Øvregaten er en gate som går parallelt med Vågen og danner Bryggens øvre grense i Bergen sentrum. Den er kjent fra tidlig 1100-tall og er Bergens, og kanskje Norges, eldste gateløp. Navnet har vært i bruk siden rundt 1500.

Gaten går mellom Mariakirken og Vetrlidsallmenningen der gateløpet fortsetter sørover som Lille Øvregaten (stadfestet som eget navn i 1857). Den går parallelt med Bryggens fremside, krysses av Nikolaikirkeallmenningen midt på Bryggen, og danner øvre grense for Bryggens område. Ved Mariakirken krysser Øvregaten Dreggsallmenningen og Nye Sandviksvei. I en periode gikk det trikk langs gaten.

Øvregaten var en av de fire fjerdingene byen var delt i etter Magnus Lagabøtes bylov av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: Bryggen, Øvregaten, Vågsbunnen (Korskirkens kvarter) og Stranden. Øvregaten med Lille Øvregaten og Stranden (hovedsakelig Strandgaten) dannet fra middelalderen av en hesteskoform av bebyggelse og ferdselsårer rundt Vågen.

Navn Det eldste navnet er Strete kjent fra 1100-tallet og var da trolig byens eneste gate. I middelalderen var den kjent som Langstrete hit æfra (eller som hit æfra stræti) noe som viser at det var en lang gate og byens øvre trafikkåre, og at det var anlagt en trafikkåre nedenfor. Dagens navn er kjent fra 1527 da skrevet som Øffregathenn. Gaten har også (blant annet i kilder fra 1413) blitt kalt Garpestrete, der tilnavnet «garp» skrev seg fra hanseatene i byen.

Trase thumb|Øvregatens nordlige ende ved Mariakirken den gang det kjørte trikk i gaten. Vekterordningen fra 1200-tallet beskriver gaten fra Sandbru (ved Holmen litt nord for Mariakirken) til St. Olavs kirke (den nåværende domkirken). Ved Bergen domkirke møtte Øvregaten «sjøstretet» som gikk omtrent langs det som nå er Kong Oscarsgate (i senmiddelalderen videre nordover langs bryggen). I middelalderen gikk Vågen forbi Korskirken og nesten til domkirken, der den innerste delen var langgrunn og myrete. Korskirken ble reist på et nes i Vågen, og i tidlig middelalder var det ikke gateløp der Bryggen går i moderne tid. Strekningen fra Vetrlidsallmenningen til domkirken heter nå Lille Øvregaten. I 1625 oppgis det at gatens nordlige ende gikk helt til Bontelabo (mellom Skoltegrunnskaien og Skuteviken) gjennom det som nå er Koengen (bak Bergenhus festning) og gatestubben Kroken.

Øvregatens trase kan ha endret seg noe med tiden. Professor Geir Atle Ersland tror at gaten i middelalderen gikk høyere opp i nordlige del slik at den gikk klar av Peterskirken samtidig som gaten svingte ned på nedsiden av Mariakirken. Mens den nærmere Vetrlidsallmenning, ifølge Ersland, kan ha gått litt nærmere sjøen, slik at murrestene som er påvist et par meter under gatelegemet kan være restene av Steinkirken (Columbakirken). Steinkirken er ikke påvist arkeologisk og skulle ifølge byloven av 1276 ligge ovenfor gaten. Lorentzen mener at gaten i middelalderen gikk litt lavere og mer mot vest enn dagens trase forbi Christi Krybbe skole.

Bebyggelse thumb|«Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870» med fasaderekken på øvre side av Øvregaten (Mariakirken med ett tårn) På 1500-tallet var det omkring 25 hus langs gatens øvre side.

Schøtstuene på Bryggen ligger i Øvregaten 50. Frantz Theodor Rosenberg opprettet i 1860 på egen hånd et sinnssykeasyl i Øvregaten 29 hvor han ble bestyrer. Det ble nedlagt i 1906. I nr. 29 var det handelsskole på 1900-tallet, senere Kyrre skole. Bergens læregutthjem holdt til i nr. 47 og dette bygget ble ødelagt av eksplosjonen på Vågen i 1944. I nr. 17 er det rester av det som trolig er en bakerovn fra middelalderen. I 1441 søkte bakeren om tillatelse til å sette opp bakerovn, og det ble drevet bakeri med korte avbrudd til 1953.

