Ziegler er en gammel tysk adelsslekt med opprinnelse i høymiddelalderen fra byen Dresden i Sachsen. Slekten ble rik på sølvgruvedrift i bergområdet Erzgebirge rundt byen Freiberg, og ble i det fjortende århundre tatt opp i landadelen i markgrevskapet Meißen. Der utviklet de nære bånd til fyrstehuset Wettin. I kurfyrstedømmet Sachsen ble de riddere og lensherrer med eierskap og herredømme over flere slott, landsbyer og riddergods. Slektens stamslott er Gauernitz slott, raskt etterfulgt av Pillnitzslottet.

Mot slutten av det sekstende århundre led flere grener av slekten under vanskelige økonomiske forhold. En gren av slekten innvandret følgende sekel som leiesoldater først til Danmark rundt 1640 og senere til Norge rundt 1680. I Norge gjorde slekten igjen lykke med bergverksdrift, og ble formuende gods- og jernverkseiere. I det attende og nittende århundre ble slektmedlemmer blant annet sorenskrivere, fogd, kammerråd og kanselliråd i Norge.

Offiserstradisjonen står sterkt i slekten, som har lange militære tradisjoner helt tilbake til høymiddelalderen. I 1901 skriver Carl Oscar Munthe om de innvandrede tyske, franske og danske offisersslektene under Hannibalfeiden 1643–1645:

Historie thumb|left|Tresnitt med beskrivelse av navnets opprinnelse i stendeboken Eygentliche Beschreibung aller Stände auff Erden. thumb|Sølvmynt av typen «Meißner Groschen» som ble preget i myntpressen i Freiberg tidlig på 1400-tallet og skapte veien til velstand og adel for slekten Ziegler. thumb|Gauernitz slott var et av de tidligste riddergodsene som ble ervervet av slekten Ziegler.

Slektsnavnets opprinnelse og betydning Slektsnavnet Ziegler er av tysk opprinnelse og betyr teglbrenner. Navnet dukker først opp i det tysk-romerske rike i middelalderen og er et såkalt yrkesnavn. Det antas at den første personen i slekten som tok i bruk navnet i middelalderen (før 1200) var teglbrenner av yrke.

Navnet Ziegler kommer fra det tyske ordet «ziegel» som kan bety både teglsten og taksten. «Ziegel» er igjen kommet av det gammelhøytyske ordet «ziegal» av samme betydning, som kommer fra det urgermanske ordet «tigulǭ», som igjen har sin egentlig opprinnelse fra det latinske ordet «tegula» som var en type romersk rød taksten laget av teglsten.

Det latinske ordet har igjen sin opprinnelse fra det uritaliske «teg-dʰleh», som igjen kommer fra det urindoeuropeiske «*(s)teg-», som betød «å dekke».

Slektsnavnets opprinnelse og etymologi gjenspeiles av hjelmtegnet i slektens våpenskjold, som er en dorisk søyle i sølv stukket gjennom et rødt teglstenstak.

Råds- og lensherrer i Meißen og Sachsen (1300–1517) Rådsherre Wigand Ziegler († 1348) Slekten kjenner vi først i skriftlige kilder fra år 1324. Da nevnes Wigand Ziegler i «Codex diplomaticus Saxoniae regiae»Codex diplomaticus Saxoniae regiae II 4, Nr. 198 som rådsherre i Dresden, Winandus Zigeler. Wigand (I.) omtales i forskjellige kilder som Wigand, Winandus, Weygand, Weyrand og Wyrand.

Wigand var herre på riddergodset Räcknitz i Dresden. Räcknitz ble opprinnelig bygget i middelalderen som markgrevlig herregård og blir først nevnt i skriftlig kilder i 1305, da som «Rekenicz». Navnet Räcknitz er av sorbisk opprinnelse.

Wigand regnes som slekten Zieglers stamfar.

Myntmesterne Hans og Wigand (II.) Ziegler († 1384) Hans (også kjent som Johannes) og Wigand (II.) Ziegler, sønnene til Wigand (I.), ble i 1369 utnevnt til markgrevlige myntmestere i Freiberg av markgreven av Meißen, Wilhelm den enøyde av fyrstehuset Wettin.

Kontroll over myntpressen og enkelte sølvgruver i Freiberg og Scharfenberg, samt et smelteverk i Mulda gav slekten makt og posisjon, og de ervervet seg en formue som ble villig lånt ut til markgreven og fyrstehuset Wettin.

