miniatyr|Edvard Grieg cirka 1876.

Peer Gynt, opus 23 av Edvard Grieg er scenemusikk skrevet til Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt fra 1867. Musikken ble komponert 1874–1875 og ble første gang framført i en oppsetning av Peer Gynt på Christiania Theater 24. februar 1876.

Peer Gynt-musikken ble for alvor kjent for det internasjonale publikumet gjennom de to orkestersuitene Grieg senere laget basert på scenemusikken: Peer Gynt-suite nr. 1, opus 46 (utgitt i 1888) og Peer Gynt-suite nr. 2, opus 55 (utgitt i 1893). Hver av suitene inneholder fire av stykkene fra scenemusikken, deriblant velkjente stykker som «Morgenstemning», «Åses død», «Anitras dans» og «I Dovregubbens hall» (som utgjør Peer Gynt-suite nr. 1) og «Solveigs sang» (som er 4. sats i Peer Gynt-suite nr. 2).

Bakgrunn miniatyr|Portrett av Henrik Ibsen fra 1876. miniatyr|Brev fra Henrik Ibsen til Grieg datert 23. januar 1874, der Ibsen ber Grieg om å skrive scenemusikken til Peer Gynt.

I januar 1874 mottok Grieg et brev fra Henrik Ibsen i Dresden der Ibsen spør om Grieg kan påta seg oppgaven med å skrive scenemusikken til sitt «dramatiske dikt» Peer Gynt fra 1867. Ibsen ville at musikken skulle ha en framtredende rolle i den dramatiske sammenhengen og ga detaljerte instruksjoner om hvordan han tenkte seg at musikken skulle være. Ibsen lokket dessuten med et generøst honorar, 400 speciedaler for oppsetningen på Christiania Theater, fordelt likt mellom dikter og komponist. Han antydet også muligheten for oppsetninger i både København og Stockholm. Grieg takket begeistret ja til tilbudet og mente at musikken burde bli klar i løpet av sommeren 1874.

Komponeringen viste seg imidlertid å være mer krevende enn Grieg først hadde tenkt seg. I et brev til sjefen for Christiania Theater, Ludvig Josephson, skriver Grieg 28. august 1874: «Opgaven er langt større, end jeg havde tænkt mig, og på sine Steder støder jeg på Vanskeligheder, som jeg står rent stille ved. Dog håber jeg, inden Årets Slutning at være ferdig». Men det skulle vise seg at ferdigstillelsen av partituret skulle drøye helt til juli 1875. I mellomtiden uttrykker Grieg i sine brev stor frustrasjon over stoffet som han til dels misliker. Det er «det mest umusikalske av alle sujetter» skriver han til Bjørnstjerne Bjørnson i oktober 1874, og i et brev til Bjørnson i januar 1875 må han innrømme at det var «pengetrang, eller rettere, det var pengetilbudet der drev meg, og det burde det ikke ha gjort».

miniatyr|Kapellmesteren og musikeren Johan Hennum (1836–1894) dirigerte uroppførelsen av Peer Gynt-musikken på Christiania Theater i 1876. thumb|Henrik Klausen som Peer Gynt, og Sofie Parelius som mor Åse i 1876. Parelius var for øvrig Klausens moster.

Urframførelsen fant sted 24. februar 1876 i Christiania Theater og kapellmester var Johan Hennum. Verken Ibsen eller Grieg var til stede. Aviskritikerne var overordentlig begeistret. Aftenpostens anmelder mente at «Griegs musikk var særdeles virkningsfull og sluttet seg på en genial måte til situasjonene». Stykket ble også en stor publikumssuksess, og våren 1876 alene ble stykket framført 36 ganger. Først i november 1876, ni måneder etter urframførelsen, fikk Grieg anledning til å overvære en forestilling, og «både etter 'Solveigs sang' og til slutt ga publikum ham en 'stormende hyldest'». Ikke lenge etter, i januar 1877, ble kostymene og dekorasjonene ødelagt i en brann på teateret, og det skulle gå 15 år før Peer Gynt igjen ble vist i Christiania. I Griegs levetid ble det gjort totalt fire oppsetninger av Peer Gynt. I tillegg til oppsetningen i 1876 ble den satt opp i 1886 på Dagmarteatret i København, i 1892, igjen på Christiania Theater, og i 1902 på Nationaltheatret. Kapellmester i 1902 var Johan Halvorsen.

Det var imidlertid med de to orkestersuitene fra scenemusikken at Grieg for alvor gjorde internasjonal suksess. Den første av suitene, opus 46, ble utgitt av forlaget C. F. Peters i 1888. Suiten startet allerede samme høst sin triumfferd gjennom konsertsalene, og etter en oppføring i London i mars 1889 kunne Grieg meddele at «etter slutten brøt der ut en jubel som av dyr!» På slutten av 1891 hadde suiten blitt framført på alle verdens kontinenter. I 1893 ble den andre orkestersuiten utgitt.