I Lille Øvregate 38 lå byens latinskole, senere Bergen skolemuseum. Fløibanens nedre stasjon ligger ved søndre ende i krysset med Vetrlidsallmenningen.

Kirker

I alt ble 18 steinkirker reist ved eller nær Øvregaten i middelalderen og 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og Domkirken). På 1200-tallet hadde Bergen 12 kirker og på 1300-tallet over 20 kirker, de fleste mellom Domkirken og Holmen, og langs Øvregaten lå kirkene tett. Historikeren Robert Kloster antar at gaten er eldre enn Martinskirken, men yngre enn Mariakirken og Steinkirken. Historikeren Christian Koren Wiberg antok at Peterskirken var eldre enn Øvregaten, mens ifølge historikeren Bernt Lorentzen behøver det ikke være tilfelle.

I middelalderen var det i tillegg til Mariakirken og Bergen domkirke flere andre kirker langs gaten: Peterskirken (rester nær Schøtstuene er avdekket 60 meter sør for Mariakirken, deler av tomten ligger under dagens gate), Nikolaikirken, en forsvunnet kirke (, også kjent som Steinkirken nedenfor Nikolaikirken) og Martinskirken der Christi Krybbe skole ligger. Mariakirken raget i middelalderen trolig høyt over den lave trehusbebyggelsen og handelsbodene langs Øvregaten. Hallvardskirken lå ved Korskirkeallmenningen nedenfor Lille Øvregate.

I bybrannen i 1702 brant Martinskirken og ble stående som ruin. I 1738 ble fundamentet/tomten brukt til å bygge Christi Krybbe skoler på samme sted. Kirkegården ble i 1735 overdratt til Korskirken og i 1750 utvidet mot sør. I 1839 ble den nedlagt, og ryddet i 1872. I 1873 ble en ny skolebygning oppført mot nord og den gamle ombygget, i forbindelse med dette arbeidet ble kirkens grunnmurer (40–45 alen lange) avdekket. Peterskirken gikk ut av bruk rundt år 1500 i forbindelse med reformasjonen eller etter branner på 1400-tallet.

Historie Opphav og middelalder

Hovedtrekkene i byplan og gateløp i området er nesten det samme som på 1100-tallet, og arkeolog Asbjørn Herteig mener derfor at Bryggen vokste frem 200 år før hanseatene tok kontrollen på 1300-tallet. Øvregaten med Lille Øvregaten var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom Holmen og kongsgården Alrekstad ved Store Lungegårdsvann. Vågen var havn for kongsgården selv om Store Lungegårdsvann var nærmere, trolig fordi det frøs til om vinteren og det var vanskelig å ta seg gjennom Nygårdsstrømmen.

Bernt Lorentzen antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og vokste mot Vågsbunnen med Korskirken, mens forskning av Narve Bjørgo og Knut Helle tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig. Mariakirken og Korskirken er jevngamle. På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.

Gården «Bjørgvin» kan ha ligget der Øvregaten går, ifølge Byleksikonet er dette uklart og navnet kan skrive seg fra en gård i Sandviken eller på Årstad. Sagaen forteller at Sigurd Munn ble drept mens han drakk i Sigurd Sætas gård ovenfor Øvregaten. I Magnus Blindes saga fortelles det at kong Magnus gikk gjennom «stretet» (Øvregaten).

Kulturhistoriker Christian Koren Wiberg så for seg at gården Bjørgvins enkeltbruk lå på rekke like ovenfor Øvregaten med stier ned til Vågen der det var båtstøer og naust. Ifølge Koren Wiberg ble disse stiene krysset av veien mellom kongsgården Alrekstad og kongsgårdens naust på Holmen. Dette nettet av stier og veier dannet ifølge Koren Wiberg gatenettet for byens fremvekst, et gatenett som siden har bestått. Andre hypoteser har plassert gården Bjørgvin på Ladegården eller øverst på Vetrlidsallmenningen.

