mini|Den fraflyttede grenden Rørstad i Sørfold sett fra luften. Rørstad (lulesamisk: Revestáde eller Ravstáde) er en fraflyttet grend ved fjorden Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland fylke. Arkeologiske funn tyder på at stedet har vært befolket allerede i eldre jernalder. Mindre håndfaste forhold har også pekt på at stedet kan ha vært et viktig kirke- og administrasjonsted allerede i tidlig middelalder. Rørstad var fra reformasjonen kirkested med Rørstad kirke, der presten for det tidligere Folden hadde sin gård. I dag står en korskirke fra 1761 på Rørstad.
Utover på 1800-tallet ble Nordfold og Sørfold stadig større steder, dermed var ikke lenger behovet for en kirke på dette svært værutsatte stedet så stort. Egne kirker ble bygget for menighetene på disse stedene, dermed ville myndighetene at kirken helst skulle rives. Dette ble imidlertid ikke gjort. Utviklingen på 1900-tallet med moderne kommunikasjon førte til at et sted først og fremst egnet for båttransport ble avsidesliggende. Rørsted ble gradvis avfolket mot slutten av 1970-årene, men hadde fastboende helt til 2016. I dag brukes husene som fritidsboliger. Det holdes også årlige gudstjenester i den gamle kirken i sommerhalvåret.
Geografi Rørstad ligger ved en vik ved Sørfoldas nordside, et lite stykke innenfor der Folda deler seg i Nordfold mot nordøst, Revsfjorden – Sagfjorden mot øst og Sørfold mot Sørøst. Bebyggelsen ligger på et sletteområde mellom fjorden og en poll øst for denne med navn Hopen. Denne sletten er bare noen få meter over havet.
Rundt Rørstad er det flere høye fjell, hvor Midnatstinden (902 moh) i sør er den høyeste. En annen karakteristisk topp er Husbyviktinden, som ble forsøkt besteget av William Cecil Slingsby i 1902. På grunn av dårlig vær ga han opp. Neste år ble den besteget av en norsk klatregruppe.Lind: Sørfold bygdebok: gårdshistorie side 68.
Stedet er veiløst. I Rørstaddalen innenfor er det furuskog.
Gården Rørstad mini|Rørstad nærmest, Husebyvika, Refsfjorden øverst til venstre, Movika og Sagfjorden inn mot høyre.
Rørstad er en matrikkelgård med gårdsnummer 4. Den grenser mot Movik langs Trollelva på nordsiden av Sagfjorden, videre til Grovassbakk ved nedre enden av Grovatnet, langs Pejensafjellet mot Tennvatnet og Jordbru med Moldforskar. Her bøyer grensen av og ned til Storelva i Bottendalen. Mot sør grenser gården mot Haukenes hvor grensen går mot Sørkråga i Svartholla og til fjells. Til gården hører plassene Botten, Sagfjord inne i Sagfjorden nord for Rørstad. Dessuten Refsnes rett nord for Rørstad.
Stedsnavngranskeren Oluf Rygh mener at navnet opprinnelig var Ræreksstadir, avledet av mannsnavnet Rærekr. I 1567 ble navnet skrevet Rorstaa, i 1661 Røersta og senere altså Rørstad.Lind: Sørfold bygdebok: gårdshistorie side 62. Senere forskere har ment at det opprinnelige navnet kunne vært Rørekstadir, som kan være fra 800-tallet.
I generalplan for Sørfold fra 1972 er arealet på hele matrikkelgården oppgitt til 457 dekar fulldyrket eng, 71 dekar annet og 370 dekar som var mulig å dyrke. Utmarken bestod av 3050 dekar lauvskog, 750 dekar barskog og 1130 dekar annet.
Historie Førkristen tid I 1930 fikk presten Heffermehl åpnet en gravhaug på Rørstad. I denne ble det funnet rester etter en båt med en mann. Senere i 1957 ble det gjort et nytt gravfunn, denne gangen ble det gravd frem et uskadet skjellet i et rom av steinheller. Etterlevningene ble vurdert til å ha vært etter en mann med uskadede kraftige tenner. Ved siden av gravstedet var det også begravd en hest. Tromsø museum mente at en slik gravkiste med steinheller tyder på at graven kunne være så gammel som nordnorsk eldre jernalder. Det uvanlige med graven var steinhelle i bunnen og hesten like ved. Funnet har vært vurdert til å være et bevis for at det har bodd en norsk stamme i Sørfold i førkristen tid.Fygle: Steigen bygdebok side 34-35.
