miniatyr|350x350pk|Carl Wentzel foran dommer Roland Freisler på i Volksgerichtshof ("Folkets domstol"), 1944 Den 20. juli 1944 var Adolf Hitler og hans øverste militære medarbeidere samlet i kartrommet, Wolf's Lair, (Ulvehiet) det militære hovedkvarter med en rekke betongbunkere og tilfluktsrom, dypt inne i skogen i Øst-Preussen, ikke langt fra stedet for slaget ved Tannenberg under første verdenskrig. Plutselig kom en enorm eksplosjon, som drepte tre offiserer og en stenograf og skadet alle de andre. Attentatet ble utført av oberst Claus von Stauffenberg som selv var alvorlig såret – tap av høyre hånd, venstre øye og to fingre på venstre hånd - under sin krigsdeltakelse i Nord-Afrika.
Bombeattentatet var et nøye planlagt statskupp, et forsøk på å styrte nazi-regimet, ledet av en gruppe desillusjonerte offiserer.. Deres plan var å drepe Hitler, ta makten i Berlin, etablere en ny pro-vestlig regjering og spare Tyskland for et totalt nederlag.
Umiddelbart etter arrestasjonen og henrettelse av attentatlederne i Berlin begynte Gestapo, det hemmelige politiet i Nazi-Tyskland, å arrestere alle personer involvert eller mistenkt for å være inblandet. Denne anledningen ble også brukt til også å eliminere andre nazi-kritikere. I sum ble anslagsvis 7 000 personer arrestert, hvorav om lag 4 980 ble henrettet. Blant de henrettede ble noen langsomt kvalt med pianotråd på Hitlers initiativ. Blant de som ble henrettet var tre feltmarskalker, nitten generaler, tjueseks oberster, to ambassadører, syv andre diplomater, en prest, tre statssekretærer og lederen av Berlin-politiet. Dette er en liste over folk som er kjent ved navn å ha vært tilknyttet kuppforsøket:
A Oberst Wolfgang Abshagen (1897-1945) Oberst Otto Armster (1891-1957), leder av kontraetterretning ("Abwehr") i Wien; arrestert den 23. juli 1944 og holdt fengslet helt til slutten på krigen. Løslatt, men ble senere arrestert og fengslet av NKVD fram til 1955.
B Oberstgeneral Ludwig Beck, sjef for den tyske generalstab (1880-1944); selvmordsforsøk da attentatet mislyktes og ble drept kort tid senere. Han ble arrestert mens de andre fangene ble henrettet under ledelse av Friedrich Fromm. Oberstløytnant Robert Bernardis (1908-1944), henrettet 8. august 1944. Albrecht Graf von Bernstorff (1890-1945); henrettet av eksekusjonspelotong i Gestapo-hovedkvarteret, 22. april 1945Shirer, p1393. Greve Gottfried Graf von Bismarck-Schönhausen, Sivilguvernør i Potsdam (1901-1949), arrestert og satt i konsentrasjonsleir. Overlevde. Major grev Hans-Jürgen von Blumenthal (1907-1944). Hengt 13. oktober 1944. Oberstløytnant (Generalstaben) Hasso von Boehmer (1904-1945). Henrettet 5. mars 1945. Oberstløytnant Baron Georg von Boeselager, kavalerioffiser (1915-1944). Drept under kamp 29. august 1944. Oberstløytnant Baron Philipp von Boeselager, kavalerioffiser (1917-2008). Uoppdaget. Overlevde. Eugen Bolz, President i Württemberg til 1933 (1881-1945), henrettet (halshugget) 23. januar 1945. Dietrich Bonhoeffer, prest og teolog (1906-1945), henrettet ved henging 9. april 1945. Klaus Bonhoeffer, advokat (1901-1945), henrettet av Gestapo, 22. april 1945 Randolph von Breidbach-Bürresheim (1912-1945), arrestert og satt i konsentrasjonsleir. Døde av tuberkulose i juni 1945. Dr. Eduard Brücklmeier, diplomat (1903-1944), henrettet ved henging 20. oktober 1944 Major Baron Axel Freiherr von dem Bussche-Streithorst (1919-1993), la planer for å ta livet av Hitler med selvmordsbomber. Unngikk oppdagelse og overlevde.Shirer, p1333
C Oscar Caminecci, bonde Admiral Wilhelm Canaris, sjef for den tysk militære etterretning (1887-1945), hengt i Flossenburg konsentrasjonsleir den 9. april 1945. Ingen bevis finnes som direkte knyttet ham til attentatet, men var kjent for å være nært forbundet med mange av de medsammensvorne.Shirer, p1394 Walter Cramer, forretningsmann, hengt i Plötzensee fengsel, 14. november 1944
D Professor Alfred Delp (1907-1945), prest, henrettet 2. februar 1945Shirer, p1392. Dr. Wilhelm Dieckmann (1893-1944), kommunal tjenestemann. Arrestert av Gestapo 25. juli 1944. Døde i fengsel 13. september 1944. Generalmajor, greve Heinrich Graf zu Dohna-Schlobitten (1882-1944), sjef for overkommandoen, henrettet ved henging 14. september 1944. Domstolsjef Hans von Dohnanyi (1902-1945); arrestert for forræderi, 1943, henrettet 9. april 1945Shirer, p1330 Løytnant Hans Martin Dorsch. Kaptein Max-Ulrich Graf von Drechsel. Georg Ferdinand Duckwitz, tilknyttet Auswärtiges Amt i København, 1904, død 16. februar 1973.