Ersland begrunner sin skisse av Bryggens og Øvregatens eldste situasjonsplan blant annet med en sammenligning med Sigtunas grunnleggingsfase. Vikingbyene York, Dublin og Lincoln hadde trolig en inndeling av grunnstykkene langs sjøkanten som lignet på Sigtuna og Bergen. De tyske kjøpmennene begynte som leietakere i gårdene på Bryggen omkring 1300 før det hanseatiske kontor var opprettet. Etter hvert overtok tyskerne selve bygningene, og på slutten av 1400-tallet var kjøpmannsgårdene stort sett på tyske hender, mens jordeiendommene (tomtene) fortsatt tilhørte kirken eller jordeiere utenfor byen. Tomteinndelingen forble den samme ifølge Ersland.

Byplanen med smale sjøboder eller gårder som strakk seg opp fra sjøen til en gate i bakkant fantes også i Trondheim, Tønsberg og Kirkwall (Orknøyene). I middelalderens Oslo var plasseringen av bebyggelsen friere. Byloven fra 1276 foreskrev at bygningene på Bryggen skulle være jevnhøye og dersom bygget seg var eieren forpliktet til å bygge på slik at de ble jevnhøye. Også husene ovenfor Øvregaten skulle være jevnhøye.

I senmiddelalderen og Hansatiden var Øvregaten byens hovedgate og gikk mellom gårdene på Bryggen og bebyggelsen i bakkene ovenfor. Den ble regulert av kong Magnus Lagabøter etter bybrannen i 1248. Magnus Lagabøtes bylov krevde at gaten skulle være tolv alen bred (6,64 m), mens allmenningene som gikk vinkelrett på gaten skulle være åtte alen brede. Mellom kjøpsmanngårdene på Bryggen gikk de smale veitene. Øvregaten gjør fortsatt en liten sving rundt hjørnet av Mariakirkens kor som ble utvidet etter brannen i 1248. Korets hjørnet er konkret nevnt i byloven. Robert Kloster antar at middelalderens gate var smalere enn i dag, omtrent som dagens Lille Øvregaten. Bergens første torg kan ha ligget i krysset mellom Nikolaikirkeallmenningen og Øvregaten, senere lå torget litt nærmere Vågen. Byens første rådhus lå ved Nikolaikirkeallmenningen fra omkring 1300 til 1558. Dette var trolig byens midtpunkt inntil torget og rådhuset ble flyttet på 1500-tallet.Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Ifølge byloven av 1276 var håndverkere og småhandlere var tildelt hvert sitt område langs gaten: Foran det som nå er Christi Krybbe skole var for eksempel gullsmedene (omtalt som Gullsmedstretet av Absalon Pedersøn Beyer), kammakerne var tvers over gaten, lenger nord mot Nikolaikirkeallmenningen var mathandlerne, ved Peterskirken var skreddere og produsenter av pyntesaker, og ved Mariakirken var skjoldmakere, brynjemakere og sverdslipere samt kistesnekkere. Salmakerne holdt til på gatens nedside. Bøkkerne holdt til i det som nå er Lille Øvregates nordlige ende. I høymiddelalderen var Øvregaten byens mest fornemme område store gårder og de viktige kirkene. Gullsmeder, skreddere og salmakere holdt til ved gaten. På 1400-1500-tallet fikk gaten mer preg av å være byens forlystelsesstrøk med mange vertshus og skjenkesteder hvorav en del også var bordeller.

Magnus Lagabøters bylov av 1276 delte byen administrativt i fjerdinger, i 1520 nevnes disse som Stranden, Vågsbunnen (rundt Korskirken), Øvregaten og Bryggen.

Tidlig i middelalderen (slutten av vikingtiden) gikk Vågens strandlinje minst 100 meter lenger inn, noen steder nesten til Øvregaten. Kjøpmannsgårdene på Bryggen ble stadig bygget lenger ut i Vågen slik at bryggekanten ble stadig lenger unna Øvregaten. Bryggekanten har med tiden blitt flyttet stadig lenger ut i Vågen slik at området mellom gaten og sjøen var smalere i middelalderen enn i dag.

Hansatiden

I løpet av Hansatiden brukte de tyske kjøpmennene og håndverkerne stadig større del av gaten. Av byens 7 000 innbyggere på 1400-tallet var omkring tusen tyske. Sverre Steen anslår at byen før 1350 hadde omkring 10 000 innbyggere, av disse var kanskje tusen tyske. Tre av kirkene ved gaten ble tyske.