thumb|Park Drag bygd av Brewster våren 2008 i Valkenswaard i Nederland. Park drag var et hestekjøretøy på fire hjul som er meget lik en diligence, ment for privat bruk. Vognen har sitt utspring i de eldre passasjerdiligencene og mail coach-postvognene i Storbritannia, men ble videreutviklet som et privat personkjøretøy beregnet på utflukt med et stort følge i tillegg til kusken. Park drag-vognen var en firehjuls hestevogn med en rundformet vognkasse med sitteplasser både inni og utenfor, og den ble som oftest kjørt med et firehestespann.
Historie thumb|Park drag under en vognparadeoppvisning på Wintherthur Museum. Park drag-kjøretøyet var et unikt fenomen fra den siste halvdelen av 1800-tallet som så en avslutning i den nasjonale diligence-farten etter jernbanens ankomst. På privateiernes anmodninger utviklet vognmakerne denne vogntypen ut av de større og tyngre mail coach- og road coach-hestekjøretøyene som var populært som transportmiddel for de reisende i den første halvdelen av 1800-tallet. Mail coach ble benyttet som post-diligence for å levere post over hele landet, mens road coach var en privat vogn for lengre reiser ut på landevegene. Etter Post Office, det britiske postkontoret, begynte å overføre posttransporten fra diligencene til toget, ble et stort antall eldre diligence-kjøretøyer tilgjengelige for oppkjøp.
Ekvipasjekulturen som hadde oppstått omkring monarker, fyrster og regenter på 1500-tallet hadde spredt seg til borgerklassen og de nedre deler av aristokratiet, som etterspurte ekvipasjer ment for fritid fra midten av 1700-tallet. Utflukter til parker, til operabesøk, til shopping og til rent sportsbruk ble en varig del av hverdagslivet for vogneiere som også gjerne vil vise seg. Sosialt sett hadde denne kulturen blitt viktig for å stadfeste egen status og anseelse i de øvre sosiale sjikt i land etter land. Jo mer komplisert ekvipasje man kunne vise fram og kjøre, jo mer var man ansett av sine likestilte. For et respektabelt hus var gode parhester foran enhver relevant vogn svært viktig. I Storbritannia fantes det mange herskapelige etablissementer hvor man var i stand til å ha et firspann, det vil si et spann med fire hester, og det er også der herrene – kalt gentleman – dyrket sine lidenskaper i hestebruk mer enn i andre land.Høie, s. 94-95
Det fantes ikke noe mer fasjonabelt og oppsiktsvekkende enn å ha egne diligence-kjøretøyer ettersom disse hadde satt sitt preg på det britiske samfunnet i fortiden, og man hadde utviklet nye teknikker som gjorde det mulig for en enslig amatørkusk å holde styr på et firspann. De oppkjøpte diligence-kjøretøyene viste seg velegnet som utfluktkjøretøyer for et stort følge, ettersom disse var konstruert for rask kjøring med tungt lass. Interessen førte til at vognmakerne startet nyproduksjon av vognene, men i en litt mindre og lettere variant som fremdeles beholdt inntrykket av en større vogn. Vognen ble så populær at eierne og de som var interessert i vognene startet en eksklusiv klubb kalt «Four-in-Hand Club» i London. Klubbens medlemmene kom ofte sammen i Hyde Park for å vise sine kjøretøyer og kjøre med disse, og endog innledet seg på kappkjøring. Derav ble vognene oppkalt etter deres bruk, park coaches om det er eldre diligence-kjøretøyer, eller park drag om det er av den nybygde og lettere varianten.
Det har vært kjente eiere som presenterte imponerende bragder i sportskjøring, blant annet den 20. jarlen av Shrewsbury som hadde kjørt 121 engelske mil, eller 194 kilometer, i løpet av et døgn i 1881.Park Drag or Private coach Park drag var ikke bare i Storbritannia, det ble også benyttet av herrefolk i USA for liknende affærer som utflukter til nærliggende severdigheter og parker som Central Park i New York.Park Drag, or Private Road Coach, 1893
Utover 1900-tallet overtok automobilen herrenes interesse ettersom sportskjøring med de raskere og mer kapable motorkjøretøyene ble populært, og sportsbilen ble den nye moten for disse som ville vise seg for sine likestilte og for offentligheten. Hestekjøretøyet kom etter hvert i skyggen, og etter andre verdenskrigs slutt i 1945 hadde ekvipasjekulturen ebbet ut til fordel for kulturen omkring bilen. Hestetrukkede kjøretøyer hørte dermed til sjeldenheten i land som Storbritannia om disse var av den tradisjonelle typen. Park drag- og road coach-kjøretøyene ble sin tids limousin for større følge.1892 Brewster Park Drag
Park drag Park drag-hestevognen er basert på mail coach-kjøretøyet i forhold til utseende og oppbygging, men med fire sittebenker på utsiden, kuskesetet forut, sittebenk vendt forut på taket, sittebenk vendt bakover på taket og reist sittebenk over bagasjerommet. På taket er det en nedsenkning som gjorde det mulig å ha en lunsjkiste, en «imperial», forankret under kjøring. Det er sitteplasser for fire i kupéen i vognkassen som kan være utstyrt for fornytelsesreiser. På det bakre bagasjerommet med fallem kan man lagre piknikutstyr og bruke fallemmen som lunsjbord for de reisende. Noen ganger hadde man et lite vinskap i selve vognen.
Et bevart kjøretøy bygd i 1896 av J.A. Lawton and Co. i Liverpool hadde plass for tolv passasjerer medregnet kusken/eieren, som oppsto ut av stagecoach-kjøretøyet med en typisk rundformet vognkasse, fore- og hindboots (bagasjerom) under kuskesetet og bakre sittebenk. Det er oppgitt til å være 12 ft 5 1/4 tommer langt eller 3,79 meter, 6 ft 1 1/4 tommer bredt eller 1,86 meter og 7 ft 10 tommer høyt eller 2,38 meter.Private Drag
I Australia var vognmakerne sterkt inspirert av de amerikanskdesignede diligencene benyttet som mail coach i tiden etter 1863, men hadde som sine britiske kolleger valgt å bruke springfjær på det australske park drag-kjøretøyet som var noe større, 2,6 meter høyt og 2 m bredt. Park drag-hestekjøretøyet beholdt samme konstruksjon som sine forgjengere, men ulike kjøretøyer som den bevarte Brewster Park Drag som ble bygget i mai 1892 og hadde en enslig gaffelformet og kurvevendt vognstang med akselstangene. Kurveformen var for å gi vognkassen som var U-formet, lav bakkeklaring.Brewster Park Drag under restaurering
Galleri
Se også Diligence Mail coach Referanser
Litteratur Bjørn K. Høie, Hest og vogn i Norge 2007 ISBN 978-82-997522-0-6
Eksterne lenker Informasjon om vogner
Kategori:Hestekjøretøy