se inndeling

Bankivahane (Gallus gallus), som også kalles bankivahøns, jungelhøne og rød jungelhøne, er en hønsefugl i fasanfamilien (Phasianidae) og er én av fire arter i slekten jungelhøns (Gallus). Arten består som fem underarter og forekommer i tette jungelområder i Sørøst-Asia. Den regnes dessuten som stamfar til verdens tamhøns.

Taksonomi miniatyr|venstre|Ville bankivahaner har praktfulle fjærdrakter. miniatyr|venstre|Bankivahøner har mindre praktfulle fjærdrakter enn hannene.

Bankivahane er nærmest beslektet med brokadehane (G. sonneratii) og flammehane (G. lafayettii), og hybridiserer lokalt med brokadehane i der utbredelsen overlapper. Den foreslåtte rasen gallina har blitt synonymisert med murghi.

Beskrivelse Arten viser stor kjønnsdimorfisme, i det hannen blir en god del større og har ei langt mer praktfull fjærdrakt enn hunnen. Hannen blir cirka og veier typisk , mens hunnen blir cirka og veier typisk .

Bankivahane har rødgule eller oransje fjær på oversiden av halsen. Ryggen er svart, vingene rødbrune eller svarte og undersiden er svart. Halen har lange fjær og er svart med et grønnskjær. Han har dessuten en svært prominent rød hodekam med svært markerte tagger, røde hakelapper og dessuten hvite kinnlapper. Høna er mye mer unnselig og i hovedsak spraglet gulbrun (hode og hals) og spraglet gråsort med sorte halefjær. Buksiden er noe lysere enn oversiden. Hønas hodekam er ubetydelig til nærmest fraværende, og mer rosa i de tilfeller den eksisterer.

Tamme høns En studie, publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet Science i 2020, har avklart at tamhøns i all hovedsak nedstammer fra underarten , som finnes naturlig i områdene rundt Ban Non Wat i det sentrale Thailand og er én av fem underarter av arten bankivahane. Studien fant også at tamhøs ser ut til å være nært knyttet til spredningen av risdyrking, som begynte i dette området for cirka år siden. Denne oppdagelsen passer også bedre med de historiske bevisene man har fra før, som for eksempel at høns ikke nevnes i Det gamle testamentet. Domestiseringen av tamhøns skjedde altså først mye senere enn tidligere antatt. Studien estimerer at tamme høns ikke nådde Europa før i antikken (for cirka siden), og til Skandinavia først omkring senere. Det passer bra med teorien om at tamme høns spredde seg til Norge og Norden for omkring siden.

Inndeling Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til McGowan & Kirwan (2018). Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.

Galliformes, hønsefugler Phasianidae, fasanfamilien Rollulinae Phasianinae Pavonini Polyplectronini Coturnicini Gallini, Francolinus, frankoliner Dendroperdix Peliperdix Scleroptila Bambusicola, bambushøns Gallus, jungelhøns G. varius, paradishane G. gallus, bankivahane G. g. murghi, utbredt i Kashmir, nord og nordøst India, Nepal, Bhutan og Bangladesh G. g. spadiceus, utbredt i India (Arunachal Pradesh og Assam), Myanmar, Kina (Yunnan), Thailand, Malaysia (fastlandet) og Sumatra. Denne underarten er opphavet til tamhøns. G. g. domesticus, tamhøns består som mer enn 500 hønseraser med kosmopolitisk utbredelse G. g. jabouillei, utbredt i Kina (Yunnan, Guangxi og Hainan), Laos og Vietnam G. g. gallus (nominatformen), utbredt i Thailand, Kambodsja, Laos og Vietnam G. g. bankiva, utbredt på Sumatra, Java og Bali G. sonneratii, brokadehane G. lafayettii, flammehane Lophophorini Phasianini Tetraonini, skoghøns

Arten opptrer også på Filippinene, Sulawesi og deler av De små Sundaøyer, der den trolig har blitt introdusert. Arten er dessuten introdusert eller vill i hele Mikronesia, Melanesia og Polynesia, samt på Réunion og Grenadinene, og trolig også på New Zealand og i Sør-Afrika.

Referanser BirdLife International. 2016. Gallus gallus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22679199A92806965. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22679199A92806965.en. Accessed on 05 July 2023.

Gibbons, Ann (2022-06-06) How the wild jungle fowl became the chicken. Science doi: 10.1126/science.add3557

McGowan, P.J.K. & Kirwan, G.M. (2018). Red Junglefowl (Gallus gallus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53485 on 25 February 2018).

McGowan, P. J. K. and G. M. Kirwan (2020). Red Junglefowl (Gallus gallus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.redjun.01

Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10

Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

Kategori:Hønsefugler Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758