E Professor Fritz Elsas, varaordfører i Berlin Løytnant (Generalstaben) Karl-Heinz Engelhorn Oberstløytnant Hans Otto Erdmann
F General, baron Alexander von Falkenhausen, militær sjef i Belgia og Nord-Frankrike (1878-1966), befridd av amerikanske tropper fra Niederhorf 4. mai 1945, før Gestapo kunne utføre dødsstraffen. Fengslet inntil 1951 for krigsforbrytelser General Erich Fellgiebel, sjef for det militære signalkorps (1886-1944), ansvarlig for å kutte av kommunikasjonen 20. juli, hengt 4. september 1944 Oberst (Generalstaben) Eberhard Finckh, administrerende Intendantur ved Günther Blumentritt (1899-1944), henrettet ved henging 30. august 1944 Professor Max Fleischmann Reinhold Frank, advokat (1896-1945), henrettet ved henging 23. januar 1945 Ehrengard Frank-Schultz Oberst (Generalstaben) Wessel von Freytag-Loringhoven (1899-1944). Hadde gitt eksplosiver til attentatet. Attentatets manglende resultater fikk ham å begå selvmord 6 dager senere. Walter Frick, selger Oberstgeneral Friedrich Fromm (1888-1945). Klar over konspirasjonen, forrådt og henrettet sammen med medsammensvorne, inkludert Stauffenberg, 20. juli. Arrestert på ordre fra Himmler neste dag, og henrettet av en eksekusjonspelotong for «feighet» 12. mars 1945Shirer, pp 1382–84, 1394 Joseph-Ernst Graf Fugger von Glött (1895-1981), utnevnt som administrator av Bayern, arrestert 3. september 1944 av Gestapo; dømt til 3 års fengsel. I motsetning til de fleste av konspiratørene ble Fugger von Glött dømt til slavearbeid stedet for henrettelse. Han ble befridd av amerikanske tropper i april 1945. Etter krigen en av grunnleggerne av Christlich-Soziale Union in Bayern.
G Generalmajor Reinhard Gehlen, sjef for etterretninger på østfronten (1902-1979) unngikk oppdagelse. Overlevde. Kaptein Ludwig Gehre (1895-1945), henrettet ved henging 9. april 1945. Generalmajor Rudolf von Gersdorff (1905-1980), sjef for etterretninger for feltmarskalk Günther von Kluge, planla selvmordsbombeangrep 21. mars 1943, gjemte eksplosiver til 20. juli-attentatet. Unngikk oppdagelse og overlevde.Shirer, p1326 Eugen Gerstenmaier (1906-1986), bystyremedlem, senere president i Forbundsdagen, dømt til 7 års fengsel. Overlevde. Hans Bernd Gisevius (1904-1974), diplomat, gikk i dekning, deretter flyktet til Sveits (januar 1945). Overlevde. Erich Gloeden, arkitekt (født 23. august 1888 i Berlin), henrettet 30. november 1944 i Plötzensee fengsel Elisabeth Charlotte Gloeden, gift med Erich Gloeden, henrettet 30. november 1944 i Plötzensee fengsel Dr. Carl Friedrich Goerdeler (1884-1945), ordfører i Leipzig, arrestert 12. august 1944 i Konradswalde. Hengt 2. februar 1945 Fritz Goerdeler, kommunale kammerherre og kasserer i Königsberg, bror av Carl Goerdeler, hengt 1. mars 1945 Løytnant Gereon Karl Goldmann (1916-2003) senere fransiskanerprest, formidlet kodede meldinger til den tyske delegasjonen i Roma.Tatt til fange av britiske styrker i Italia januar 1944. Feilaktig anklaget og dømt for krigsforbrytelser, men frikjent senere. Nikolaus Gross, journalist (1898-1945), henrettet ved henging 23. januar 1945 Baron Karl Ludwig Freiherr von und zu Guttenberg (1902-1945) utgiver av White Paper fra 1934. Arrangerte første møte mellom Carl Goerdeler og Ulrich von Hassell i 1939, mottok etterretning til admiral Canaris, arrestert av Gestapo etter 20. juli 1944, myrdet 23. - 24. april 1945