Scenemusikken. Peer Gynt, op. 23 miniatyr|Christiania Theater cirka 1899 hvor Peer Gynt-musikken ble spilt for første gang i 1876. miniatyr|«En Mellemakt i Christiania Theater». Maleri fra 1899 av Gudmund Stenersen. «Urversjonen» av Peer Gynt, det vil si den opprinnelige scenemusikken oppført på Christiania Teater i 1876, besto av 26 numre. Dette framgår av den omfattende korrespondansen mellom Grieg og kapellmester Hennum i 1875 og 1876. Grieg var imidlertid lite tilfreds med instrumentasjonen i «urversjonen», og han la derfor ned forbud mot å bruke denne utgaven. I de følgende årene gjorde Grieg en rekke oppdateringer og revisjoner av musikken i forbindelse med nye sceneoppsetninger og utgivelser. Siste oppdatering gjorde han så sent som i 1902.

Grieg hadde som mål å få utgitt hele scenemusikken til Peer Gynt, men til hans store skuffelse ble ikke dette realisert i hans levetid. Først i 1908 utga C. F. Peters en versjon av scenemusikken redigert av Johan Halvorsen. Halvorsens versjon besto av 23 numre. Et par av numrene fra «urversjonen» var utelattI Halvorsens versjon fra 1908 var nr. 20 «Peer Gynt og Memnonstøtten» og nr. 22 «Skipsforliset» utelatt mens noen nye numre var lagt til, blant dem Halvorsens eget arrangement av «Brudefølget drar forbi» i første akt (opprinnelig et pianostykke fra opus 19 nr. 2).Nye numre i 1908-versjonen var, foruten arrangementet av «Brudefølget drar forbi», det nye forspillet til 3. akt som Grieg skrev til oppsetningen på Dagmarteatret i 1886 («Dypt inne i barskogen») samt en instrumentalversjon av «Solveigs sang», også dette til tredje akt. Dessuten var nr. 2 og 3 i «urversjonen» slått sammen til ett nummer i 1908-utgaven og det samme med nr. 10 og 11 De utelatte numrene var også lenge ansett som tapt før de dukket opp igjen i arkiver i 1980-årene.

En komplett utgave av Peer Gynt-musikken ble først utgitt i 1988 i forlaget C. F. Peters' serie: Edvard Griegs samlede verker (Bind 18). Utgaven, som var redigert av Finn Benestad, baserte seg på det omfattende kildematerialet og hadde som mål å ligge så nært Griegs egne intensjoner som mulig.

OriginalmusikkenNummerering basert på versjonen fra 1988 utgitt av C.F. Peters Første handling Nr. 1: Forspill: «I bryllupsgården». For orkester Nr. 2: «Halling». For solo fiolinFramføres ofte på hardingfele. I versjonen fra 1908 er «Halling» og «Springer» notert for solo bratsj. «Halling» ble senere arrangert for piano som et av Griegs Lyriske stykker, opus 47 nr. 4 Nr. 3: «Springar». For solo fiolin Annen handling Nr. 4: Forspill: «Bruderovet. Ingrids klage». For orkester Nr. 5: «Peer Gynt og seterjentene». Sang og melodrama Nr. 6: «Peer Gynt og Den grønnkledte». For orkester Nr. 7: «Peer Gynt: ‘På ridestellet skal storfolk kjendes!’». For orkester Nr. 8: «I Dovregubbens hall». For orkester Nr. 9: «Dans av Dovregubbens datter». For orkester Nr. 10: «Peer Gynt jages av troll». Melodrama Nr. 11: «Peer Gynt og Bøygen». Melodrama med kor Tredje handling Nr. 12: Forspill: «Åses død». For orkester. (Spilles to ganger i løpet av 3. akt, første gang som forspill) Fjerde handling Nr. 13: Forspill: «Morgenstemning». For orkester Nr. 14: «Tyven og heleren». For to basstemmer med orkester Nr. 15: «Arabisk dans». For sopransolo og damekor med orkester Nr. 16: «Anitras dans». For orkester Nr. 17: «Peer Gynts serenade». For barytonsolo med orkester Nr. 18: «Peer Gynt og Anitra». For orkester Nr. 19: «Solveigs sang». For sopransolo med orkester Femte handling Nr. 20: Forspill: «Peer Gynt og Memnonstøtten». For orkesterBlir i noen versjoner plassert i 4. akt, hvorpå Nr. 21: «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet» blir brukt som forspill til 5. akt i stedet Nr. 21: «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet». For orkester Nr. 22: «Skipsforliset». For orkester Nr. 23: «Solveig synger i hytten». For sopransolo med orkesterI 1908-utgaven og «urversjonen» er dette nummeret notert uten orkesterakkompagnement Nr. 24: «Nattscene». Melodrama Nr. 25: «Pinsesalme: ‘Velsignet morgen’». For firestemmig blandet kor uten akkompagnementI 1908-utgaven og «urversjonen» er dette nummeret notert for unisont kor. Nr. 26: «Solveigs vuggevise». For sopransolo med orkester

