Stortingsvalget 2021 var et parlamentsvalg i Norge som ble gjennomført 13. september 2021Offisielt fra statsråd 6. mars 2020 for å velge representanter til landets nasjonalforsamling, Stortinget, for perioden 2021–2025.Lovdata: Valgloven §9.1 Partiene som var i opposisjon før valget, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG, fikk 100 mandater, mot 68 for de borgerlige. Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig.
På grunn av koronapandemien var det ingen internasjonale valgobservatører ved valget. Krf og MDG fikk i overkant av 36.000 stemmer for hvert mandat på Stortinget, Pasientfokus fikk 4908 stemmer for sitt ene mandat, mens øvrige partier fikk 14.000 til 17.000 stemmer for hver plass på Stortinget.
Resultat
Valgresultat, avgitte og godkjente stemmer (endelig opptalt):Tall for hele Norge. Stortingsvalg 2021, valgresultater.no, besøkt 31. desember 2021
Valgresultat etter kommune
PartierStemmerMandater#% pp#Arbeiderpartiet Høyre Senterpartiet Fremskrittspartiet SV – Sosialistisk Venstreparti Rødt Venstre Miljøpartiet De Grønne 3 Kristelig Folkeparti 3 Demokratene i Norge 0 Pensjonistpartiet Partiet De Kristne Industri- og NæringspartietNyttPartiet SentrumNyttHelsepartiet PasientfokusNytt1 Liberalistene 0 Folkeaksjonen Nei til mer bompengerNyttAlliansen – Alternativ for Norge Piratpartiet Norges Kommunistiske Parti Feministisk Initiativ Kystpartiet GenerasjonspartietValgdirektoratet lister Generasjonspartiet i Akershus og Hordaland separat med hhv 112 og 87 stemmer.NyttRedd NaturenNyttGenerasjonspartietNyttTotalt antall stemmer fordelt på listerBlanke stemmerAntall godkjente stemmerForkastede stemmer Antall med stemmerett Fremmøteprosent 77,16 miniatyr|415x415pk|Norske valgdistrikter beveget seg i en klar rødgrønn retning ved stortingsvalget 2021. De borgerlige partiene (V, KrF, H og FrP) fikk redusert oppslutning i alle valgdistrikter, med unntak av Vest-Agder og Rogaland.
Resultatoversikt for hele velgermassen De totalt stemmeberettigede borgerne i riket gjorde følgende valg med stemmeretten sin:Tall for hele Norge. Stortingsvalg 2021
Valg Antall % Stemte ikke 22,84 Stemte Arbeiderpartiet 20,13 Stemte Høyre 15,60 Stemte Senterpartiet 10,35 Stemte Fremskrittspartiet 8,90 Stemte Sosialistisk Venstreparti 5,86 Stemte Rødt 3,62 Stemte Venstre 3,53 Stemte Miljøpartiet De Grønne 3,02 Stemte Kristelig Folkeparti 2,91 Stemte på et av sytten andre partier 2,74 Stemte blankt 0,49 Sum alle stemmeberettigede 100
Klager Det innkom 16 klager på valget, blant annet fra Helsepartiet og Alliansen – Alternativ for Norge. Ingen av klagene ble tatt til følge av Riksvalgstyret.
Den 8. oktober 2021 godkjente Stortinget fullmaktene fra valgdistriktene. Det ble ikke funnet feil ved valgavviklingen som hadde hatt innvirkning på valgoppgjøret.
Bakgrunn Valgordning I henhold til valgordningen i Norge (per 2018) skal det avholdes stortingsvalg en mandag i september hvert fjerde år. Det velges 169 representanter til Stortinget, og landet deles inn i 19 valgdistrikt. Antallet representanter som velges fra hvert valgdistrikt beregnes hvert åttende år og baseres på valgdistriktets folketall og areal. I tidligere stortingsvalg har ett fylke utgjort ett valgdistrikt, men ny fylkesinndeling medførte at det ikke var samsvar her (se Konsekvenser av ny fylkesinndeling).
150 representanter velges direkte i valgoppgjørene i hvert valgdistrikt som distriktsmandater, og 19 representanter, ett fra hvert valgdistrikt, er utjevningsmandater som fordeles ut fra partienes oppslutning nasjonalt. Bare partier som kommer over sperregrensen på 4 prosent av stemmene nasjonalt, tas med ved fordelingen av utjevningsmandatene. Partiene tildeles mandater etter stemmetall ut fra en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode.
