Abhidharma mahāvibhāṣaśāstra (sanskrit; devanāgarī: अभिधर्म महाविभाष शास्त्र, tradisjonell kinesisk: 阿毘達磨大毘婆沙論, pinyin: āpí dámó dàpí póshā lùn, Wade-Giles: Ap'i tamo tap'i p'osha lun), ordrett «avhandling om det store kompendiet om abhidharma», er en buddhistisk tekst fra skolen vaibhāṣika. Dette var en ortodoks underavdeling av sarvāstivāda som holdt til i Kashmir.

Teksten er antatt å ha blitt forfattet omkring 150 e.Kr.

Forfatterskapet tilskrives tradisjonelt «500 store arhater». Sammensetningen av teksten, tilskrives Katyāyāniputra.

Teksten er et kildekodeks som presenterer og argumenterer mot teoriene til forskjellige andre skoler som var aktive på denne tiden. Den diskuterer vibhajyavāda, pudgalavāda, mahāsāṃghika, og andre skoler. Den diskuterer også tankesystemer i hinduismen, slik som saṃkhya, vaiśeṣika, og andre.

Tittelen Teksten ble ikke oversatt til tibetansk før mellom 1946 og 1949. Den er ikke bevart i den tibetanske buddhistiske kanon. Den rekonstruerte tittelen på wylie er bye brag bshad mdzod chen mo (བྱེ་བྲག་བཤད་མཛོད་ཆེན་མོ). Tittelen i THL Simplified Phonetic Transcription er jedrak shé dzö chenmo.

Fragmenter av teksten på sanskrit finnes i Pelliotsamlingen, men Abhidharma mahāvibhāṣaśāstra (अभिधर्म महाविभाष शास्त्र) er en rekonstruert tittel.

Teksten er bevart på kinesisk i den kinesiske buddhistiske kanon. Den er en massiv «mammut-tekst» på 200 bokruller. I størrelse blir den bare overgått av prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers (400 bokruller).

Tittelen på tradisjonell kinesisk er 阿毘達磨大毘婆沙論, på pinyin er tittelen āpí dámó dàpí póshā lùn, og på Wade-Giles er tittelen Ap'i tamo tap'i p'osha lun.

Den omtales noen ganger under de forkortede titlene Dà pípóshā lùn (大毘婆沙論), Dà pípósuō lùn (大毘婆娑論) og póshā (婆沙).

Kryssreferanser Taishō Tripiṭaka Teksten befinner seg i seksjon 13 og bind 27 i Taishō Tripiṭaka (Taishō shinshū daizōkyō), som tekst nr 1545.

Zhōnghuá Dàzángjīng I Zhōnghuá Dàzángjīng (大日本續藏經), «Kinas skattkammer av buddhistiske tekster» i 106 bind, som ble utgitt i Beijing i perioden 1984–1996, befinner Abhidharma mahāvibhāṣaśāstra seg i bindene 45–46, som tekst nr H1037, sidene H45 1–977 og H46 1–754.

Nanjio I katalogen Dàmíng sānzáng shèngjiào mùlù (大明三藏聖教目錄), som ble publisert av Nanjo Bunyu (1849–1927) i 1883, er Abhidharma mahāvibhāṣaśāstra tekst nr 1263.

Tripițaka Koreana thumb|Tripitaka Koreana i Son-tempelet i Haeinsa. Nedenfor har vi oppgitt kryssreferanser til Tripitaka Koreana. I den xylografiske utgaven fra 1236–1251, som oppbevares i Haeinsatempelet i Sør-Korea, befinner Abhidharma mahāvibhāṣaśāstra seg i bind 799–838 og i etui 369–388 (仁-逸), som ble gravert i 1244.