Lokalhistorikeren Alv Ragnar Nielssen har funnet at bondebosetningen i distriktet i tidlige tider foretrakk å være et stykke fra det åpne havet, og med middels gode jordbruksressurser. Generelt ble hovedfjordene foretrukket for etablering av gårdene, ikke småfjorder eller trange sund. Rørstad, sammen med funn i Sjunkfjorden, Kjerringøy, Leinesfjord og Brennvika, er dermed en typisk representant for bosetning i slike ytre regioner.Fygle: Steigen bygdebok side 35-36. En regner også med at det var korndyrking på jernaldergårder som på Rørstad.Fygle: Steigen bygdebok side 38.
Middelalder mini|Et sagn sier at Kong Sverre skal ha innsatt en sysselmann over Folden som muligens kan ha hold til på Rørstad. I middelalderen var Rørstad kirkested for Folden, altså det området som omfattet fjordområdene Kjerringøy, Sørfold og Nordfold.
Et sagn går ut på at Kong Sverre skal ha innsatt en sysselmann over Folden. Denne skulle ha vært av birkebeinerblod, og folk i Mørsvikbotn skal være av hans ætt. En slik historie kan synes usannsynlig, spesielt fordi dette er et samisk kjerneområde. Til tross for dette har en lurt på om en sysselmann kan ha bodd på Rørstad.Fygle: Steigen bygdebok side 46.
Noen grunner for en hypotese om en sysselmann på Rørstad er at denne skulle kreve inn kongens skatt, blant annet fra samene. Gården Rørstad må også ha vært meget stor, blant annet var Rørstaddalen med furuskog, samt Sagfjordområdet og Refnes inkludert i eiendommen. Et annet forhold er at navnet Huseby finnes for et fjell, Husbyviktinden, og en vik, Husbyvik, begge rett ved Rørstad. Dette navnet går igjen flere steder i landet der det henspiller på store gårder, og har sammenheng med et administrativt system under kongen. Historikere har spekulert på om dette Huseby-navnet er et forsvunnet gårdsnavn tilknyttet kirkestedet.
Salten var et av de 24 såkalt kannikgjeld tilhørende erkebiskopen i Nidaros. Under dette gjeldet hørte Skjerstad med Saltdal og Rørstad for Folden og Kjerringøy til. Sogneprestene til gjeldene var kanniker ved domkirken i Nidaros, dette var et kollegium som administrerte bispedømmet. Dermed opphold de seg en stor del av året utenfor kannikgjeldet, det var derfor behov for en visepastor og under denne igjen kapellaner. En er usikker på hvordan det religiøse livet artet seg i distriktet før reformasjonen. Muligens måtte folk helt ut til Bodø for å bli betjent av kirkens menn. Det er også mulig at folk kunne benytte seg av små kapeller som ble drevet av hjelpeprester. Blant annet er det kjent at det i katolsk tid var et «kongelig benaadningskapel» på Kjerringøy. Når den første kirke ble oppført på Rørstad er usikkert.Fygle: Steigen bygdebok side 49.
Ifølge et sagn skal tømmeret til den første kirken på Rørstad ha blitt hugget ved Kobbvatnet. Etter at tømret var fløtet over vannet og kommet frem til Kobbelveidet ble det uenighet om hvor kirken skulle bygges. Det ble avtalt at tømmeret skulle legges ut på fjorden, så skulle kirken bygges der materialet fløt i land.
Konkret kunnskap om en kirke på Rørstad har en ikke før i Trondhjems Reformats 1589, der det ble bestemt at «skulle betienis aff en Cappelan paa Rørstad Residerende...». Altså at kapellanen skal bo på Rørstad. Noe skriftlige kilder om en kirke før reformasjonen er ikke kjent. Til tross for dette er det historikere som mener at en kirke må ha stått her også i katolsk tid. Til grunn for dette er levninger i dagens kirke fra katolsk tid, nærmere bestemt et krusifiks av bronse. Krusifikset er vurdert til å være vakkert, men medtatt. Det er også pålitelige kilder som sier at 12-14 gamle helgenbilder skal ha ligget på loftet i kirken, men at disse skal ha forsvunnet en gang på begynnelsen av 1900-tallet. Bildene antas å være de siste delene av et katolsk alterskap som var vanlig i kirkene i Nordland på 1400-tallet.Fygle: Steigen bygdebok side 50-51.