Musikk som ikke var med i originalversjonen miniatyr|Komponisten og kapellmesteren Georg Carl Bohlmann rundt 1900. Bohlemann dirigerte oppsetningen av Peer Gynt på Dagmarteatret i København i 1886. Følgende fem satser ble føyet til Peer Gynt-musikken i forbindelse med oppsetningen på Dagmarteatret i København i 1886: «Dypt inne i barskogen». For orkesterDette nummeret var et nytt forspill til 3. akt som Grieg skrev til 1886-oppsetningen. Det erstattet «Åses død» som ble benyttet som forspill i 1876-oppsetningen «Bryllupsmarsj» (i noen utgaver kalt «Brudefølget drar forbi»). For orkester (arr. Georg Carl Bohlemann)«Bryllupsmarsj» er en orkestrering pianostykket «Brudefølget drar forbi» opus 19 nr. 2. Til oppsetningen i 1886 var orkestreringen gjort av Georg Carl Bohlemann mens det var Johan Halvorsens orkestrering som ble benyttet i den trykte 1908-utgaven. Det finnes ytterligere en orkestrering gjort av Griegs yngre venn, Frederick Delius, fra 1889. Versjonen til Delius ble imidlertid først utgitt (av Boosey & Hawkes) og urframført (av Per Dreier og Royal Philharmonic Orchestra) i 1993 Nr. 1: «Allegretto marcato» fra Norske danser, op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques)De tre dansene fra Norske danser, op. 35 ble lagt til «et større ballettdivertissement i Dovregubbens hall». Stykkene var opprinnelig skrevet for firhendig piano Nr. 2: «Allegretto tranquillo e grazioso» fra Norske danser, op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques) Nr. 3: «Allegro moderato alla marcia» fra Norske danser, op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques)

Vokalroller RolleStemmetypeSatsPeer Gyntbarytonnr. 17Solveigsoprannr. 19, 23, 26Anitramezzosoprannr. 151. seterjentesoprannr. 52. seterjentesoprannr. 53. seterjentesoprannr. 5Tyvbassnr. 14Helerbassnr. 14Kor af trolde (nr. 8), Kor af troldunger (nr. 10), blandet kor (nr. 11, 24-26), damekor (nr. 15)

Orkesterbesetning Verket er skrevet for et orkester bestående av tre fløyter (én fløyte doblet med piccolofløyte), to oboer, to klarinetter, to fagotter, fire valthorn, to trompeter, tre tromboner, én tuba, pauker, slagverk (cymbaler, stortromme, triangel, xylofon, skarptromme, tamburin, tam-tam og en dyp klokke i D), harpe, orgel, piano (ad lib) og strykere.

Orkestersuitene

Peer Gynt-suite nr. 1, op. 46 «Morgenstemning» (E-dur) (op. 23 nr. 13) «Åses død» (h-moll) (op. 23 nr. 12) «Anitras dans» (a-moll) (op. 23 nr. 16) «I Dovregubbens hall» (h-moll) (op. 23 nr. 8)

Orkesterbesetning: tre fløyter (hvorav én piccolofløyte), to oboer, to klarinetter, to fagotter, fire valthorn, to trompeter, tre tromboner, én tuba, pauker, slagverk (triangel, stortromme, cymbaler) og strykere.

Peer Gynt-suite nr. 2, op. 55 «Bruderovet. Ingrids klage». (g-moll) (op. 23 nr. 4) «Arabisk dans». (in C-dur) (op. 23 nr. 15) «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet» (fiss-moll) (op. 23 nr. 21) «Solveigs sang» (a-moll) (op. 23 nr. 19)

Orkesterbesetning: tre fløyter (hvorav én piccolofløyte og én fløyte doblet med piccolo ), to oboer, to klarinetter, to fagotter, fire valthorn, to trompeter, tre tromboner, én tuba, pauker, slagverk (triangel, stortromme, cymbaler, tamburin, skarptromme), harpe og strykere.

Suite nr. 2 inneholdt opprinnelig «Dans av Dovregubbens datter» som en av satsene, men Grieg valgte etter en oppførelse av suiten i Leipzig i februar 1893 å ikke inkludere den i den trykte utgaven, da han mente den «bare hører til på teatret og ikke i konsertsalen».

Kritikk