Mahāvairocana Tantra eller Mahāvairocanasūtraen (tradisjonell kinesisk: 大毘盧遮那成佛神變加持經; pinyin: dà pílúzhēnà chéngfó shénbiàn jiāchí jīng, også kjent som 大日经 da ri jing), er en hellig tekst innenfor retningen vajrayana. I tibetansk buddhisme er den klassifisert som en charyā tantra. Innenfor Shingon-skolen i japansk buddhisme er den en av to sentrale tekster (den andre er vajraśekharasūtraen). Teksten er også viktig innenfor den japanske skolen Tendai.
Teksten Opphavsted og alder thumb|upright|Krokus av safran (Crocus sativus) Mahāvairocana Tantra er den eldste kjente omfattende manual i tantrisk buddhisme. Den ble trolig komponert på midten av 600-tallet e.Kr., og mest sannsynlig i det nordøstlige India ved universitetet i Nālandā. Flere av de personer som er involvert i overføringen av teksten, har oppholdt seg i Nālandā, deriblant Buddhaguhya og Śubhakarasiṃha. Den sistnevnte deltok i oversettelsen av teksten til kinesisk.
Det er likevel ingen grunn til å tro at de eller den som skrev Mahāvairocana Tantra satt i bakrommet på universitetet i Nālandā. Det må forutsettes at opphavsmannen ikke en gang var en buddhistisk munk. Teksten er skrevet for lekfolk, og opphavsmannen kan ha vært en velutdannet lekmann. Det er også grunn til å anta at opphavspersonen engasjerte seg i meditasjon og oppholdt seg tilbaketrukket i fjerne områder av skogene og fjellene for å utøve sin praksis.
Beskrivelsen av planter og trær, som forekommer i Mahāvairocana Tantra, stemmer også overens med de som er funnet i regionen som omgir Nālandā i det nordøstlige India. Slutten av kapittel 2 (bokrull 2) omtaler blant annet blålusern (medicago sativa), sandeltre, costus, safran, agartre, harpiks, kamfer, hvitt sandaltre og gummi. Selv om enkelteksemplarer av disse er funnet i flere regioner, er det bare i den lave høyden på nedre skråningen av det østlige Himalaya at de finnes samlet.
Den kinesiske versjonen Den kinesiske versjonen har tittelen 大毘盧遮那成佛神變加持經 (tradisjonell kinesisk) eller dà pílúzhēnà chéngfó shénbiàn jiāchí jīng (pinyin). Den kalles også 大毘盧遮那經 (dà pílúzhēnà jīng), 毘盧遮那成佛經 (pílúzhēnà chéngfó jīng) eller 大日經 (dàrì jīng). Teksten ble oversatt av Śubhakarasiṃha (善無畏, 637–735) med assistanse fra Yìxíng (一行禅師, 683–727) i året 724 e.Kr. Oversettelsen fant sted i Dàfúxiān klosteret (大福先寺) i Luoyang, på det daværende tidspunktet kalt Dōng-dōu (東都), i det 13. året av Kāi Yuán (開元) under Tangdynastiet. thumb|upright|Maleri av Śubhakarasiṃha fra Kamakuraperioden i Japan Oversettelsen er omtalt i 874c:1 av katalogen Zhēn yuán xīn dìng shì jīng mù lù (貞元新定釋經目録) som ble nedtegnet i året 800.
Oversettelsen var basert på et manuskript som ble sendt til Kina omkring 30 år tidligere av den kinesiske munken Wúxíng (無行), som døde i India i 674 e.Kr. Sannsynligvis stammet dette manuskriptet fra tiden mellom 615 e.Kr. og 650 e.Kr. Dette manuskriptet hadde de funnet i Hua-yan tempelet i Chang’an.
Śubhakarasiṃha hevdet at hans kinesiske oversettelse var en laghutantra eller et utdrag (lüèběn, 略本) fra en enorm opprinnelig versjon på sanskrit; originalen skal ha bestått av en mūlatantra eller «detaljert tekst» (廣本, guǎngběn) på 100 000 vers.
Oversettelsen bestod av 7 bokruller eller chüan. Den inneholder 31 kapitler i de 6 første bokrullene. Den 7. bokrullen inneholder 5 tilleggskapitler.
