thumb|upright|Den populære norske, røde telefonkiosken «Riks» ble tegnet av arkitekten Georg Fredrik Fasting i 1932. Bildet er fra 2005. En telefonkiosk er en liten bygning eller et lite avlukke med dør som er plassert på et offentlig sted og som inneholder en fastmontert telefon til allmenn bruk. Telefonapparatet er en del av en betalingsautomat og samtalene betales med mynter, telekort eller betalingskort. Slike kiosker kan også inneholde telefonkataloger, hylle og oppslagstavle.

Bruken av telefonautomater, både innebygde og åpne, har gått sterkt tilbake de fleste steder etter at personlige mobiltelefoner ble vanlig på 1990- og 2000-tallet, og flere land har avsluttet denne tjenesten fullstendig. I Norge ble de siste telefonautomatene lagt ned av Telenor i 2016.

Historikk thumb|De velkjente, britiske, røde telefonkioskene kom første gang i London i 1920. Telefonkiosker ble vanlige i den industrialiserte del av verden på 1910-tallet. En av de første standardiserte telefonkioskene var British Posts velkjente, røde «K1», det vil si «Kiosk nummer 1», fra 1920, og oppfølgeren «K2» fra 1930. På 1970-tallet ble det vanligere å plassere telefonautomatene i åpne båser.

Behovet for telefonkiosker oppstod i en tid da det var dyrt og vanskelig å skaffe seg sin egen telefon og da det ikke fantes mobiltelefoner. Etter at private fasttelefoner ble stadig vanligere, og ikke minst etter at mobiltelefonien ble svært utbredt på 1990-tallet, ble imidlertid behovet for telefonkiosker mye mindre. På grunn av utbredt hærverk og lav lønnsomhet er det derfor praktisk talt ingen kiosker igjen på små steder i Norge. De ble isteden erstattet av telefonautomater montert i små støyskjermer eller i båser som var plassert på spesielt trafikkerte steder som jernbanestasjoner og liknende. I 2017 var det 100 vernede telefonkiosker igjen i Norge, men det har siden 2016 ikke vært mulig å ringe fra disse lenger. Alle andre telefonkiosker, telefonautomatbåser og andre telefonautomater var blitt demontert og fjernet.

Den norske telefonkiosken «Riks»

Designkonkurransen i 1932 thumb|Riks fra 1965. thumb|Nyere telefonautomat (mynt- og korttelefon) fra Telenor med enkel skjerming. I 1932 utlyste Oslo Telefonanlegg en konkurranse om en ny, standardisert telefonkiosk. Den skulle ikke koste mer enn 1 000 kroner, og måtte være solid og lett å sette sammen. Arkitekten Georg Fredrik Fasting fra Bergen vant blant 93 forslag med sitt forslag «Riks». Det var en rød telefonkiosk i jern og glass med funksjonalistiske stiltrekk. Den bestod av et skjelett av vinkeljern med påklinkede plater.

Juryen skrev om vinneren: «Nr. 80 «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av opgaven, såvel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst. Brugsanvisningen kan med fordel anbringes over apparatet, men kan også den foreslåtte ophengning godkjennes. Døren må slå utad.»

Utbredelse Den første ble satt opp på kaia til Den norske Amerikalinje i 1933. «Riksen» var både hensiktsmessig og robust og ble serieprodusert i et stort antall. I 1970- og 1980-åra fantes det over 6 000 slike telefonkiosker i Norge, og den var et karakteristisk landemerke i praktisk talt alle byer og bygder. Til sammen ble det lagd flere enn 9 000 kiosker før produksjonen ble avsluttet i 1995.

Kulturminnestatus I 1997 erklærte Riksantikvaren, Telemuseet og Telenor denne telefonkiosken som verneverdig, og det ble bestemt at 100 kiosker skulle bevares. I 1995 ble den også ført opp på foreningen Docomomos liste over verneverdig modernistisk arkitektur og foreslått som kandidat til å komme på UNESCOs verdensarvliste.

Den 19. juni 2007 inngikk Riksantikvaren og Telenor en avtale om bevaring av 100 av de siste 420 røde telefonkioskene i Norge. Avtalen ble signert av assisterende riksantikvar Sissel Rønbeck og konsernsjef i Telenor Jon Fredrik Baksaas i den aller første kiosken, som ble utplassert på Akershuskaia i Oslo. Det var mulig å ringe fra disse frem til de ble frakoblet i 2016.NRK - Nå forsvinner summetonen fra telefonkioskene (12.3.2015)

Telemuseet har gitt ut en bok, Norges lille røde, der alle de vernede telefonkioskene er presentert i bilder tatt av fotograf Madelaine Brand.

