Anna av Böhmen (født 11. mai 1366, død 7. juni 1394) var dronning av England som den første hustruen til Rikard II av England. Hun tilhørte dynastiet Luxembourg som eldste datter av Karl IV, tysk-romersk keiser og konge av Böhmen, og hans hustru Elisabet av Pommern.Strickland, Agnes (1841): Lives of the Queens of England from the Norman Conquest, Lea & Strickland, s. 303, 308. Hun døde 28 år gammel etter 12 års ekteskap. Hun døde barnløs og hennes ektemann sørget tungt av tapet.
Ekteskapet var i begynnelsen upopulært i England hos adelen og parlamentet, selv om Annas far var kanskje den mektigste monarken i Europa, men hans relativt fjerne innflytelsessfære ga liten politisk fordel og begrenset handel for England, og Anna brakte ikke med seg medgift; isteden måtte den engelske kongen betale hennes bror en sum. Ekteskapet var et biprodukt av det vestlige skisma innen pavedømmet på 1300-tallet. Da den unge Anna kom til England var det en kronikør som beskrev henne som «menneskehetens skrap».Abernethy, Susan (3. oktober 2014): «Anne of Bohemia, Queen of England», The Freelance History Writer Men Anna synes å ha vunnet mange engelske personer over ved sin personlighet og hennes anstrengelser for å hjelpe å skaffe kongelige benådninger. Hun ble således omtalt som «den gode dronning Anna».Flantzer, Susan: «Anne of Bohemia, Queen of England», Unofficial Royalty
Hennes fars hoff, basert i Praha, var et sentrum for internasjonal gotikk, som med kunststilens høydepunkt og hennes ankomst til England synes å sammenfall med, og antagelig var årsaken til, nye påvirkninger på engelsk kunst. Kronen til prinsesse Blanka, som var ypperste gullsmedkunst på slutten av 1300-tallet, og i dag oppbevart i München, kan opprinnelige ha vært framstilt for Anna, enten i Praha eller Paris.Cherry, John (1987), i: Alexander, Jonathan & Binski, Paul, red.: Age of Chivalry, Art in Plantagenet England, 1200–1400, katalognummer 16, Royal Academy/Weidenfeld & Nicholson, London.
Anna hadde fire brødre, inkludert Sigismund av Det tysk-romerske rike, og en yngre søster, Margaret av Böhmen, borggrevinne av Nürnberg, foruten også fem halvsøsken fra farens tidligere ekteskap. Anna er gravlagt i Westminster Abbey ved siden av sin ektemann.
Liv og virke Første år
Anna ble født den 11. mai 1366 i Praha. Hun var den eldste datteren av keiser Karl IV og hans fjerde hustru, Elisabet av Pommern. Det meste av hennes barndom ble tilbrakt i Pražský hrad, borgen i Praha i den nylig omformede og framgangsrike byen Praha. Keiser Karl hadde bygget nye distrikter foruten også St. Vitus-katedralen og et universitet. Antagelig ble Anna oppfostret av sin halvbror Wenzel ved hoffet, og hvor hun fikk sin utdannelse og hvor lærte blant annet tysk, tsjekkisk og latin.Bradbury, Nancy; Adams, Jennifer (2016): Medieval Women and Their Objects, University of Michigan Press, s. 111 Antagelig var hun vitne til det storslagne i den keiserlige seremoni.
I 1377 ble Rikard II kronet som engelsk konge ti år gammel etter å ha overtatt etter sin bestefar, Edvard IIIs døde i 1377 etter et styre på femti år, og da hans sønn hadde dødd før ham, ble det hans ti år gamle barnebarn Rikard II som ble kronet som ny konge. Da han var femten år begynte rådgiverne å søke etter en hustru for ham. Det kom tilbud fra hele Europa, inkludert fra den tysk-romerske keiser Karl som fremmet sin elleve år gamle datter Anna. Datteren til den tysk-romerske keiseren synes som et logisk valg som en mulig alliert mot Frankrike i den pågående hundreårskrigen, men forslaget ble snart forkastet. Da Karl døde i 1378 ble den nye kongen Wenzel den nye verge av Anna.