Den kinesiske teksten befinner seg i seksjon 10 (密教部, mikkyō-bu) av Taishō Tripiṭaka, bind 18, tekst nr 848.
I den xylografiske utgaven av Tripiṭaka Koreana fra 1236 til 1251 som oppbevares i tempelet Haeinsa (해인사), er den i bind 407 (chüan 1-5) og 408 (chüan 6-7), etui 染 (196), som ble gravert 1242-1243. I bokformen av Tripiṭaka Koreana – Koryo-dae-jang-kyong (KJDK), som er det fotografiske nytrykk av Haeinsa-xylografene, befinner den seg i bind 13, side 863-926, som tekst nr 427 (K427).
I Han'gul taejanggyong kanhaeng mongnok (HDJK), utgitt av Dongguk University (1976), er den i bind 78, som tekst nr 817. I katalogen Bussho kaisetsu daijiten (佛書解説大辭典) av Gemmyo Ono (小野玄妙, 1883–1939) er den omtalt i bind 7, side 446d.
I Zhōnghuá dàzángjīng (中華大藏經) er den i bind 23, tekst nr 458, og den opptar sidene 570-650. I katalogen til Nanjiō Bunyiū (1849–1927) fra 1883 er den tekst nr 530. Teksten er fraværende i Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經) eller 卍.
Kapitlene Nedenfor vises kapitler og sidetall i Taishō Tripiṭaka som korresponderer med hver av de syv bokrullene.
BokrullKapittelTittelSidetall i Taishō11入眞言門住心品rù zhēn yán mén zhù xīn pǐnSinnets stasjoner når du går inn i mantraets inngangpsort01a01(00) - 04a09(07)2入漫茶羅具縁眞言品rù màn chá luó jù yuán zhēn yán pǐnDet fulle antrekk og mantraer for å komme inn i maṇḍalaet04a10(00) - 09a25(00)22(fortsettelse av kapittel 2)09b01(00) - 13b03(00)3息障品xī zhàng pǐnKvelning av hindringer13b04(00) - 14a03(00)4普通眞言藏品pǔ tōng zhēn yán cáng pǐnEt skattkammer av mantraer i vanlig bruk14a04(00) - 17b09(00)35世間成就品shì jiān chéng jiù pǐnDagligdagse prestasjoner17b10(00) - 17c20(00)6悉地出現品xī dì chū xiàn pǐnManifestasjonen av siddhi17c21(00) - 21c12(00)7成就悉地品chéng jiù xī dì pǐnUtførelsen av siddhi21c13(00) - 22b04(00)8轉字輪漫茶羅行品zhuàn zì lún màn chá luó xíng pǐnMaṇḍalaøvelser for det roterende bokstavhjulet22b05(00) - 24a21(00)49密印品mì yìn pǐnMystiske segl24a22(00) - 30a24(00)510字輪品zì lún pǐnHjulet av bokstaver30b01(00) - 30c22(05)11秘密漫茶羅品mì mì màn chá luó pǐnDet hemmelige maṇḍala30c23(00) - 36a17(00)12入秘密漫茶羅法品rù mì mì màn chá luó fǎ pǐnRitualet for entringen av det hemmelige maṇḍala36a18(00) - 36b06(00)13入秘密漫茶羅位品rù mì mì màn chá luó wèi pǐnEntring av stasjonen for det hemmelige mandala36b07(00) - 36c26(00)14秘密入印品mì mì rù yìn pǐnDe åtte hemmelige segl36c27(00) - 37b17(03)15持明禁戒品chí míng jìn jiè pǐnForskrifter om forbud om å resitere vidyāer37b18(00) - 38a15(00)16阿闍梨眞實智品ā shé lí zhēn shí zhì pǐnDen sanne kunnskapen til ācārya38a16(00) - 38c05(00)17布字品bù zì pǐnTildelingen av bokstavene38c06(00) - 38c22(00)618受方便學處品shòu fāng biàn xué chù pǐnÅ motta treningens nøkler med kyndige midler39a01(00) - 40a20(00)19説百字生品shuō bǎi zì shēng pǐnFremvisning av de hundre bokstavers oppstandelse40a21(00) - 40b09(00)20百字果相應品bǎi zì guǒ xiāng yìng pǐnInterkorrespondanse med fruktene