Stemmerett ved stortingsvalg i Norge har norske statsborgere som er over, eller som fyller, 18 år i valgåret, og som er eller har vært ført inn i folkeregisteret som bosatt i Norge. Alle velgere føres inn i manntallet i kommunen de er registrert som bosatt i per 30. juni i valgåret. I forkant av selve valgdagen er det anledning til å avgi forhåndsstemme.
Konsekvenser av ny fylkesinndeling Den nye inndelingen på det regionale folkevalgte nivået fra 1. januar 2020, som følge av regionreformen, gjorde at valget i 2021 ble noe annerledes enn foregående stortingsvalg. Dette ved at det ikke var samsvar mellom antall fylker og antall valgdistrikter, ettersom § 57 i Norges Grunnlov sier at: «Riket er inndelt i 19 valgdistrikt.»Lovdata: Grunnloven § 57 Valgloven ble endret 4. juni 2018, slik at de 19 fylkene som eksisterte før regionreformen, fremdeles er valgdistriktene i stortingsvalget, og ikke de 11 nye fylkene.Høring – forslag om endringer i valgloven og valgforskriften, forslag til forskrift om gjennomføring av valg til fylkesting i 2019 og forslag til forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyre i 2019 Valgstyrene var oppnevnt av de nye fylkene, og noen valgstyrer hadde derfor ansvar for flere valgdistrikter.
Politisk situasjon I valgperioden 2017–2021 var ni partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (49 mandater), Høyre (45), Fremskrittspartiet (27), Senterpartiet (19), Sosialistisk Venstreparti (11), Kristelig Folkeparti (8), Venstre (8), Miljøpartiet De Grønne (1) og Rødt (1)Stortinget: Partioversikt 2017–2021. Ulf Leirstein var innvalgt for Fremskrittspartiet, men ble uavhengig representant fra 2019. Jan Bøhler var innvalgt for Arbeiderpartiet, men meldte overgang til Senterpartiet fra 2020.
De fire borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti hadde til sammen 88 av 169 mandater, det kreves 85 for flertall. De øvrige partiene hadde 81 mandater i perioden. De første månedene etter stortingsvalget 2017 fortsatte Erna Solbergs regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. I januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og i januar 2019 ble den utvidet med Kristelig Folkeparti til en flertallsregjering. I januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen.
Stortingspresident Olemic Thommessen (H) ble gjenvalgt etter valget og ledet Stortingets arbeid frem til mars 2018, da han gikk av, og Tone Wilhelmsen Trøen (H) ble valgt til ny president. Regjeringen ble ledet av statsminister Erna Solberg (H).
Økonomi De politiske partiene fikk valgkampbidrag på til sammen 89 millioner kroner.
Valgdistrikt
Ettersom § 57 i Norges Grunnlov tilsier at: «Riket er inndelt i 19 valdistrikt.» så ble stortingsvalget 2021 gjennomført slik at de 19 fylkene som var fylkesinndelingen før regionreformen var valgdistriktene i stortingsvalget, dog med de endringer som kommer av overføringer av kommuner mellom fylkene. Fordelingen av mandater skal skje annethvert stortingsvalg. Sist dette skjedde var ved stortingsvalget 2013. Den nye mandatfordeling skal etter valgloven (per 2020) gjelde for stortingsvalget 2021 og stortingsvalget 2025. Etter ny valglov ble mandatfordelingen endret fra og med stortingsvalget 2025. miniatyr|Valgdistrikter ved stortingsvalg, og antall mandater i 2021. Valgdistrikt (fylke i parentes)MandaterValgdistriktMandaterØstfold (Viken)9Rogaland (Rogaland)14Akershus (Viken)19 (+2)Hordaland (Vestland)16Oslo (Oslo)20 (+1)Sogn og Fjordane (Vestland)4Hedmark (Innlandet)7Møre og Romsdal (Møre og Romsdal)8 (–1)Oppland (Innlandet)6 (–1)Sør-Trøndelag (Trøndelag)10Buskerud (Viken)8 (–1)Nord-Trøndelag (Trøndelag)5Vestfold (Vestfold og Telemark)7Nordland (Nordland)9Telemark (Vestfold og Telemark)6Troms (Troms og Finnmark)6Aust-Agder (Agder)4Finnmark (Troms og Finnmark)5Vest-Agder (Agder)6
Lister Følgende 25 partier stilte til sammen 360 godkjente lister med totalt kandidater til stortingsvalget i 2021:
Partier som stilte til valg med lister i alle de 19 valgkretsene: Alliansen Arbeiderpartiet Demokratene Fremskrittspartiet Helsepartiet Høyre Industri- og næringspartiet Kristelig Folkeparti Liberalistene Miljøpartiet De Grønne Partiet De Kristne Partiet Sentrum Rødt Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre
Partier som stilte til valg med lister i noen av valgkretsene: Feministisk Initiativ: Har liste i Oslo Folkeaksjonen nei til mer bompenger: Har lister i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold, Hedmark, Oppland, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Troms Generasjonspartiet: Har lister i Akershus og Hordaland Kystpartiet: Har lister i Oslo og Hordaland Norges Kommunistiske Parti: Har lister i Oslo, Hordaland, Nordland og Sør-Trøndelag Pasientfokus: Har liste i Finnmark Pensjonistpartiet: Har lister alle valgkretsene unntatt Troms og Finnmark Piratpartiet: Har lister i Østfold, Oslo, Oppland, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Redd Naturen: Har liste i Hedmark
Regjeringsalternativer Sittende regjering før Stortingsvalget: Erna Solberg ledet en mindretallsregjering utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som samarbeidet med Fremskrittspartiet i Stortinget, de fire partiene hadde til sammen flertall.
Arbeiderpartiet ønsket å danne regjering med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, utelukket å inkludere Miljøpartiet De Grønne og Rødt.Aftenposten: Støre avviser å danne regjering med MDG eller Rødt. Senterpartiet ønsket å danne regjering kun sammen med Arbeiderpartiet.Dagbladet: Vedum vil forlate regjeringsforhandlinger Sosialistisk Venstreparti ønsket å danne regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, åpen for å involvere Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Nektet å støtte en regjering med kun Arbeiderpartiet og Senterpartiet uten SV. Miljøpartiet De Grønne ønsket å danne regjering sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,[Dagbladet: https://www.dagbladet.no/nyheter/apner-for-mdg-regjering/73843447 Åpner for MDG-regjering] men har ikke utelukket verken Senterpartiet eller Rødt. Rødt ønsket ikke å delta i regjering, men var for å danne en bindende samarbeidsavtale med en eventuell rødgrønn regjering, noe som avvistes av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.NRK: Rødt vil ha forpliktende avtale med ny regjering Generelt avviser ikke Rødt noen av de rødgrønne partiene. Høyre ønsket å danne regjering med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Fremskrittspartiet ønsket å danne regjering med Høyre, åpen for å inkludere Senterpartiet. Ville ikke i regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre. Kristelig Folkeparti ønsket å danne regjering med Høyre og Venstre. Venstre ønsket å danne regjering med Høyre og Kristelig Folkeparti. I tillegg hadde Venstre og Kristelig Folkeparti på den ene siden, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet på den andre, i flere anledninger holdt døra åpen for at de kunne samarbeide på tvers gjennom en sentrumsregjering bestående av nevnte partier (V, KrF, Ap, Sp).
Statsministerkandidater: Erna Solberg (H, FrP, KrF, V), Jonas Gahr Støre (Ap, SV, MDG*, R**), Trygve Slagsvold Vedum (Sp, R**).
*MDG selv ønsket Støre som statsminister og ville være en del av en regjering med han som leder.
**Rødts leder Bjørnar Moxnes, som ikke ville bli med i noen regjering, støttet ny regjering uavhengig om statsministeren skulle vært Støre eller Vedum.
Meningsmålinger Det er flere nettsider som analyserer meningsmålinger frem mot valget, og disse bruker noe ulike metoder. Én metode er å ta et gjennomsnitt av flere målinger, og tabellen under viser prosentvis partioppslutning som et gjennomsnitt av alle nasjonale meningsmålinger som er publisert i løpet av en gitt måned (med antall mandater i parentes):