Ekteskapsforberedelser
Tanken om en ekteskapsallianse mellom England og Böhmen ble fremmet på nytt da det vestlige skisma innen pavedømmet begynte i 1378. Pave Urban VI ble valgt i april dette året og i september det samme året kom opposisjonen i form av den rivaliserende motpave Klement VII. Motpavens støtte kom fra Frankrike, Skottland og de spanske rikene Aragón, Castilla og León, og andre mens Urban ble støtte av de engelske og tyske monarkene sammen med den romerske og italienske fyrstene. Urbans gruppe var ikke sammenhengende og paven trengte en ytre allianse for å bringe dem sammen. Våren 1379 ble Urban gjort oppmerksom på at tre engelske sendebud var i Milano som arbeidet for en ekteskapskontrakt mellom kong Rikard II og Caterina Visconti, en av døtrene til Bernabò Visconti, herre av Milano, noe som ville ha brakt en stor sum med penger i medgift. Urban tilkalte sendebudene til Roma og beordret dem om å reise til Böhmen for å diskutere et mulig ekteskap med søsteren til Wenzel. Kongen av Böhmen var begeistret for dette forslaget. Det var en vanskelighet at Anna var fattig, og forhandlingene om hennes medgift ble forsinket inntil det ble klart at Wenzel ikke hadde penger. Det ble bestemt at beløpet skulle avgjøres senere, men det skjedde aldri. Såldes fikk pave Urban sanksjonert et ekteskap mellom Anna av Böhmen og kong Rikard II i den overbevisning at det ville forsterke den politiske allianse mot Frankrike og deres foretrukne pave.«Anne of Bohemia (11 May 1366 - 7 June 1394)», English Monarchs
Den engelske adelen og medlemmer av parlamentet var ikke tilhengere av dette ekteskapet, og det kom i stand både grunnet pave Urban, men også på sterk oppfordring av Rikards nære rådgiver Michael de la Pole, 1. jarl av Suffolk. Han var sønn av en ullforhandler som hadde kommet seg opp og fram i det politiske landskapet, og var således mislikt av adelen.Slatyer, Will (2012): Life/Death Rhythms of Ancient Empires - Climatic Cycles Influence Rule of Dynasties: A Predictable Pattern of Religion, War, Prosperity and Debt, Trafford Publishing, s. 283 Anna ble valgt selv om det ikke førte til noen direkte finansielle fordeler for England. Hun kom uten medgift og tvert imot måtte Rikard II betale 20 000 floriner til hennes bror Wenzel, i prinsippet som et lån.Unwin, George (2017): Finance and Trade Under Edward III, Routledge Det var dog noen få diplomatiske fordeler: engelske handelsmenn kunne nå fritt drive handel innenfor det tysk-romerske rike og Böhmen, men det var lite sammenlignet de vanlige diplomatiske fordelene ved ekteskapsallianser som oppsto som følge av krig med Frankrike.
Kong Rikards lærer og nær venn av hans far, Simon de Burley, ble sendt for å forhandle ekteskapskontrakten, og deretter eskortere den unge bruden til England med hennes hoffterner og private prester.Bernstein, William L. (2013): Masters of the Word: How Media Shaped History, Atlantic Books Ltd Den offisielle ekteskapskontrakten ble gjort klar den 2. mai 1381 mellom paret som begge var femten år gamle, skjønt hun var åtte måneder eldre enn ham.
Våren 1381 dro Anna med sitt følge, bekostet av hennes bror, fra Gent til Brugge i Flandern. Kong Karl V av Frankrike sendte tolv krigsskip for avbryte hennes reise. Hertugdømmet Brabant sendte ambassadører til Paris for å protestere, og den franske kongen trakk tilbake sine skip ved å si at han kun gjorde det for sin kjærlighet til sin kusine Anna og ikke av respekt for den engelske kongen. Anna dro videre til Gravelines ved kysten hvor hennes følge reiste tilbake til Böhmen. Hun fortsatte til Calais med engelsk følge. Den 18. desember krysset Anna den engelske kanal uten problemer. Imidlertid da de la til kai ved Dover og gikk i land, blåste det opp til storm og store bølger slo inn mot havnen og knuste det skipet hun hadde seilt med. For noen ble dette sett på som et dårlig varsel. Ved hennes ankomst ble Anna hardt kritisert av samtidige kronikører, antagelig som et resultat av de finansielle ordningene for ekteskapet, skjønt det var ikke uvanlig at dronninger ble vurdert kritisk. Westminster-kronikøren kalte henne «menneskehetens tynne skap»,Hector, L.C.; Harvey, B.F., red. (1982): Westminster Chronicle 1381-1394, Oxford: Clarendon Press, s. 25. og munken Thomas Walsingham henviste til stormen som knuste hennes skip.Walsingham, Thomas (2003): The St Albans Chronicle: The Chronica Maiora of Thomas Walsingham, Vol I: 1376-1394, red. og overs. John Taylor, Wendy R. Childs, og Leslie Watkiss, Oxford: Clarendon Press, s. 572-575. John av Gaunt tok imot Anna og de reiste til Canterbury, og feiret jula på Leeds Castle.
Dronning av England
Det unge paret ble gift i Westminster Abbey den 22. januar 1382, det femte kongelige bryllupet her. Det var ikke før bryllupet til prinsesse Patricia av Connaught, barnebarn av dronning Viktoria, og Alexander Ramsay i 1919, 537 år senere, at enda et kongelige bryllup ble holdt ved Westminster Abbey.«HRH Prince William of Wales and Miss Catherine Middleton to Wed at Abbey», Arkivert den 26. mars 2011 av Wayback Machine. Hun ble kronet to dager etter bryllupet av erkebiskop Courtenay av Canterbury. Det ble holdt fester og ridderturneringer ved Westminster i flere dager etter seremonien for å feire bryllupet. Paret reiste langs elven til Windsor Castle i følge med kongens mor, Johanna av Kent, prinsesse av Wales som enke av Edward, den svarte prinsen. De dro deretter rundt om i riket og bodde ved flere store klostre langs veien.
I 1383 besøkte Anna byen Norwich hvor det store hospitaletSt. Giles's Hospital; siden kalt for Great Hospital hadde et tak med 252 svarte ørner var blitt framstilt til hennes ære.Rawcliffe, Carole (1999): Medicine for the Soul: The Life, Death and Resurrection of an English Medieval Hospital St. Giles’s, Norwich, c.1249-1550, Stroud: Sutton Publishing,), s. 118 og noter til plate 7. Se også The Great Hospital (med bilder), arkivert kopi fra originalen De «to pistrete tenåringene» fikk snart et kjærlig forhold og «i årenes løp viste kongen seg å være virkelig hengiven til sin nye hustru.»Jones, Dan (2012): The Plantagenets: The Warrior Kings and Queens who made England, New York: Viking Press, s. 456. I et brev til sin svigermor, Elisabet av Pommern, refererte han til Anna som mater nostra carissima, «mor til min elskede».
De var gift i tolv år, men de fikk ingen barn. Anna døde i 1394 av pesten ved Sheen Manor (dagens Richmond Palace i London). Hun var da 28 år gammel. Hennes død var et hardt slag for Rikard. Han var den første engelske kongen som gjorde Sheen Manor til sin fremste bolig i 1394 og det var her tok med seg Anna. Han var så tynget av sorg at Sheen Manor ble revet etter hennes død og sto som ruiner i rundt tjue år.«Richard II and Anne of Bohemia» , Westminster Abbey Historikere har spekulert om hennes nærvær og råd hadde en modererende innvirkning på Rikard i løpet av sin levetid.Costain, Thomas (1962): The Last Plantagenets, Garden City, NY: Doubleday, ISBN 978-1568493732, s. 148, 149, 153. Det er støttet av hans ellers ukloke oppførsel i årene etter Annas død som førte til at han mistet sin trone.Strickland, Agnes (1841): Lives of the Queens of England from the Norman Conquest, Lea & Strickland, s. 323–324.
To år senere giftet Rikard seg med sin andre hustru, Isabella av Valois, den 31. oktober 1396. Bruden var da sju år gammel, og ble enke tre år senere.Bloks, Moniek (4. august 2015): «Isabella of Valois, The Child Bride of Richard II», Royal Central
Begravelse thumb|Dronning Annas gravferd hvor alle i prosesjonen var kledd i svart. thumb|left|150px|Annas gravstatuen, uten hodekledning.