av de hundre bokstaver40b10(00) - 40c04(00)21百字位成品bǎi zì wèi chéng pǐnGjennomføringen av stasjonen til de hundre bokstaver40c05(00) - 41a27(03)22百字成就持誦品bǎi zì chéng jiù chí sòng pǐnResitasjon for gjennomføring av de hundre bokstaver41a28(00) - 41c27(00)23百字眞言法品bǎi zì zhēn yán fǎ pǐnMantrametoden for de hundre bokstaver41c28(00) - 42a14(00)24説菩提性品shuō pú tí xìng pǐnFremvisning av naturen til bodhi42a15(00) - 42b04(00)25三三昧耶品sān sānmèi yē pǐnDe tre former for samaya42b05(00) - T42c04(01)26説如來品shuō rú lái pǐnFremvisning av “Tathāgata”42c05(00) - 42c24(00)27世出世護摩品shì chū shì hù mó pǐnDe mundane og supermundane homa ritualer42c25(00) - 44a08(00)28説本尊三昧品shuō běn zūn sānmèi pǐnFremvisning av gudenes samādhi44a09(00) - 44a25(00)29説無相三昧品shuō wú xiàng sānmèi pǐnFremvisning av samādhi uten karakteristikker44a26(00) - 44b18(03)30世出世持誦品shì chū shì chí sòng pǐnMundan og supermundan resitasjon44b19(00) - 44c04(00)31囑累品zhǔ lèi pǐnBetroelsen44c05(00) - 44c27(00)71供養次弟法中眞言行學處品gōng yǎng cì dì fǎ zhōng zhēn yán xíng xué chù pǐnKoden for opplæring for mantrapraksis blant de prosessuelle regler for tilbedelse45a01(00) - 46a06(00)2増益守護清淨行品zēng yì shǒu hù qīng jìng xíng pǐnØkning og vakthold av ren oppførsel46a07(00) - 47c16(00)3供養儀式品gōng yǎng yí shì pǐnTilbedelsesritualet47c17(00) - 51b01(00)4持誦法則品chí sòng fǎ zé pǐnReglene for resitasjon51b02(00) - 53a23(00)5眞言事業品zhēn yán shì yè pǐnMantragjerninger53a24(00) - 55a04(00)
Indiske, kinesiske, koreanske og japanske kommentarer Det finnes en kinesisk oversettelse av en indisk kommentar av Bhadrānandana. Oversetteren var Vajrabodhi (671–741), og oversettelsen var i en bokrull. Den bærer tittelen Dà pílúzhēnà fóshuō yàolüè niànsòng jīng (大毘盧遮那佛說要略念誦經), eller «forkortet sūtra for resitasjon forklart av Buddha Mahāvairocana». Den kalles også yào lüè niàn sòng jīng (要略念誦經) eller «den forkortede sūtra for resitasjon». Den er tekst nr 849 i bind 18 av Taishō Tripiṭaka, og følger umiddelbart etter Mahavairocana Tantra. Kommentaren til Bhadrānandana er også oversatt til tibetansk, og er omtalt i et avsnitt nedenfor.
En translitterasjon av enkelte vers i denne kommentaren (T 852.18.114a2–23) er inkludert i Gembōki (玄法軌), en kinesisk rituell tekst av Fǎquán (法全). Fǎquán skrev to rituelle tekster relatert til Mahavairocana Tantra (T 852/T 853).
Yìxíng nedskrev en kommentar til Mahavairocana Tantra i 14 bokruller og 31 kapitler. Dette var nedtegnelsen av muntlige forklaringer som Śubhakarasiṃha ga 724 e.Kr. av de seks første bokrullene. Etter hvert ble disse 14 bokrullene slått sammen med de 6 første bokrullene, og man fikk en versjon på 20 bokruller. Mange sanskritord og deres kinesiske ekvivalenter er beskrevet i detalj, og Yìxíng støtter seg på sitater fra en overflod av kinesiske mahāyānatekster, og tilføyer innsikt fra Sarvatathāgata Tattvasaṃgraha (金剛頂經, Jīngāngdǐng jīng, T.866).
