Undredal stavkirke er en enskipet stavkirke (langkirke) med sadeltak og ligger i den lille bygda Undredal i Aurland kommune, Sogn og Fjordane.
Kirken ble i sin tid viet til St. Nikolas og nevnes som «capellam beati Nicolai de Undradal» i et middelalderbrev fra 1321. Stavkirken har i dag 40 sitteplasser og er den minste av de bevarte stavkirkene som fortsatt er i bruk som sognekirke, men opprinnelig var den betydelig mindre. Den ble først identifisert som stavkirke tidlig på 1900-tallet.Klemetzen 2012: s. 49.
Datering upright|miniatyr|venstre|Undredal stavkirke Dateringen av Undredal er fortsatt usikker. Kirken er omtales første gang i et dokument fra 1321.Klemetzen 2012: s. 51. Da overdrar biskop Audfinn Sigurdsson (Bergen) «capellam beati Nicolai de Undradal» til daværende kannik (senere biskop) Pål Bårdsson (Bergen).Klemetzen 2012: s. 51.
Dendrokronologi (årringdatering) har ikke gitt klare svar om alderen på kirken, men antyder at den kan ha blitt reist mellom midten og slutten av 1100-tallet.Klemetzen 2012: s. 52. En teori er at den ble reist i enten «1147» eller i «1447». Denne betraktningen er basert på at en inskripsjon, risset på en takstol i kirken, kan tolkes som et av disse tallene. Inskripsjonen er imidlertid gjort med arabiske tall, noe som ikke var i særlig bruk i Norge før på 1300-tallet. Inskripsjonen kan også tolkes som «IH47». Jens Zetlitz Monrad Kielland mente i 1902 at tallet skulle leses som 1447, og at det kan vise til en takreparasjon dette året.
Takkonstruksjonens profiler svarer til de i Urnes fra omkring 1131 og Haltdalen fra andre halvdel av 1100-tallet, og støtter teorien om at kirken ble bygd i andre halvdel av 1100-tallet.Klemetzen 2012: s. 52.
Eksteriør og interiør thumb|left|upright|Kirkerommet mot vest. Undredal stavkirke har liggende bordkledning utvendig og er hvitmalt, slik at den ved første øyekast minner om en ordinær liten trekirke. Det er spor etter svalgang rundt skipet. Kirken hadde opprinnelig en frittstående støpul framfor vestfasaden.
Støpultårnet bæres av fire hjørnestaver, men det ble på et senere tidspunkt inkludert i bindingsverket som forlenget skipet mot vest, slik at støpulen nå minner mer om både en takrytter eller et kirketårn. Den bærende konstruksjonen til støpulen er imidlertid fortsatt synlig fra kirkerommet. Skipet er videre forlenget vestover (i bindingsverk) og tilført et smalere våpenhus helt i vest (også i bindingsverk). Koret er reist av lafteverk i samme bredde som skipet, men er av nyere dato enn dette. Både skipet, koret og våpenhuset har sadeltak. Klokkestua er kvadratisk og har stående bordkledning, samt lydglugger mot vest, sør og nord. Tårnhatten over klokkestua er bordkledd, høy, smal og oktogonal, og utrustet med et kort spir med kule og værhane i toppen. Klokkestua har to klokker av nyere dato, fra henholdsvis (1)824 (det første tallet mangler) og 1992.
Svalgangene ble fjernet under arbeider på kirken i 1684–1686 og våpenhuset fikk ny dør, samtidig som fem nye vinduer med rammer av jernbeslag ble satt inn. Det ble også satt inn et lite nytt vindu under arbeider med kirken (kanskje utvidelsen av skipet mot vest) i 1702–1704. Trolig har utvidelsen av skipet mot vest (under klokkestua) fungert som våpenhus med inngang fram til rundt 1850, da det ble det reist et nytt våpenhus foran vestveggen. Kirken ble også malt hvit innvendig. Etter en stor restaurering i 1961 ble tre lag maling vasket av, og de originale maleriene kom til syne igjen. De viser mytiske dyr og symbolske tegn.
Kirken ble også restaurert i 1984, med nytt kirkegulv og nye bordplater utvendig. Senere ble og tak og tårn reparert. Kirken har ved flere anledninger blitt planlagt flyttet, sist i 1913, men dette ble det ikke noe av grunnet brudd på avtalen.
Veggene har den originale limfargedekoren fra 1600-tallet. Himlingen i det opprinnelige skipet er tønneformet og har malt stjernehimmel som er malt over noen eldre figurer, som kan ligne engler og fabeldyr med våpen i hendene. Den nyere vestre delen av skipet er hvitmalt og mangler dekor. Himlingen i koret er tønneformet og dekorert med stjerner og engler.
I et hjørne inne i kirken henger det ei kirkeklokke som trolig stammer fra middelalderen (kanskje fra 1300-tallet) og ikke lenger i normal bruk.
Prekestolen var ifølge kirkeregnskapene fra perioden 1696–1698 ny i 1696 og bekostet Peder Hansen og Karel Olsen samme år. Peder var lensmann i Undredal, mens Karel var sønn av lensmannen i Flåm. Den har åpning med trapp fra koret og tre rette sider. Øverst i fronten står årstallet 1696.
Alteret er et enkelt kassealter. Altertavlen står i ramme på alteret og er fra omkring 1900. Det viser Kristus på korset. Kneleskammelen er fra 1647. Den opprinnelige døpefonten ble erstattet med et rikt dekorert døpefat av kobber i 1680. Fatet var i en tid hvitmalt, men er nå restaurert og henger på veggen i skipet, nær korbuen ved orglet, når det ikke er i bruk. To lysestaker med skjold er datert til 1702.
Et harmonium, laget av orgelbygger Gerrit Cornelius Klop i Nederland, ble installert i kirken i 1991. Orgelet har 200 piper og fire og en halv stemme. Det står på motsatt side av prekestolen, ved korbuen.
Bilder
Referanser Anker, Leif: Undredal stavkirke i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. september 2026 fra https://snl.no/Undredal_stavkirke
Anne Marta Hoff, Elisabeth Andersen, 2012. Undredal kyrkje. Norges kirker.
Litteratur
Klemetzen, Sofie 2012, Kulturminnevernet og dets utvikling. Vegen frå renessansen til Stavkyrkjeprogrammet sitt arbeid med Undredal kyrkje. Master, UiB.
Eksterne lenker
Undredal stavkirke. Stavkirke.info
Kategori:Kirker i Aurland Kategori:Stavkirker Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet Kategori:Kirker i Sogn prosti Kategori:Kulturminner i Aurland