk inndeling
Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga) Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802 Underfamilien vedbukker, Lamiinae Latreille, 1825 Stammen Saperdini Mulsant, 1839 Slekten Stenostola Dejean, 1835 - 12 arter, i Norge: Stenostola alboscutellata Kraatz, 1862 Stenostola anomala Bates, 1884 Stenostola argyrosticta Bates, 1884 Stenostola atra Gressitt, 1951 Stenostola basisuturalis Gressitt, 1935 Stenostola callosicollis Breuning, 1943 Stenostola dubia (Laicharting, 1784) - finnes i Norge Stenostola ferrea (Schrank, 1776) - finnes i Norge Stenostola impustulata (Motschulsky, 1860) Stenostola ivanovi Damilevsky, 2014 Stenostola lineata Gressitt, 1951 Stenostola minamii (Makihara, 1984) Stenostola nigerrima (Breuning, 1947) Stenostola niponensis Pic, 1901 Stenostola pallida Gressitt, 1951 Stenostola trivittata Breuning, 1947 Stenostola unicolor Kono, 1933
Kilder Danilevsky, M.L. 2006. Systematic List of Longicorn Beetles (Coleoptera, Cerambycoidea) of Europe. Liste over slektene
Eksterne lenker
Hoskovec, M. og Rezek, M. Cerambycidae. Longicorn Beetles of the West Palaearctic Region. Stort fotogalleri med bilder av ca. 600 arter.
Kategori:Lamiinae Kategori:Biller formelt beskrevet i 1835 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean