Kansas City Chiefs er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Kansas City, Missouri. Chiefs konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC West-divisjonen.
Laget ble stiftet i 1959 som Dallas Texans av forretningsmannen Lamar Hunt, og var et av oppstartslagene i American Football League (AFL). I 1963 flyttet laget til Kansas City og tok navnet de bruker i dag. Chiefs ble med i NFL etter sammenslåingen av AFL og NFL i , og var per begynnelsen av -sesongen verdsatt til $2,93 milliarder. Etter at Hunt døde i 2006 ble hans kone Norma og parets fire barn juridiske eiere av laget. Etter at Norma døde i 2023 gikk hennes andel videre til ungene i arv. Clark Hunt, et av Hunts barn, har vært styreleder og CEO siden 2006 og har full autoritet over ansettelser. Han representerer også laget under ligaens eiermøter.
Chiefs vant tre titler i AFL, i 1962, 1966 og 1969. De ble det andre AFL-laget (etter New York Jets) som slo et NFL-lag i en AFL-NFL World Championship Game da de slo Minnesota Vikings i Super Bowl IV. Lagets seier den 11. januar 1970 var lagets eneste mesterskapstittel før de to ligane ble sammenslått. Chiefs var også det andre laget, etter Green Bay Packers, som deltok i mer enn én Super Bowl (det første AFL-laget) og det første som nådde en mesterskapskamp i to forskjellige tiår. Til tross for suksess i sluttspillet tidlig i lagets historie, hvor de vant fem av sine første seks kamper, hadde laget i lang tid problemer i sluttspillet, med 10 nederlag i 11 kamper i sluttspillet mellom 1993 og 2017, inkludert en tapsrekke på åtte kamper. Siden har Chiefs blitt et av de bedre lagene i ligaen under hovedtrener Andy Reid og quarterback Patrick Mahomes, med fire turer til Super Bowl siden 2019 og seier i tre, LIV, LVII og LVIII.
Historie American Football League I 1959 begynte Lamar Hunt å diskutere muligheten for å etablere en profesjonell fotballiga som skulle konkurrere med National Football League med andre forretningsmenn. Hunts ønsker om å sikre seg ett eget fotballag ble styrket etter å ha sett NFL Championship Game 1958 mellom New York Giants og Baltimore Colts.Althaus, s. 35 Etter mislykkede forsøk på å kjøpe opp og flytte NFLs Chicago Cardinals til sin hjemby i Dallas, Texas, gikk Hunt direkte til NFL og ba om tillatelse til å stifte et nytt lag i Dallas. Da NFL sa nei etablerte Hunt American Football League, og startet sitt eget lag, Dallas Texans, som skulle startes opp i 1960.
Hunt ansatte assistant coach for Miami Hurricanes Hank Stram som hovedtrener for sitt nye lag etter at både Bud Wilkinson og Tom Landry hadde takket nei til tilbudet. Etter at Stram var ansatt ble Don Klosterman ansatt som head scout, og plukket opp flere talenter for Texans, blant annet fra NFL. thumb|200px|Len Dawson ledet Chiefs til en seier i Super Bowl IV og ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1987 Texans delte Cotton Bowl med NFL-laget Dallas Cowboys i tre sesonger. Texans hadde eksklusive rettigheter til stadionet frem til NFL introduserte det nye laget Dallas Cowboys. Selv om laget hadde det høyeste gjennomsnittlige tilskuertallet på 24 500 i Cotton Bowl, fikk Texans mye mindre oppmerksomhet ettersom at AFL var mindre kjent enn NFL. I lagets to første sesonger avsluttet de 8-6 og 6-8.
I sin tredje sesong gikk Texans 11-3 og nådde sitt første AFL Championship Game i 1962, mot Houston Oilers. Kampen ble sendt på riksdekkende TV av ABC, og Texans slo Oilers 20-17 etter to ekstraomganger. Kampen varte i 77 minutter og 54 sekunder, da en rekord for lengste kamp i profesjonell amerikansk fotball og rekorden for den lengste mesterskapskampen i American Football Leagues historie.
Dette ble den siste kampen laget spilte som Dallas Texans. Til tross for at deres eneste konkurrenter var et Cowboys-lag som hadde gått 9-28-3 i sine tre første sesonger, bestemte Hunt at det ikke var plass til to lag i markedet. Han vurderte å flytte Texans til enten Atlanta eller Miami før 1963-sesongen, men ble til slutt overbevist av et tilbud fra borgermesteren i Kansas City, Harold Roe Bartle.Gruver, s. 103 Bartle lovet å triple lagets inntekter fra sesongbilletter, samt å utvide kapasiteten i Municipal Stadium for å tilpasse seg laget.
Hunt gikk med på å flytte laget til Kansas City den 22. mai 1963, og den 26. mai byttet laget navn til Kansas City Chiefs. Hunt og hovedtrener Hank Stram hadde opprinnelig planlagt å beholde det gamle navnet, men en konkurranse avgjorde det nye navnet, som var til ære for et kallenavn Bartle hadde fått da han jobbet som Scout Executive ved St. Joseph and Kansas City Boy Scout Concils, samt grunnlegger av Tribe of Mic-O-Say. Til tross for at laget gjennom tidene har brukt kulturelle ideer fra det amerikanske urfolket har det blitt anerkjent at lagets navn ikke er en referanse til indianere, men snarere til Bartles kallenavn, «Chief». Meredith Cash skrev for Business Insider i januar 2020 at Bartle «insisted on the team being named after himself» og at «Bartle was known as Chief Lone Bear within Mic-O-Say circles, and eventually the nickname "Chief" caught on among people throughout Kansas City.»
Laget ble en av de sterkeste i et AFL som vokste, og hadde rekorden for flest sluttspillkamper i AFL (sammen med Oakland Raiders), samt flest AFL-titler (3). Lagets dominans førte til at Lamar Hunt spilte en sentral rolle i forhandlinger med NFLs kommissær Pete Rozelle i forkant av sammenslåingen av de to ligaene.Maske, s. 325 Under møtene mellom ligaene ble det enighet om en felles mesterskapskamp som skulle startes opp i januar 1976. Hunt insisterte på å kalle kampen for "Super Bowl", inspirert av å se ungene sine spille med et populært leketøy på tiden som het Super Ball. De første par kampene ble annonsert som "AFL-NFL World Championship Game", men Super Bowl ble deretter kampens offisielle tittel.
Chiefs avsluttet 1966-sesongen 11-2-1, og slo regjerende mestre Buffalo Bills i AFL Championship 1966,Gruver, s. 167 og ble så invitert til å møte Green Bay Packers, som vant mesterskapet i NFL, i den første AFL-NFL World Championship Game. Kansas City og Green Bay spilte en jevn kamp i første halvdel, men Packers tok over i andre halvdel og vant kampen 35-10. Chiefs tapte kampen men gjorde seg fortjent til respekt fra flere av motspillerne etter kampen.Gruver, s. 179 Chiefs sin kamp mot Packers var ikke den siste gangen de møtte et NFL-lag. I august samme år tok Kansas City imot NFLs Chicago Bears i en sesongoppkjøringskamp, hvor Chiefs vant 66-24.
Til tross for at de tapte mot divisjonsrivalene Oakland Raiders to ganger i løpet av seriespill i 1969 møttes de to for en tredje gang i AFL Championship Game hvor Kansas City vant 17-7. Reservequarterbacken Mike Livingston ledet laget gjennom en seierrekke på seks kamper etter at Len Dawson skadet foten sin, og gikk glipp av størsteparten av sesongens kamper.
Med hjelp fra lagets sterke forsvar ledet Dawson laget til Super Bowl IV, hvor de møtte NFLs sesongvinnere Minnesota Vikings, og vant 23-7 for klubbens første Super Bowl-tittel. Dawson ble utpekt til kampens Most Valuable Player etter å ha fullført 12 av 17 pasningsforsøk for 142 yards og en touchdown, med 1 interception. Den følgende sesongen ble Chiefs og resten av AFL slått sammen med NFL, og Chiefs ble plassert i American Football Conference i AFC West
Fra 1960 til 1969 vant laget 87 kamper, som var det høyeste antallet i AFLs tiårige historie, en seier mer enn Los Angeles/San Diego Chargers
Hank Stram forlater laget I 1970 vant Chiefs bare syv kamper i sin første sesong i NFL, og gikk glipp av sluttspillet. Den følgende sesongen klatret de til 10-3-1, og vant AFC West. Hovedtrener Hank Stram så på Chiefs i 1971 som det beste laget han hadde ledet, men de klarte ikke å dominere på samme måte som de gjorde i 1969, til tross for at laget ikke hadde gjennomgått store endringer. Chiefs var uavgjort med Miami Dolphins for beste resultat i AFC, og de møttes i en sluttspillkamp på 1. juledag hvor Chiefs tapte 27-24 etter to ekstraomganger. Kampen slo AFL Championship Game fra 1962 sin rekord for lengste kamp, og var den siste kampen Chiefs skulle spille i Municipal Stadium i Kansas City.