I Georg Christoph Kreysigs «Historien til de kur- og fyrstlige sachsiske landene» utgitt i 1754, beskriver (på latin) Wilhelm Ernst Tentzel i artikkelen «Beskrivelse av den høyadelige og urgamle slekten, de av Ziegler und Kipphausen» familiene som gjorde seg rike på metaller (bergverksindustri) i byen Freiberg:

I 1372 blir det notert at Friedrich III av Meißen, Balthasar og Wilhelm den enøyde, alle av fyrstehuset Wettin, skylder brødrene Wigand (II.) og Hans Ziegler 900 schock groschen, noe som utgjorde rundt 54 000 Meißnischen Fürstengroschen. Det blir også notert i året etter, 1373, at Wigand (I.) og Hans låner huset Wettin ytterligere 2000 schock groschen, 120 000 Meißnischen Fürstengroschen.

Adelstitler og riddergods ble gitt som delbetaling for de forskjellige lånene til markgrevskapet. Blant de tidlig ervervede riddergodsene finner vi slottene Gauernitz, Helfenberg og Wurschen. Slekten etablerte seg som en del av adelen i markgrevskapet Meißen og produserte amtmenn, hærførere og akademikere for markgrevskapet (senere kurfyrstedømmet) de neste 200 årene. Slekten etablerer også særdeles gode relasjoner med det herskende fyrstehuset Wettin. I 1372 omtales Wigand (II.) og Hans Ziegler i et dokument av mark- og landgrevene fra fyrstehuset Wettin:

Myntmesterne Wigand (III.) og Michael Ziegler I 1391 blir Hans Zieglers to sønner Wigand (III.) og Michael Ziegler utnevnt til markgrevlige myntmestere i Freiberg. thumb|left|Kurfyrste Georg den skjeggete (1471-1539) var gudfar til Christoph Zieglers sønn ved samme navn.

thumb|Ridderen Christoph Ziegler ikledt harnisk. I høyre hånd holder han slekten Zieglers stamvåpen. Amtmann og ridder Christoph Ziegler († 1517) Christoph Ziegler var ridder, amtmann og skattemester av Meißen.

I 1509 hadde ridderen Jakob von Kökeritz i Lausitz gjenopptatt en gammel feide med biskopen i Meißen, Johann VI von Saalhausen. Kökeritz hadde angrepet sogneprestene og deres eiendommer i Elsterwerda og Ortrand, fremfor et direkte angrep på biskopen. Den 8. mai 1509 kommer biskopens representant i Stolpen til kurfyrste Georg den skjeggete (1471-1539) av fyrstehuset Wettin for å be om hans beskyttelse. Georg sendte bud til Kökeritz om at sogneprestenes eiendommer skulle bli returnert til dem umiddelbart, da de var under hans beskyttelse. Kökeritz nekter å bøye av for kurfyrstens krav. I et brev fra kurfyrste Georg til amtmann av Meißen Christoph Ziegler og amtmann av Dresden Hans von Polenz, datert 29. juni 1509, ber han amtmennene samle deres tropper og ta Jakob von Kökeritz sete i Elsterwerda med makt.

Christoph Ziegler hadde særdeles tette bånd til fyrstehuset Wettin. I brevkorrespondanse mellom kurfyrste Georg den skjeggete (1471-1539) og hans kone Barbara av huset Jagello, under førstnevntes opphold i Augsburg under riksdagen i april 1510, fremkommer det at Christoph Ziegler († 1517) ber om at hans sønn av samme navn, Christoph Ziegler, blir gitt rollen som domherre i Meißnerdomen, katedralen St. Johannis und St. Donatus i Meißen. Det fremkommer også av brevkorrespondansen at kurfyrsten selv, Georg den skjeggete, var gudfar til Christoph Zieglers († 1517) sønn.

Christoph Ziegler dør 9. mars 1517. Hans anseelse og respekt hos de herskende kurfyrstene av slekten Wettin kommer tydelig frem ved valget av gravplass. Christoph Ziegler er gravlagt i Meißnerdomen, direkte før portalen som går inn til «Fyrstekapellet», slekten von Wettins eget gravkapell. I «Fyrstekapellet» ligger blant annet kurfyrstene Fredrik I den stridbare, Fredrik II den saktmodige, Ernst, Albrekt III den modige og Georg den skjeggete. Den symbolske betydningen av Christoph Zieglers gravplass er stor. Ikke ulikt den sovende Holger Danske, vokter ridderen Christoph Ziegler inngangen til Wettin-fyrstenes siste hvilested.

Langs kanten av gravplaten er følgende tekst inskribert:

På selve relieffet av Christoph Ziegler, står det på rustningens høyre skulderstykke:

På rustningens venstre skulderstykke står det:

thumb|Taubenheim slott, hvor Caspar Ziegler († 1515) var herre i 1514. thumb|Augustusburg jaktslott ble bygget på grunnen til Schellenberg borg, som Caspar Ziegler ble skjenket som takk for sin gjerning i Friesland.

