Den sørarabiske føderasjon (arabisk اتحاد الجنوب العربي, Ittiḥād al-Janūb al-‘Arabī, engelsk: Federation of South Arabia) var en sammenslutning av britiske protektorater sør på Den arabiske halvøy, i det som senere ble til Sør-Jemen og deretter en del av det forente Jemen. Føderasjonen eksisterte fra 1962 til 1967.
Historie
Føderasjonen ble opprettet 4. april 1962 og hadde da 15 medlemsstater, alle tidligere en del av Føderasjonen av sørarabiske emirater. Føderasjonen fikk ytterligere to medlemmer: Staten Aden ble med 18. januar 1963 og i juni 1964 sluttet sultanatet Øvre Aulaqi seg til.Kenneth J. Panton: «South Arabia, Federation of», i Historical Dictionary of the British Empire, Rowman & Littlefield, 2015, s. 491–492. Hovedstaden var al-Ittihad, vest for byen Aden. De fire statene som ikke sluttet seg til Den sørarabiske føderasjon, sultanatene Øvre Yafa, Kathiri, Qishn og Sokotra samt Shihr og Mukalla, ble fra januar 1963 samlet i Sør-Arabia-protektoratet.Kenneth J. Panton: «South Arabia, Protectorate of», i Historical Dictionary of the British Empire, Rowman & Littlefield, 2015, s. 492.
Spørsmålet om Adens status og innflytelse var viktig. Planen om å innlemme Aden i føderasjonen var opprinnelig et forsøk på å demme opp for fagforeningsaktivismen i den strategisk viktige havnebyen.Robin Bidwell: Dictionary Of Modern Arab History, Routledge, 1998, s. 144–145. Aden gikk inn i føderasjonen med fortsatt status som kronkoloni og fikk rett til å tre ut av føderasjonen.John T. Ducker: «Historical and constitutional background» , i Peter Hinchcliffe, John T. Ducker og Maria Holt: Without Glory in Arabia. The British Retreat from Aden, London: I. B. Tauris, 2013, s. 27. Videre fikk Aden 24 av 85 medlemmer i føderasjonsforsamlingen og 4 av 14 regjeringsmedlemmer. Grunnlovsreform sto på dagsorden de følgende årene. Storbritannia inngikk en traktat med føderasjonen med sikte på selvstendighet.Noel Brehony: Yemen Divided. The Story of a Failed State in South Arabia, London: I.B. Tauris, 2013, s. 10. Den britiske regjeringen erklærte 1968 som året for selvstendighet.Ducker 2013, s. 29.
Britene møtte økende motstand og føderasjonen var preget av opprør. I 1963 ble National Liberation Front (NLF) dannet. Den var aktiv i føderasjonens ulike medlemsstater og i 1965 ble den regnet som en viktig maktfaktor.Brehony 2013, s. 10. Andre grupper var også aktive i opprørskamp mot britene. Front for the Liberation of South Yemen (FLOSY) var støttet av Egypt, og var NLFs hovedrival i kampen om makten i et uavhengig Sør-Jemen.«28. British South Arabian Federation (1959-1967)», Dynamic Analysis of Dispute Management (DADM) Project, University of Central Arkansas. Lest 1. april 2018. Konflikten i Nord-Jemen spilte også inn på situasjonen.
25. september 1965 opphevde britene føderasjonens grunnlov for å innføre direkte styre. Storbritannia bestemte seg for å trekke ut sine militære styrker og da denne prosessen var fullført gikk Den sørarabiske føderasjon i oppløsning. Den nasjonale frigjøringsfronten avsatte herskerne i medlemsstatene og erklærte landet selvstendig som Folkerepublikken Sør-Jemen den 30. november 1967.
Medlemsstater Aden Alawi Aqrabi Audhali Beihan Dathina Dhala Fadhli Haushabi Lahej (Abdali) Nedre Aulaqi Nedre Yafa Maflahi Shaib sjeikdømmet Øvre Aulaqi sultanatet Øvre Aulaqi Wahidi Balhaf
Referanser
Kategori:Jemens historie Sørarabiske føderasjon Kategori:Tidligere britiske kolonier Kategori:Stater og territorier etablert i 1962 Kategori:Stater og territorier opphørt i 1967