Liste over vernede telefonkiosker Oslo Bislett – krysset Thereses gate / Louises gate Dannevigsveien 17, 0463 Oslo v/Sagene kirke Rådhusgata 28, 0151 Oslo, krysset Rosenkrantzgate Akershus Kai Nordre 0150 Oslo v/Skur 28 Huk Aveny 35, 0287 Oslo – Vikingskipshuset Krysset Henrik Ibsens gate 1, 0256 Oslo / Incognitogaten Museumsveien 10, 0287 Oslo – Norsk Folkemuseum Frognerparken, 0266 Oslo – v/Vigelandsbrua Parkveien 80, 0254 Oslo Olav Kyrres plass 1, 0273 Oslo – v/den polske ambassaden Solli plass – Sommerrogata 17, 0255 Oslo Jacob Aalls gate 58, 0360 Oslo Kirkeveien 64, 0365 Oslo, utenfor Majorstuhuset øst Ullevål hageby – Vestgrensa 2, Oslo Krysset Normannsgata / Skedsmogata 20, 0655 Oslo Krysset Opplandsgata / Danmarks gate 4 A, 0658 Oslo Refstadsvingen 2, 0589 Oslo – v/høyhusene ved Bjerke Travbane Skøyen stasjon – Drammensveien 157, 0277 Oslo

Viken Grimsrudveien 48, 3442 Hyggen, Østre Røyken Krødern Torg, 3537 Krøderen Myntgata 4. 3616 Kongsberg Rødtangen, 3484 Holmsbu, Hurum Styrmoes vei 33, 3043 Drammen – v/Austad Herredshus Rånåsfoss jernbanestasjon Kroketønna 4, ved Drøbak båthavn På torget i Hvitsten – Hvitstenveien 65 Dronningveien 3, Hølen Gamle Drammensvei 36 – ved jernbanestasjonen på Stabekk Berg, ved Nordea Bank på Svinesund Wulfsbergsgate 20, ved veikryss ved bensinstasjon i Moss Voldgaten 98, ved vollporten i Gamlebyen Fredrikstad

Innlandet Drevsjø – ved Drevsjø Camping Tolga – ved Malmplassen Storgata 100, i Øvrebyen i Kongsvinger Stasjonsveien 20, Skarnes – ved jernbanestasjonen Gamletorvet, Øvre Torvgate 3, 2815 Gjøvik Ved Lom postkontor, 2686 Lom (skal flyttes, er pr. mai 2017 midlertidig fjernet grunnet utbygging) Ved Otta stasjon, Ola Dahls gate 1, 2670 Otta Kirkegata 45, 2609 Lillehammer Maihaugvegen 1, 2609 Lillehammer – De Sandviske Samlinger, Maihaugen Ved Vinstra stasjon – Nedregata 49, 2640 Vinstra, Nord-Fron Ved Fagernes Camping v/parkeringsplass museet Nord Aurdal – Tyinvegen 27, 2900 Fagernes

Vestfold og Telemark Bastøybrygga – Rustadbrygga 4, 3187 Horten Nevlunghavn brygge, 3296 Nevlunghamn Ved Tønsberg stasjon – Grev Wedels gate 17, 3111 Tønsberg I Veierland sentrum – 3144 Veierland Helgerødveien 590, 3145 Tjøme – Verdens Ende Ved Tinn Museum – Sam Eydes gate 303, 3660 Rjukan Moflatvegen 4, 3733 Skien Ved Solvika Kafé – Heivannsveien, 3748 Siljan Ved fyrtårnet på Jomfruland – 3781 Jomfruland

Agder Ved Tollboden – Strandgata 10, 4950 Risør Ved Gjerstad stasjon, 4980 Gjerstad På Nedre Torv – Fritz Smiths gate 5, 4900 Tvedestrand Lyngør ytre, 4910 Lyngør Hamresandveien 7 4656 Hamresanden Lanternen Kristiansand Ved Sira jernbanestasjon, 4438 Sira

Rogaland Strandkaien, 4005 Stavanger – skur 6 Ved v/Norsk Telemuseum – St. Svithunsgt 12, 4008 Stavanger Sola rådhus, Solakrossen - 4050 Sola Ved Sandnes stasjon – Haakon 7’s gate 4, 4306 Sandnes Ved Tollboden – Skansekaien, 4006 Stavanger På Ølen kai, 5580 Ølen

Vestland Ved Hardanger folkepark, Ullensvang, 5780 Kinsarvik På Kinsarvik fergekai, Ullensvang, 5780 Kinsarvik Ved Fløibanens øvre stasjon – Fløyfjellet 1 B, 5014 Bergen Ved Sandviken brannstasjon – Sandviksveien 2, 5035 Bergen Ved busstopp på Bryggen – Bryggen 11, 5835 Bergen Klosteret 17, 5005 Bergen Ved Nykirken – Strandgaten 197, 5005 Bergen Nykirkealmenningen Ved Langebrua – Hardangervegen 1, 5700 Voss Nordheimsund 5600 Norheimsund v/Steinsdalsfossen, Kvam herad Ved Gamle Telegrafen på Lærdal – Øyragata 44, 6887 Lærdal Ved Telebygget på Høyanger – Storgata 5, 6993 Høyanger I Gloppen sentrum – Nordstrandvegen 12, 6823 Sandane

