thumb|Bruken av emneknaggen #MeToo («jeg også») for å synliggjøre sextrakassering går tilbake til 2006, men ble internasjonalt kjent gjennom Twitter i oktober 2017. Bruken spredte seg raskt til andre sosiale medier og utviklet seg til en kampanje og grasrotbevegelse med uvanlig stor oppmerksomhet, debatt og følger i mange land. Me too eller metoo (engelsk for «jeg også»), oftest skrevet sammentrukket og med nummertegn (#) som #metoo eller #MeToo, er en emneknagg og en verdensomspennende grasrotkampanje i sosiale medier. Merkelappen «jeg også» markerer at en person har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og støtter andre som har opplevd det samme. Stikkordene skal vise omfanget av seksuelle overgrep og trakassering, særlig begått mot unge kvinner i arbeidslivet.
Utgangspunkt og innhold Metoo-fenomenet startet i USA i oktober 2017, men har røtter tilbake til 1997. Kampanjen har siden utviklet seg til en bevegelse som har fått tilslutning fra millioner, først og fremst kvinner, og skapt omfattende debatt, særlig i Nord-Amerika og deler av Europa. Kampanjen har også ført til at historier om sextrakassering og andre krenkelser har blitt offentlig kjent gjennom en rekke nyhetssaker der navn på overgripere har blitt avslørt. Flere, blant annet innen politikk, media og underholdning, har mistet jobber og posisjoner etter at anklager og varsler har blitt tatt på alvor.
Bevisstgjøringen som følge av den enorme medieoppmerksomheten har endret holdninger i mange miljøer og hos enkeltmennesker, og flere har hevdet at kampanjen markerer et tidsskille i likestillingsarbeidet.journalisten.no 27. november 2017: – Bransjen står ved et tidsskille som følge av metoo-kampanjen, mener Reidun Kjelling Nybø Samtidig har bevegelsen fått kritikk, blant annet for unyanserte virkelighetsbeskrivelser, uthenging av navngitte personer og feilaktige anklager uten mulighet for tilsvar. Flere har også påpekt at medienes personfokus i kjølvannet av metoo, med skandaleoppslag om private forhold uten offentlig interesse,dn.no 19. januar 2018: Presseetikere: Forkastelig av Resett kan «forurense ytringsklimaet», avspore saklig debatt om ukultur og hemme varslinger.
Bakgrunn
«Me too» som uttrykk for personlige erfaringer med sexovergrep og antasting, og som en støtteerklæring til andre ofre, ble opprinnelig tatt i bruk av den afroamerikanske aktivisten Tarana Burke på MySpace i 2006.
Ronan Farrow fortalte 10. oktober 2017 historien om tre kvinner som anklaget Harvey Weinstein for seksuelle overgrep. New York Times innledet avsløringen av Weinstein noen dager tidligere. Avsløringene ble i 2018 belønnet med Pulitzer-prisen.
Emneknaggen ble imidlertid allment kjent og utbredt først etter at skuespillerinnen Alyssa Milano brukte den i en melding på Twitter som hun la ut 15. oktober 2017. Der oppfordret Milano andre personer som også hadde vært utsatt for seksuell trakassering, å svare på hennes tweet med «Me too». Kommentaren kom etter at flere kvinnelige skuespillere tidligere samme måned hadde anklaget filmprodusenten Harvey Weinstein for voldtekt og trakassering.<ref>[https://www.vg.no/rampelys/hollywood/guardian-harvey-weinstein-hadde-hemmelig-navneliste-over-personer-relatert-til-skandalen/a/24190953/ vg.no 19. november 2017: Guardian: Harvey Weinstein hadde hemmelig navneliste over personer relatert til skandalen’’]</ref> De anklaget samtidig filmindustrien for å tie om trakassering i bransjen. Weinstein-skandalen utløste en stor mengde anmeldelser i liknende saker.
Hensikten med emneknaggen var at ofrene skulle gi seg til kjenne og at antallet ville synliggjøre hvor vanlig seksuell trakassering er. Enkeltsaker skal tidligere oftest ha blitt oversett eller holdt skjult, og omtaler tabuisert. Mens mange av ofrene har skammet seg og følt skyld etter opplevelsene, har mange miljøer bagatellisert og trivialisert hendelsene.