H Max Habermann. Kristen synodeleder. Hans Bernd von Haeften, tjenestemann i Utenriksdepartementet, henrettet 15. august 1944 i Plötzensee fengsel Løytnant Werner von Haeften (1908–1944); adjutant for Claus von Stauffenberg og medsammensvorne. Hentettet 20. juli 1944 av eksekusjonspeletong etter ordre fra general FrommShirer, p1386 Syndic Albrecht von Hagen (1904–1944), blant de første åtte henrettet ved henging 8. august 1944 Oberst Kurt Hahn Nikolaus-Christoph von Halem, kjøpmann (1905–1944) Eduard Hamm, statstjenestemann (1879–1944) Oberst (Genralstaben) Georg Hansen, henrettet ved henging 8. september 1944 Oberst (Generalstaben) baron Bodo von Harbow Baron Ernst von Harnack, Distriktspresident, henrettet 5. mars 1945 Oberstløytnant Paul von Hase, kommandør av den 56. infanteri-divisjon og kommandør i Berlin (1885–1944), blant de første åtte henrettet ved henging 8. august 1944Shirer, p1391 Ulrich von Hassell, tysk ambassadør i Italia (1881–1944), henrettet 8. september 1944 Theodor Haubach, SPD-politiker, henrettet 23. januar 1945 Professor Albrecht-Georg Haushofer, hentettet av eksekusjonspeletong i Gestapo-fengsel 23. april 1945 Major (Generalstaben) Egbert Hayessen (1913–1944), hentettet ved henging 15. august 1944 Wolf-Heinrich Graf von Helldorf, sjef for Berlin-politiet, henrettet 15. august 1944 i Plötzensee fengselet Generalmajor Otto Herfurth, stabssjef i III militærdistrkt, samarbeidet med konspirarørene, henrettet ved henging 29. september 1944Shirer, p1384 Andreas Hermes, finansminister i Weimarrepublikken (1878–1964). Hermes ble dømt til døden 11. januar 1945; henrettelsen ble utsatt flere ganger frem til krigens slutt. Overlevde. Oberstgeneral Erich Hoepner, Kommandør av Panzergruppe 4 (1886–1944). Blant de første åtte som ble hengt 8. august 1944 Oberst Caesar von Hofacker (1896–1944). Hans vitnemål førte til mistanke om general Erwin Rommel og hans selvmord, henrettet ved henging 20. desember 1944Shirer, p1398 Major Roland von Hößlin (1915–1944), henrettet ved henging 13. oktober 1944 Wilhelm Konrad Hossë Otto Hübener, direktør for assuransesekskapet Jauch & Hübener, hengt 21., 22. eller 23. april 1945
J Oberst Friedrich Gustav Jaeger (1895-1944); henrettet ved henging 21. august 1944. Maks Jennewein, tekniker Professor Jens-Peter Jessen Hans John, Advokat (1911-1945); henrettet av eksekusjonspelotong 23. april 1945 Otto John (1909-1997), var i Spania 20. juli 1944, flyktet til Storbritannia. Overlevde.
K Hermann Kaiser, skolelærer Jakob-Kaiser, CDU co-grunnlegger av Formann i den Kristne Demokratiske Union i Tyskland (DDR) (1888-1961), medlem av Motstandsbevegelsen og i nærheten av de medsammensvorne, men var ikke direkte involvert i handlingen. Gikk i dekning og overlevde. Franz Kempner, pensjonert statstjenestemann (Undersecretary of State) Albrecht von Kessel, Diplomat, ved den tyske ambassade ved Den hellige stol (Vatikanet) Otto Kiep, Envoy og Sjef for Reich Press Office (1886-1944), henrattet 23. august 1944 i Plötzensee fengsel Georg Conrad Kißling, bonde Oberstløytnant Bernhard Klamroth, henrettet 15. august 1944 ved henging i Plötzensee fengselet Major Hans Georg Klamroth (1898-1944); henrettet 26. august 1944 ved henging i Plötzensee fengselet Kaptein Karl Friedrich Klausing (1920-1944) Ewald von Kleist-Schmenzin, Diplomat (1890-1945) henrettet 16. april 1945 Løytnant Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin (1922-2013) Feltmarskalk Günther von Kluge (1882-1944), ikke direkte involvert i attentatet, begikk selvmord da Hitler ba om et møte. Major Gerhard Knaack Dr. Hans Koch, advokat (1893-1945); myrdet av en Sonderkommando 24. april 1945. Heinrich Körner, Fagforeningsleder Orlogskaptein Alfred Kranzfelder (1908-1944); henrettet ved henging 10. august 1944 Richard Kuenzer, Bystyremedlem Major Joachim Kuhn, (1913-1994) Elise Auguste Kutznitzki, født von Liliencron Elizabeth Kuznitzky, (1878-1944), henrettet 30. november 1944 i Plötzensee fengselet
L