大毘盧遮那成佛經疏. dà pílúzhēnà chéngfó jīng shū, 20 bokrullerManzi-zoku (Manjibǎn, 卍版), bind 36, side 27-253Taishō Tripiṭaka, seksjon 17, bind 39, tekst nr 1796Dainippon Zokuzōkyō (卍), bind 36, side 53 大日經義釋, dàrì jīng yì shì, 14 bokrullerDainippon Zokuzōkyō (卍), bind 36, side 507 thumb|Maleri av Kūkai (空海, 774–835) Den sistnevnte versjonen benyttes av den japanske skolen Tendai i sin esoteriske trasisjon Taimitsu (台密). Den førstnevnte ble benyttet av kinesisk Zhēnyán og benyttes av skolen Shingon-shū. Det japanske navnet på versjonen i 20 bokruller er Dainichikyō shō.
Śubhakarasiṃha ga sine muntlige forklaringer i året 724 e.Kr., men Yìxíng var neppe ferdig med poleringen av stilen i denne kommentaren før sin død i 727 e.Kr.. Dette er sannsynligvis også grunnen til at den ofte er ekstremt uklar og vanskelig å forstå.
I den eksegetiske tradisjonen til den japanske skolen Shingon-shū, anses disse vanskelighetene for å ha blitt satt bevisst av Yixing selv. Dette for å hindre ikke-innvidde lesere å få tilgang til dette suverent esoteriske arbeidet. Disse vanskelighetene kalles i Japan for randatsu (亂脱), «forstyrrelser i teksten».
Ifølge en tekst av Enchin (圓珍), ble kommentaren bragt til Japan av Genbō (玄昉) i året 735. Men det var Kūkai (空海, 774–835), som introduserte studier av den i Japan. I Shingon-shū blir de tre første kapitlene betraktet som doktrinens del, kalt kuchi no sho (口の疏) eller «kommentar om inngangen». Resten er betraktet som den rituelle del, kalt oku no sho (奧の疏) eller «kommentar til den indre delen». Den indre delen er reservert for innviede munker.
Historien til Shingon-shū begynner med den koreanske munken Huìguǒ (惠果). Han hadde studert Mahavairocana Tantra under Amoghavajra, også kalt Bùkōng (不空, 705–774). I sin tur var han læreren til Kūkai.
En kommentar til den syvende bokrullen av Mahavairocana Tantra ble skrevet av den koreanske munken Bùkěsīyì (不可思議). Den har tittelen Dà pílúzhēnà jīng gōngyǎngcìdìfǎ shū (大毘盧遮那經供養次第法疏). Den er tekst nr 1797 i seksjon 17, bind 39 av Taishō Tripiṭaka.
Det er et tekststed i denne kommentaren hvor det henvises til den «store ācārya», og til et mytisk jerntårn i sør-India (T39.1797:790b).
Shànwúwèi er det kinesiske navnet på Śubhakarasiṃha, og i den senere japanske litteraturen fra Shingon-shū hadde Śubhakarasiṃha blitt tildelt mytiske egenskaper. Følgende japanske underkommentarer ble skrevet til Śubhakarasiṃha's kommentar:
大日經疏妙印鈔 (dà rìjīng shū miào yìn chāo) i 80 bokruller av Yuhan (宥範, 1270–1472)Taishō Tripiṭaka, bind 58, tekst nr 2213 大日經疏妙印鈔口傳 (dà rìjīng shū miào yìn chāo kǒu chuán) i 10 bokruller av Yuhan (宥範, 1270–1472)Taishō Tripiṭaka, bind 58, tekst nr 2214 大日經住心品疏私記 (dà rìjīng zhù xīn pǐn shū sī jì) i 16 bokruller av Saisen (濟暹, 1025–1115)Taishō Tripiṭaka, bind 58, tekst nr 2215 大日經疏演奧鈔 (dà rìjīng shū yǎn ào chāo) i 60 bokruller av Gōhō (杲寶, 1306–1362)Taishō Tripiṭaka, bind 59, tekst nr 2216