BokrullerBindEtuiBokrullerBindEtui1-5799仁 369101-105819廉 3796-10800仁 369106-110820廉 37911-15801慈 370111-115821退 38016-20802慈 370116-120822退 38021-25803隱 371121-125823隱 38126-30804隱 371126-130824隱 38131-35805惻 372131-135825沛 38236-40806惻 372136-140826沛 38241-45807造 373141-145827匪 38346-50808造 373146-150828匪 38351-55809次 374151-155829虧 38456-60810次 374155-160830虧 38461-65811弗 375161-165831性 38566-70812弗 375166-170832性 38571-75813離 376171-175833靜 38676-80814離 376176-180834靜 38681-85815節 377181-185835情 38786-90816節 377186-190836情 38791-95817義 378191-195837逸 38896-100818義 378195-200838逸 388

I den fotografiske gjengivelsen Koryŏ taejanggyŏng (KDJK) som ble publisert av Dongguk University i 1976, befinner teksten seg i bind 27 som tekst nr K952.

I Han'gŭl taejanggyŏng (HDJK), en oversettelse til moderne koreansk fra 1965, befinner teksten seg i bind 111 som H. 1275.

I katalogen Bussho kaisetsu daijiten (佛書解說大辭典), som ble publisert av Genmyō Ono (小野玄妙, 1883–1939) mellom 1933 og 1936, er den omtalt i bind 1, side 32b.

Den tibetanske oversettelsen Mahāvibhāṣaśāstra ble oversatt til tibetansk under tittelen bye brag bshad mdzod chen mo av den kinesiske munken Fǎzūn (1902–1980) fra det Sino-tibetanske instituttet mellom 1946 og 1949. En kopi av manuskriptet ble presentert for den 19 år gamle 14. Dalai Lama (Tenzin Gyatso) under dennes besøk i Beijing i 1954. Teksten ble publisert i ti bind i 2011.

Den kinesiske oversettelsen Xuánzàng (玄奘, 602–664) oversatte teksten til kinesisk «mellom den 27. dagen i den 7. måneden i det første året og den 3. dagen i den 7. måned i det 4. året av Xiǎn qìng (顯慶) under Tang-dynastiet». Etter moderne tidsregning vil dette si fra 18. august 656 e. Kr. til 27. juli 659 e. Kr.

Kapittelinndeling

Mahāvibhāṣaśāstra er inndelt i åtte seksjoner eller «dypsindige forklaringer» (蘊, yùn). Hver seksjon er videre inndelt i underkapitler, betegnet som «utpust og innpust» eller «åndedrett» (納息, nàxí).

#TittelTaisho1.雜蘊Zá yùnDiverse1.世第一法納息Shìdì yī fǎ nàxíDen første dharma i verden2.智納息Zhì nàxíVisdom3.補特伽羅納息Bǔtè jiāluó nàxíPudgalavāda4.愛敬納息Ài jìng nàxíKjærlighet og respekt5.無慚愧納息Wú cánkuì nàxíIngen skam6.相納息Xiāng nàxíGjensidig respekt7.無義納息Wúyì nàxíIngen nåde8.思納息Sī nàxíTankeformer2.結蘊Jié yùnBindinger1.不善納息Bùshàn nàxíUvennskap2.行納息Xíng nàxíMentale formasjoner (saṃskāra, en av skandhaene)3.有情納息Yǒuqíng nàxíLidenskaper4.十門納息Shí mén nàxíTi porter3.智蘊Zhì yùnVisdom1.學支納息Xué zhī nàxíAkademiske studier2.五種納息Wǔ zhǒng nàxíFem typer3.他心智納息Tā xīnzhì nàxíSinnet hans hviler (paracittajñāna, kunnskap om andres sinn)4.修智納息Xiū zhì nàxíDyrking av visdom5.七聖納息Qī shèng nàxíDe syv hellige (saptadhana)4.業蘊Yè yùnKarma1.惡行納息Èxíng nàxíOnde gjerninger2.邪語納息Xié yǔ nàxíOnde ord3.害生納息Hài shēng nàxíÅ forvolde skade eller drap4.表無表納息Biǎo wú biǎo nàxíVijñapti-karman (karma som manifesteres utenfor handleren,men som observeres av andre)5.自業納息Zì yè nàxíSelvstendig næringsdrivende5.大種蘊Dà zhǒng yùnMahābhūta (fire elementer)1.大造納息Dàzào nàxíSublim form (rūpaprasāda) som er utgått fra de fire elementer (caturmahābhūtabhautika).Denne opptrer som lyder (śabda) og ordene til guder2.縁納息Yuán nàxíIndirekte årsak (pratyaya)3.具見納息Jù jiàn nàxíInnsiktsfullhet4.執受納息Zhí shòu nàxíAksept6.根蘊Gēn yùnÅ ha røtter1.根納息Gēn nàxíRøtter2.有納息Yǒu nàxíOm å eie ting3.觸納息Chù nàxíOm å berøre ting4.等心納息Děng xīn nàxíOm å vente tålmodig5.一心納息Yīxīn nàxíOm å være helhjertet6.魚納息Yú nàxíFisken7.因縁納息Yīnyuán nàxíNidana7.定蘊Dìng yùnOm å være sikker (konsentrert)1.得納息Dé nàxíOm å må ha det2.縁納息Juán nàxíNidana3.攝納息Shè nàxíOm å assimilere4.不還納息Bù yuān nàxíAnāgāmin (den som aldri mer returnerer til denne verden)5.一行納息Yīxíng nàxíÈn linje8.見蘊Jiàn yùnÅ se1.念住納息Niàn zhù nàxíOppmerksomt nærvær (Sati, Mindfullness, den syvende delen av den edle åttedelte veien)2.三有納息Sān yǒu nàxíTre ting3.想納息Xiǎng nàxíKontemplasjon (samadhi)4.智納息Zhì nàxíVisdom5.見納息Jiàn nàxíSyn