Konservator Povl Simonsen har ment at den første kirken på Rørstad kan ha blitt reist på 1300-tallet. Begrunnelsen er at dette er den eneste gården som er nevnt i kilder fra middelalderen. Dessuten at det er usannsynlig at en kirke er reist rett etter reformasjonen, da det var nedgangstider i landsdelen. Med helgenbildene, skriftlige kilder fra middelalder og stedets viktige posisjon ved fjorden er det ifølge Simonsen tre samstemte argumenter for at det skulle ha vært en kirke på Rørstad allerede i middelalderen. Kirken kan da ha vært enten en sognekirke med prestegård, eller et kapell for en storgård.Fygle: Steigen bygdebok side 51.
Etter reformasjonen mini|Preben von Ahnen var lensherre i Nordland med residens på Bodøgård i Bodø. Han var en meget driftig mann som i motsetning til mange andre lensherrer før han, opphold seg i landsdelen det meste av sin tid. Han tok seg også av kirkene.
Den første presten i Rørstad som man kjenner ved navn, var Maurids Madsen Rasch, som virket her fra 1598 til 1612. Rasch (1574– ca 1640) hadde tatt teologisk embetseksamen i København i 1594. Senere ble han sogneprest i Rødøy. I Sagfjorden, nord for Rørstad, fikk han satt opp en flomsag, det vil si en oppgangssag som bare ble drevet ved høy vannføring.Fygle: Steigen bygdebok side 74. denne ble oppført i 1607 og var fremdeles i 1614 i bruk. Dette skal være den første vanndrevne sagen i Nord-Norge. Inntektene til herr Maurids er beskrevet i Reformatsen av 1589: «Af forskrevne Rente skal den residerende Cappellan udi Rørstad besidde Præstens Jord i Rørstad, som skylder aarligen 4 Voger fisk; dertil al Offertold, Kirkegang, Udfærd, Paaskeoffer som falder hos de 80 Bønder og deres Husmænd, hvilke han betjener». Tiende og landskylden som ble innkrevd tilfalt sognepresten. Fordi sogneprestene sjeldent eller aldri forrettet i annekssognene er det ikke rart at kapellanene var misfornøyd med den urettferdige fordelingen av embetenes inntekter.
En betydningsfull prest i Rørstad var Niels Hansen Slangerup (1618–1687), eller Nicolaus Johannes Slangendorf som han også ble kalt. Han kom fra Jylland, og reiste opp til Norge med sin unge kone. I hans tid ble det bygget en ny kirke på Rørstad i 1665, noe han dokumenterte slik i kallsboken: «Kirken indviet, Jeg indsatt».Fygle: Steigen bygdebok side 89. En modell av denne kirken finnes fremdeles og er oppbevart i dagens kirke.Lind: Sørfold bygdebok: gårdshistorie side 66. Samme søndag som kirken ble innviet ble Slangerup gift. Han fikk to sønner og fire døtre. Slangerup døde på Rørstad.
Preben von Ahnen (1606–1675) var lensherre i Nordland med residens på Bodøgård i Bodø. Han var kjent som en meget driftig mann, som også tok seg av kirkene. Utover på 1600-tallet var mange katolske kirkebygninger forfalne, og en tror at von Ahnen stod bak den nye kirken på Rørstad. Etter kongelig påbud i 1633 ble det meget hektisk byggeaktivitet med kirkene over hele Nordland. Mange lokale håndverkere var i aktivitet, og noen blir dyktige spesialister som tar seg av detaljene. En viss Hans Knudsøn Taarnbygger hadde stor anseelse i distriktet og muligens er det han som står bak de karakteristiske, delvis orientalske tårntypen som ble vanlig i Nord-Norge på 1700-tallet. Disse er beskrevet som en avslanket eller trykket løkform. Han blir gift i Rørstad kirke i 1698, oppholder seg enn tid på Rørstad, men har fast tilhold på Bodøgård. Joen Svendsen Kirkebygger utfører tømrerarbeid og bor en tid på Rørstad. En annen håndverker er Jacob Glassmester som sannsynligvis også hadde noe med kirken å gjøre.Fygle: Steigen bygdebok side 89-90.