I 1972 flyttet Chiefs inn i det nye Arrowhead Stadium i Truman Sports Complex like utenfor Kansas City. Deres første kamp på det nye stadionet var mot St. Louis Cardinals i en sesongoppkjøringskamp hvor Chiefs vant 24-14. Linebacker Willie Lanier og quarterback Len Dawson vant NFL Man of the Year Award i hendholdsvis 1972 og 73.
Chiefs nådde ikke sluttspillet gjennom resten av 70-tallet, og sesongen i 1973 var lagets siste positive sesong på syv år. Hank Stram fikk sparken etter at laget avsluttet -sesongen 5-9, og flere av Chiefs sine fremtidige Pro Football Hall of Famere forlot laget i midten av tiåret. Over en relativt kort periode gikk laget gjennom fem forskjellige hovedtrenere, hvor ingen klarte å nå det samme nivået som Stram hadde gjort tidligere, med et sammenlagtresultat på 81-121-1.Althaus, s. 97
I 1980 erstatte coach Marv Levy fremtidig Hall of Famer Jan Stenerud med den ukjente Nick Lowery, som ble en av de mest treffsikre kickerene i NFLs historie over de neste 14 årene. I 1981 rushet running back Joe Delaney for 1 121 yards, og ble utpekt til AFC Rookie of the Year. Chiefs avsluttet sesongen 9-7, og gikk inn optimistisk i -sesongen, men en spillerstreik ødela Chiefs sine sjanser på å nå sluttspillet. Chiefs avsluttet sesongen 3-6, og etter sesongen var over døde Joe Delaney mens han prøvde å redde flere barn fra drukning i en dam i nærheten av hans hus i Louisiana.
Etter -sesongen tok John Mackovic over som hovedtrener etter at Marv Levy fikk sparken. Makovic hadde et sammenlagtresultat på 30-34 over de neste fires sesongene, men ledet laget til sitt første sluttspill på 15 år i 1986-sesongen, hvor de tapte mot New York Jets i Wild Card-runden. Til tross for at han ledet laget til sin tredje positive sesong og andre sluttspill siden ligaene ble sammenslått fikk Mackovic sparken på grunn av, ifølge Hunt, manglende kjemi med laget. Frank Gansz tok deretter over som hovedtrener de neste to sesongene, hvor han kun vant åtte av 31 kamper.
Marty Schottenheimer-æraen (1989–1998) thumb|200px|Under Marty Schottenheimer hadde Chiefs nest flest seiere i NFL på 1990-tallet Den 19. desember 1988 ble Carl Peterson ansatt som lagets nye president, General Manager og CEO. Peterson sparket Frank Gansz to uke etter at han tok over, og ansatte Marty Schottenheimer som lagets syvende hovedtrener. Under NFLs draft i 1988 og 1989 plukket Chiefs opp defensive end Neil Smith og linebacker Derrik Thomas. Forsvaret som de to sammen ledet var en av hovedgrunnene til at Chiefs nådde sluttspillet seks år på rad.Althaus, s. 63
Med Schottenheimer som hovedtrener nådde Chiefs sluttspillet syv ganger, og hadde et sammenlagtresultat på 101-58-1. Chiefs sin -sesong var lagets beste på 22 år. Med en ny quarterback i Joe Montana og running back i Marcus Allen, som begge var tidligere Super Bowl-vinnere, gikk Chiefs 11-5 med seiere mot Pittsburgh Steelers og Houston Oilers på vei til lagets første AFC Championship Game mot Buffalo Bills, hvor de tapte 30-31. Chiefs sin seier 16. januar 1994 mot Oilers skulle bli stående som lagets siste seier i sluttspillet på 22 år, før de vant 30-0 over Houston Texans 9. januar 2016.