Forfatterskapet Det tradisjonelle synet i kinesisk buddhisme er at teksten ble satt sammen av «500 store arhater» omkring 600 år etter Buddhas død og parinirvāṇa.

Åstedet for sammensetningen av dette kompendiet skal ha vært bystaten Kāśmīra (罽賓, Jìbīn) i det nordvestlige India. Dette antas å være identisk med Kashmir, selv om dette navnet har blitt brukt om flere bystater i det nordvestlige India og det sentrale Asia.

Moderne forskere antar at teksten ble satt sammen omkring 150 e.Kr. Xuánzàng på sin side hevdet at avhandlingen ble forfattet tre århundrer etter Buddhas bortgang, d.v.s. omkring 150 f.Kr.

Sammensetningen av teksten tilskrives Kātyāyanīputra (迦多衍尼子, Jiāduōyǎnnízí). Han omtales også som kātyāyana (迦旃, jiāzhān), mahākātyāyana og mahākātyāyanīputra.

Kātyāyanīputra var navnet på en av Buddhas 10 hoveddisipler. Men i dette tilfelle dreier det seg om en navnebror som tilhørte skolen sarvāstivāda. Han er tilskrevet forfatterskapet til Abhidharma-jñānaprasthānaśāstra og Abhidharma vibhāṣāśāstra (T. 1546), som er en kommentar til den førstnevnte.

Kātyāyanīputra virket i det andre århundre f. Kr. i det nordvestlige India og Kashmir. Han regnes som grunnleggeren av sarvāstivāda. Problemet er at tidfestingen av teksten til 150 e.Kr. ikke er forenelig med han som organisator av teksten.

Vaibhāṣika eller sarvâstivāda fra Kashmir

Abhidharma mahāvibhāṣaśāstra er en filosofisk avhandling og en sentral nøkkel for skolen vaibhāṣika (også kalt vaibhāṣikīya og apara). Dette var en ortodoks forgreining og underskole av sarvâstivāda som var utbredt i Kashmir.

Sarvāstivāda i Kashmir holdt Mahāvibhāṣā som en autoritativ avhandling. Av denne grunn ble de gitt betegnelsen vaibhāṣikas—«de som [holder oppe] (mahā)vibhāṣā».

Vibhāṣā er et sanskritord som er avledet av prefikset vi + verb-roten √bhāṣ, som betyr «å snakke» eller «å forklare». Vibhāṣā betyr derfor «kompendium», «avhandling» eller «forklaring».