Følger
Metoo-oppfordringen fra Alyssa Milano spredte seg viralt med svært mange status-oppdateringer, kommentarer, likes og delinger i sosiale medier.Meldinger på Twitter med emneknaggen #Metoo Kvinner over hele verden har brukt emneknaggen, mange også sammen med historier om hva de selv har vært utsatt for. Åpenheten har brutt en taushetskultur om problemene i arbeidslivet og redusert skammen hos dem som er rammet.
Aktiviteten har også ført til oppmerksomhet i tradisjonelle mediekanaler. Det har foregått en omfattende debatt om seksuelle overgrep og krenkelser, om tillitsbrudd og grenseoverskridelser, frykt, maktmisbruk, forskjellsbehandling, kjønnsdiskriminering og sexistisk kultur i samfunnet generelt og i visse yrkesgrupper spesielt. Flere har påpekt at faren for krenkelser ofte øker med inntak av alkohol. Det har i tillegg kommet opprop, markeringer og aksjoner for å synliggjøre ukulturen og forandre holdninger.
Underholdnings- og medienæringen,vg.no 11. november 2017 (oppdatert 23. november): Kraftig oppgjør med seksuell trakassering i Medie-Norge: – Vi vet hvem dere er samt politikermiljøer, har fått ekstra mye omtale og flere nyhetssaker, men kampanjen og debattene har omfattet alt fra advokatbransjedagbladet.no 17. november 2017: Rystende historier om sextrakassering fra svenske jurister: - I Norge snakkes ikke dette om og utelivsnæringnrk.no 08.12.2017: – Mange har et misforstått syn på at vi er med på festen til omsorgsyrker og sportsmiljøer.vg.no 10. januar 2018: Idrettsforbundet: Seksuell trakassering og overgrep mye mer omfattende enn det folk tenker
Flere personer, først og fremst «selvhevdende» menn i maktposisjoneraftenposten.no (Seher Aydar og Kari Kristensen) 6. desember 2017: #metoo viser at patriarkatet fortsatt har et godt balletak om norsk arbeidsliv og kjendiser i medieindustri og politikk, har mistet jobber etter at overgrepsanklager har blitt offentliggjort.
I USA I USA har en lang rekke kjente personer støttet kampanjen gjennom egne historier, deriblant Jennifer Lawrence,A.V. Club 17. oktober 2017: An incomplete, depressingly long list of celebrities' sexual assault and harassment stories Ellen DeGeneres,Weekly 19. oktober 2017: Ellen DeGeneres shares #MeToo: Hell hath no fury like a woman with a Twitter account Lady Gaga, Monica Lewinsky, Christina Perri, Reese Witherspoon, Gwyneth Paltrow, Angelina Jolie, Rosanna Arquette, Laura Dern og Uma Thurman.
Profilerte personer har også blitt identifisert som overgripere og trakassører. Innen underholdning og medier gjelder det, i tillegg til Harvey Weinstein, blant andre skuespilleren Kevin Spacey, standup-komikeren Louis C.K. og TV-journalisten Charlie Rose. I amerikansk politikk kunngjorde senator Al Franken i desember 2017 at han ville trekke seg etter flere anklager om seksuell trakassering. Representantene John Conyers og Trent Franks trakk seg med umiddelbar virkning samme måned. Metoo har også ført til økt oppmerksomhet mot den amerikanske presidenten Donald Trumps gjentatte trakasseringer overfor kvinner.
Det amerikanske nyhetsmagasinet Time kåret metoo-bevegelsen og alle som står bak den, «De som brøt stillheten», til Årets person 2017.
I Storbritannia Forsvarsminister Michael Fallon gikk av 1. november 2017 etter at flere episoder med kvinnelige journalister ble kjent.
