Curtiss Oriole (Curtiss Modell 17) var et amerikansk tre-seters dobbeltdekker flerbruksfly.
Konstruksjon Orioleskroget ble bygget av limtre som et selvbærende skrog. Det ble drevet av enten en Curtiss OX-5 V-8 eller Curtiss K-6-motor. Flyet hadde selvstarter og en høy, tynn radiator i pilotens synsfelt.
Operativ historie Overskudd av Curtiss Oriole-vinger ble solgt til Harold Pitcairn for å bygge den første produksjonmodellen av Pitcairn-flyet, Pitcairn-PA-3 Orowing.
Northwest Airlines, grunnlagt 1. august 1926, brukte en firesylindret Oriole og et Thomas Morse biplan i luftpostruten fra Minneapolis til Chicago.
Admiral Byrd valgte en firesylindret Oriole som backupfly for sin Fokker på hans nordpol-ekspedisjon. Et fly ble sendt med dampskip til Chantier i tilfelle Fokkeren ble utilgjengelig.
En chartret Curtiss Oriole ble utplassert av den 109. Observasjonskvadron i 1921. Flyet ble fløyet til Washington D.C for å drive lobbyvirksomhet for finansiering av Minnesota Air Guard.
En firesylindret Oriole ble solgt til Brasil, til bruk i den brasilianske marine i 1926.
Museale fly miniatyr|Utstilt i Glenn Curtiss Museum i Hammondsport, New York En firesylindret Oriole er utstilt i Glenn Curtiss Museum i Hammondsport, New York, og en Oriole er på fast utstilling i Minnesota Air National Guard Museum. Det finnes et lagret skrog i Fantasy of Flight Museum, Florida og tre lagret i East Wenatchee, Washington på Century Aviation.
Varianter Igor Sikorsky ble tilbudt et kit for å erstatte den nederste vingen med et par mindre, med mindre drag-produserende stag. Ett eksemplar med denne endringen og en oppgradert 150 hk Hispano-Suiza, ble påmeldt National Air Races i 1927. Før løpene ble motoren oppgradert igjen til en Hispano-Suiza 220 hk motor, som blokkerte kjølesystemet med metallspon slik at flyet ikke kunne delta.
Referanser
Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy Kategori:Biplan