Det finnes sterke beviser på at andre vibhāṣā-tekster (flere kompendier) har eksistert, men nå har gått tapt. De kan ha vært autoritative avhandlinger blant sarvāstivāda i Gandhāra eller i andre sentere for ortodoksitet.

Mahāvibhāṣā presenterer og argumenterer mot teoriene til forskjellige andre skoler som var aktive på denne tiden. Det var på grunn av den overveiende dominansen til denne avhandlingen og dens lærdommer at yogācāra-filosofen Vasubandhu i det 4. eller 5. århundre e.Kr. engasjerte seg i studiet av den, som et kompendium som omfattet alle essensielle lærdommer.

Medlemmene av vaibhāṣika bidro signifikant til abhidharma-diskusjonene om bevissthetens natur og statusen til dharmaene. Dette omtales i abhidharmakośabhāṣya eller «Avhandling om abhidharma's skattkammer» (T.1559), side 162c19.

Betydelige deler av *Mahāvibhāṣā oppsummeres i en serie artikler av Kawamura Kōshō (河村孝照). Innholdet er også beskrevet av Willemen et al (1997), Fukuhara Ryōgon (福原亮厳) (1965) og Jonathan Silk (2008).

Beslektede tekster To beslektede tekster er bevart i den kinesiske buddhistiske kanon. Alle tre tekstene er kommentarer til Jñānaprasthānaśāstra (T. 1544). De to andre tekstene er:

Abhidharma-vibhāṣāśāstra (T. 1546), som ble oversatt av Buddhavarman (浮陀跋摩, fú tuó bá mó) og Dàotài (道泰) i årene 437–439 e. Kr.

Vibhāṣāśāstra (T. 1547), oversatt av Saṃghabhūti/Saṃghabhadra (鞞婆沙論, gāng pó shā lùn) i året 383 e. Kr.

Sammen med prakaraṇapādaśāstra (T. 1541) er disse to tekstene de eldste som er bevart av sarvâstivāda.

T. 1546, som opprinnelig bestod av 100 bokruller, gikk tapt under en politisk forstyrrelse i året 549 e. Kr. Den ble delvis rekonstruert i 60 bokruller. Den rekonstruerte teksten dekker tre av åtte kapitler i Jñānaprasthānaśāstra, og vi kan ikke forvente å finne en samstemthet mellom T. 1545 og T. 1546 etter side 578a14 i T. 1545 (begynnelsen på kapittel 4).

T. 1547 er svært forskjellig i struktur fra T. 1545 og T. 1546, og kommenterer bare to kapitler i Jñānaprasthānaśāstra.

Sammenligninger av T. 1545 og T. 1546 med sanskrit-fragmentet i Pelliot-samlingen tyder på at begge er oversettelser av den samme grunnteksten. Mellom sanskrit-teksten og disse to «er det bevis for minst tre forskjellige gjengivelser av vibhāṣā». Willemen et al (1997) sier videre at:

Innhold

Som en så enorm tekst inneholder den et stort utvalg av materiale. Den diskuterer stort sett alle doktrinære spørsmål som er fremsatt av andre buddhistiske skoler. Den diskuterer vibhajyavāda, pudgalavāda, mahāsāṃghika, og andre. Den diskuterer også hinduistiske tankesystemer som saṃkhya, vaiśeṣika, og andre. Til slutt diskuterer den sarvāstivāda selv, som presentert av verker av ulike lærde og respektable ledere.

De «uortodokse» og «ukorrekte» doktriner blir sett fra perspektivet til sarvāstivāda; flere synspunkter er ofte uttrykt som utdypninger av ortodokse synspunkter. Disse har ofte en åpen slutt, der ingen forklaringer favoriseres fremfor en annen, selv om en spesiell forklaring noen ganger blir hyllet som spesielt klar og entydig og i harmoni med lærdommene.

Momenter for dateringen Kushkongen Kaniṣka Forfatterskapet har noen ganger blitt knyttet sammen med regjeringstiden til kong Kaniṣka av Kushriket (127–150 e.Kr.). Kaniṣka kan ha vært en viktig beskytter av sarvâstivādas skolastiske bestrebelser.