Stromness (norrønt: Straumnes; skotsk: Strumnis)«List of railway station names in English, Scots and Gaelic», NewsNetScotland er den nest mest folkerike byen i den skotske øygruppen Orknøyene, med et beregnet antall på rundt 2 500 innbyggere for 2020«Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland» . National Records of Scotland. 31. mars 2022 og ligger sørvest på den største øya Mainland. Byen fikk status som burgh i 1620 og har fergeforbindelse til Scrabster på det skotske fastlandet.

Etymology Stedsnavnet Stromness kommer fra norrønt Straumnes, hvilket er lett å lese for nordmenn. Første ledd Straumr, «strøm» viser til det sterke tidevannet som river forbi Point of Ness, odden på denne øya, gjennom saltvannstrømmen Hoy Sound sør for byen. Nes betyr nes eller odde.Parish Names , OrkneyjarIain Mac an Tàilleir: «Placenames K-O & P-Z» (PDF). Pàrlamaid na h-Alba I vikingtiden ble ankerplassen der Stromness nå ligger kalt Hamnavoe.Murton, Paul (2019): The Viking Isles: Travels in Orkney and Shetland. Birlinn. ISBN 978-1788852289.

Byen thumb|left|Pier, Stromness thumb|left|Stromness’ Museum Stromness er en veletablert havneby og gamlebyen er samlet langs den karakteristiske og svingete hovedgaten, flankert av hus og butikker bygget av lokal stein, med smale gater og smug som forgrener seg. Det er en fergeforbindelse fra Stromness til Scrabster på nordkysten av Skottlands fastland. «Sail to Orkney and Shetland», NorthLink Ferries

Først registrert som stedet for et vertshus på 1500-tallet, men ble Stromness viktig på slutten av 1600-tallet da Storbritannia var i krig med Frankrike og skipsfarten ble tvunget til å unngå den engelske kanal. Skip fra Hudson's Bay Company var vanlige besøkende, det samme var hvalfangstflåter. Et stort antall menn fra Orknøyene, hvorav mange kom fra Stromness-området, tjente som handelsmenn, oppdagelsesreisende og sjømenn for begge skipene til kaptein Cook, «Discovery» og «Resolution», som anløp byen i 1780 på deres tilbakereise fra Hawaii-øyene, hvor kaptein Cook var blitt drept.«The History of Stromness» , Orkneyjar.com Et middagsservise som kaptain Cook brukte på sin siste reise er å se ved Skaill House, Bay of Skaill, hjemmet til William Watt, ekskavatoren av Skara Brae, et herskapshus bygget av George Graham, biskop av Orknøyene 1615-1638, på stedet for en gårdsbruk datert til den norrøne perioden.Captain Cook's Last Banquet in 1776», Captain Cook Society«Skaill House», Undiscovered Scotland

thumb|upright|Statue av John Rae Stromness’ Museum gjenspeiler disse aspektene av byens historie og viser for eksempel viktige samlinger av hvalfangsgjenstander, og objekter tilknyttet inuitter brakt tilbake som suvenirer av lokale menn fra Grønland og arktisk Canada.«Ethnography», Stromness Museum. Arkivert fra originalen den 6. august 2021

Stromness’ havn ble gjenoppbygd etter John Barrons formgivning i 1893.Goold, David (15. mars 2020): «Dictionary of Scottish Architects», DSA Architect Biography Report

På Stromness Pierhead er det reist en statue som viser polarforsker og legen John Rae oppreist posisjon med en inskripsjon som beskriver ham som «oppdageren av det siste leddet i den første navigerbare Nordvestpassasjen». Statuen som ble avduket i 2013, ble gjort av skulptøren Ian Scott fra North Ronaldsay. «John Rae statue unveiled at Stromness Pierhead», The Orcadian Online. Arkivert fra originalen den 4. mars 2016

Geologi Stromness står opp for Atlanterhavet med en rekke klipper på mellom 30 og 150 meter høye, og til Hoy Sound et bånd med fruktbare lavland. Bergartene har stor geologisk interesse, og ble gjort godt kjent ved publikasjon i 1849 av den evangeliske og selvlærte geologen Hugh Miller (1802–1856).Miller, Hugh (1849): The foot-prints of the Creator: or, The Asterolepis of Stromness. Boston: Gould and Lincoln.

Referanser

Eksterne lenker Stromness, Orkneyjar Stromness, Undiscovered Scotland

Kategori:Byer på Orknøyene Kategori:Byer på Skottlands øyer Kategori:Handelsstasjoner og andre steder tilknyttet pelshandel i Nord-Amerika