Grønnbegerslekta (vitenskapelig: Chlorociboria) er en slekt av begersopper, som i Norge i all hovedsak vokser på død ved (saprofytt). I Norge er det i hovedsak to arter, som er aktuelle. Disse to er småsporet grønnbeger (Chlorociboria aeruginascens) og storsporet grønnbeger (Chlorociboria aeruginosa). Ellers så er også Chlorociboria aeruginella ifølge Artsdatabanken, funnet én gang i Eikesdalen i Nesset kommune på bregnen skogburkne. Men de to andre artene er funnet nærmest i lanlandet i hele landet på dødt lauvtrevirke. Og det er slik de oppdages lettest, når en finner råttent treverk med en irrgrønn med litt blåskjær grønnfarge i lauvtreverk pa bakken. Men etter noen regndager, så kan en også se begrene på død ved. En del steder er disse ganske vanlige i lauvskog.
Det ser ut som i Artskart småsporet grønnbeger er vanligst på Vestlandet, mens den storsporete er vanligst i lanlandet på Østlandet. Dette kommer av, at mange av disse er funn registrert fra Artsobservasjoner. Og det er dessverre få av disse, som blir mikroskopiert. Så denne fordelingen blir usikker. Særlig når de mikroskopierte funnene i Stange kommune, alle bortsett fra to funn er småsporet grønnbeger. Så en del tyder på, at arten småsporet grønnbeger er også vanligst i innlandet.
left | 150 px| sporene til småsporet grønnbeger Som navnet tilsier, så er den eneste sikre måten å skille disse to artene, ved å se på sporene. Dette må da gjøres i mikroskop.
Der sporene hos småsporet grønnbeger har en størrelse på 5–10 × 1–2,5 µm, de er spoleformet til smalt elliptiske i form, med glatt overflate og de er udelte. Mens begrene blir 2–10 mm brede og 1–6 mm høye.
Mens sporene hos storsporet grønnbeger har en størrelse på 8–15 × 2–4 µm, de er spoleformet til smalt elliptiske i form, med glatt overflate og de er oftest udelte, men de kan ha én skillevegg. Mens begrene blir 2–5(–10) mm brede og 1–3 mm høye.
Ellers så er det stoffet xylindein, som gir disse artene deres karakteristiske farge. 250 px | left | strukturformelen på xylindein Og det er gjort seriøs forskning, på hva det er i treverket som øker mengden farge i treverket. Da treverket blir meget dekorativt, og er ofte ettertraket som råmateriale til diverse treabeid. Og noen ganger blir det riktig flott kunst!
Referanser
Eksterne lenker
Artsobservasjoner Cyberliber, et mykologisk elektronisk bibliotek Index Fungorum (søkeside) MycoBank, den fungale nettsiden Assembling the Fungal Tree of Life Google bilder
Kategori:Sekksporesopper