I Norge
thumb|Metoo-kampanjen har skapt bred debatt og ført til flere avsløringer også i Norge. Bildet viser markeringen av den internasjonale kvinnemarsjen på Youngstorget i Oslo 21. januar 2018. Marsjen ble arrangert av Womens March Norway og #MeToo «for å vise omfanget av trakassering i alle former» og gikk videre til Stortinget.vg.no 21. januar 2018: Marsjerer for kvinners rettigheterFacebook-sida til Women's March Norway Også i Norge har mange tatt i bruk emneknaggen og delt fortellinger. Under stikkordet #stilleforopptak offentliggjorde Aftenposten 16. november 2017 flere historier sammen med et opprop underskrevet av nesten 600 norske kvinnelige skuespillere. Dette var «et oppgjør med ukulturen i norsk TV, film og teater» for å vise hvor gjennomgripende kulturen for seksuell trakassering er på arbeidsplassene og i det sosiale miljøet rundt. Tilsvarende opprop og støtteerklæringer mot trakassering og maktmisbruk har kommet fra flere bransjer og næringer i Norge, også under egne emneknagger, blant annet fra kvinnelige klassiske sangere (#visyngerut), kvinner i musikkbransjen (#nårmusikkenstilner), tillitsvalgte og ansatte i fagbevegelsen (#ikketilforhandling) og fra leger og medisinstudenter (#utentaushetsplikt).
Paragraf 8 i likestillingsloven fra 2013 sier at seksuell trakassering er forbudt i Norge. Ifølge diskrimineringsloven fra 2005Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) i lovdata.no har arbeidsgivere dessuten plikt til å forhindre trakassering og sexovergrep i forbindelse med arbeidet. Metoo-kampanjen har ført til økt oppmerksomhet om lederes ansvar for å forebygge problemet og reagere aktivt.nrk.no 17. november 2017: Rush til Likestillingsombudet etter Metoo-kampanjenarbeidslivet.no 31. oktober 2017 Hva er seksuell trakassering? I diskusjonen har det blitt lagt vekt på behovet for gode rutiner og systemer, blant annet for hvor folk trygt kan rapportere og varsle om uønskede forhold på jobben. Mange steder har det vært en struktur som ikke har klart å stoppe eller fange opp trakassering og maktovergrep.
I TV 2 skal nye «metoo-rutiner» ha sørget for at ansatte begynte å varsle om trakasserende oppførsel, og at sportsjournalisten Davy Wathne måtte slutte. Også ledelsen i NRK mottok varsler.
Under henvisning til Vær Varsom-plakaten, og av hensyn til personvern og etikk, var medier i Norge lenge tilbakeholdne med å navngi personer som ble anklaget. Imidlertid fikk flere metoo-relaterte varselsaker rettet mot Trond Giske i Arbeiderpartiet, uvanlig bred pressedekning da de ble kjent i desember 2017. Saken dominerte nyhetsbildet fram til Giske trakk seg fra nestledervervet i partiet 7. januar 2018. Han kom tilbake til politisk arbeid i februar 2018. Også andre norske politikere, deriblant stortingsrepresentantene Ulf Leirstein fra Fremskrittspartiet og Kristian Tonning Riise fra Høyre, trakk seg fra politiske verv etter varsler og bekymringsmeldinger om «upassende oppførsel». Da det høyreorienterte nettstedet Resett skrev at daværende Venstre-leder Trine Skei Grande hadde hatt sex med en 17 år gammel gutt i 2008, karakteriserte hun det som rykter. Gutten, og vitner, har senere bekreftet historien, men fortsatt omtaler Grande dette som «sladderhistorier, rykter og del av et skitten politisk spill.» Aktive medlemmer har også sluttet eller byttet parti fordi varsling ikke har blitt behandlet tilfredsstillende. Få av sakene er blitt anmeldt som straffbare handlinger.
Nyhetssakene har handlet om personer og varsler, men også miljøenes og organisasjonenes behandling av sakene og maktkampen rundt. I tillegg har det vært bred debatt om seksuell trakassering og metoo-fenomenet generelt. Også medieoppmerksomheten og presseetikken har blitt diskutert. Samfunnstopper har fått betydelig negativ publisitet med nærgående beskrivelser, og mediepågangen mot enkeltpersoner har fått store og til dels uforutsette personlige konsekvenser, både for dem som har fått varsler rettet mot seg, og for enkelte varslere. Journalister og redaksjoner med stort tempokrav har blitt oppfordret til å være ekstra forsiktige i presentasjonen og oppfølgingen av nyhetssakene og ta hensyn til alle parter.
I Sverige