Møre og Romsdal På Årvik fergekai i Larsnes Ved Prillar Guri-kiosken på Bjørke På Festøy fergekai i Barstadvik Kongensgate 6, i Ålesund Ved Union Hotell i Geiranger Eidet 1, ved Trollveggen i Åndalsnes

Trøndelag På Malmplassen i Røros Mellomveien 5, i Lademoen park i Trondheim Kirkegata 35, i Thornesparken i Trondheim Kongensgate 26, ved samfunnshuset i Steinkjer Øyvegen 18, ved jernbanestasjonen i Hell I Bessaker i Åfjord kommune Bjugn i Ørland kommune

Nordland På Jetvik fergekai i Rødøy kommune Dronningensgate 100, på baksiden av politihuset i Bodø Sørvågen, ved det gamle telebygget Ystnes 3, ved fergekaia på Tyvsøy i Røst

Troms og Finnmark Turistvegen 3, ved bruhodet ved kiosken i Tromsdalen Kaigata 1, ved Dampskipskaia i Tromsø Sjøgata 4, ved Hurtigrutekaia i Hammerfest Storgata 2, på Rådhusplassen i Honningsvåg Rådhusveien 2, i Tana sentrum W. Andersens gate 1, ved Telehuset i Vadsø Strandgaten 28, ved Narvesenkiosken i Vardø

Annet I den amerikanske tegneserien Supermann som ble skapt i 1938, pleide helten å skifte til superdrakt i en telefonkiosk som den gang var en moderne innretning, typisk for travle storbyer og et passende symbol, men i filmen Superman fra 1978 gjør filmskaperne et poeng ut av at Supermann ikke finner en lukket telefonkiosk, bare åpne telefonbåser. Det er gjort mange rekordforsøk med flest mulig personer i en telefonkiosk på samme tid, men fordi kioskene varierer fra land til land, er det ikke notert noen verdensrekord. Den norske rekorden ble ifølge Guinness rekordbok satt i Narvik i 1993 da 20 personer over 18 år fikk plass i en vanlig telefonkiosk. Tilhengere av den gamle, røde telefonkiosken «Riksen» feirer «telefonkioskens dag» 4. mars. Skrifttypen «Telefon», som er formgitt av skriftdesigneren Sindre Bremnes og utgitt på det norske skriftforlaget Monokrom i 2012, er inspirert av funkisbokstavene på første generasjon «Riks».https://monokrom.no/fonts/telefon Ordet «kiosk» stammer fra et tyrkisk ord som betyr «lysthus» eller «paviljong»; på norsk oftest en bod for salg av blader, snop, tobakk og liknende, men kan også brukes om andre småbygg som telefon- og transformatorkiosker.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=kiosk «kiosk», ordnet.dk]</ref> Sønnesønn til arkitekt Georg Fasting som tegnet den kjente telefonkiosken fra 1933, bygget en kassert telefonkiosk om til dusjkabinett.«Dusjer i en telefonkiosk», NRK, 2010 I september 2003 ble et par viet i telefonkiosken utenfor Vålerenga kirke. Brudeparet ble kjent på SMS-tjenesten «FLØRT på 2048», og etter avtale gikk han til telefonboksen på Haugesund kai hver kveld, der han ble oppringt av kjæresten kl 23. På denne bakgrunn foreslo Telenor at paret kunne gifte seg i en telefonkiosk;«Bryllup gikk i boks», Dagbladet og prest Einar Gelius var villig til å forrette, men fikk etterfølgende et brev fra biskop Ole Christian Kvarme med sterk kritikk for blant annet dette forholdet.Vilde Helljesen: «Dette er anklagepunktene mot Gelius», NRK 17. november 2010

Se også Talestasjoner Televerket

Referanser

Litteratur Brand, David: «Fra talestasjoner til telefonkiosker i Oslo» i Byminner'' nr. 2 2009, s.32–44

Eksterne lenker

Payphone_Net Alle vernede «Riks» i Norge, fra openstreetmap.org Lokalhistoriewiki: Telefonkiosk Liste over telefonkiosker omgjort til lesekiosker (bokbytte-kiosker), ''foreningenles.no

Om telefonkiosker i Norge De røde telefonkioskene på telenorkulturarv.no (inkludererer kart og bilde av de 100 vernede telefonkioskene) Digitalt fortalt: «Norges lille røde» (skrevet av Laila Andersen, Norsk Telemuseum) (besøkt 21. mars 2012) telefonkiosken.org

Kategori:Telefoni Kategori:Byggverk etter funksjon