Regent i Friesland (1479–1515) Lensherre, rådsherre, ridder og amtmann Caspar Ziegler († 1515) Caspar Ziegler († 1515) var herre på riddergodset Niederpolenz, og ble senere ridder, amtmann i både Annaberg-Buchholz og Friesland, samt rådgiver for hertugen av Sachsen, Albrekt den modige, stamfar til den albertinske linje av fyrstehuset Wettin.

I 1479 får Caspar Ziegler landsbyene Constappel og Gauernitz i len av kurfyrste Ernst von Wettin av Sachsen og Albrekt von Wettin av markgreve av Meißen og landgreve av Thüringen. Riddergodset i Gauernitz har da vært i slekten Zieglers eie siden 1393, og det er på den samme eiendommen at slekten bygger sitt stamslott, under ledelse av Balthasar Ziegler i 1530.

Året etter, i 1498 ankommer Caspar Ziegler Friesland, hvor han blir gjort til kastellan på festningsverket i byen Sloten, og han i perioden juni 1498 til 1500 var ansvarlig for det administrative området Zevenwouden, som utgjorde en tredjedel av Friesland.

Den 31. oktober 1500 blir Caspar Ziegler sammen med borggreve Hugo von Leisnig, Christoph von Taubenheim og en von Waldburg, utnevnt til befullmektiget chargé d'affaires i Friesland.

23. mai 1501 blir Caspar Ziegler utnevnt til rådsherre extraordinaris, en av rådsherrene som under fravær av stattholderen i begynnelsen av 1502 og i midten av 1503, holder den suverene myndighet i Friesland. I perioden 1501 til 1503 er han også amtmann for byen Harlingen.

Den 21. juli 1504 utnevnes Caspar Ziegler som regent for Friesland, et embete han holder frem til 1510, hvor han igjen returnerer til sin tidligere rolle som rådsherre.

I riksdagen i Worms i 1509 representerte Caspar Ziegler Albrekts sønn og arving, kurfyrste av Sachsen og markgreve Meißen Georg den skjeggete av fyrstehuset Wettin i møte med keiser Maximilian I av det tysk-romerske rike av huset Habsburg og de resterende kurfyrstene erkebiskopen av Mainz, erkebiskopen av Köln, erkebiskopen av Trier, pfalzgreven ved Rhinen, markgreven av Brandenburg og kongen av Böhmen.

I mars 1510 forlater Caspar Ziegler Friesland, og vender hjem til Sachsen hvor han blir gjort til amtmann for Schellenberg. Der blir han skjenket Schellenberg borg, hvor han har sitt sete. Borgen blir senere konvertert til det kjente jaktslottet Augustusburg

Caspar Zieglers virke i Friesland gjorde ham til en velstående mann. I 1514 kjøper han Taubenheim slott av slekten von Miltitz for 6000 rhingylden.

Det samme året, 1514, returnerer Caspar Ziegler til Friesland i kurfyrste Georg den skjeggetes tjeneste, som øverste hærfører i Sachserfeiden. Konflikten oppstod etter kurfyrste Georg den skjeggete forlanget at Friserne skulle sverge ham troskap som evig guvernør av Friesland. Byen Groningen motsatte seg kravet fra kurfyrsten og grev Edzard den store av huset Cirksena utnyttet situasjonen og erklærte seg som protektor av byen. Greven ble lyst fredløs av den tysk-romerske keiseren, og i bann av pave Leo X av huset Medici. Konflikten varte til 1517 når keiser Karl V av huset Habsburg opphevet fredløsheten til Ezard og bekreftet hans herredømme over Øst-Friesland. Den påfølgende Freden i Zetel resulterte i at Ezard måtte avstå områder rundt Zetel, Driefel og Schweinebrück til greven av Oldenburg, Johann V, nevø av Christian I av Danmark, Norge og Sverige, den første kongen i Skandinavia fra huset Oldenburg.

Caspar Ziegler var far til den kjente teologen og reformatoren Bernhard Ziegler.

thumb|Prof. Dr. theol. Bernhard Ziegler (1496-1552), teologen, reformatoren og lingvisten i kobberstikk. Reformasjonen (1496–1552) Frem til reformasjonen var slekten utelukkende romersk-katolsk, med tidvis tette bånd til kirken. Eksempelvis Nikolaus Ziegler († 1429) som var domherre og prost i Wurzen og Hieronymus Ziegler, som tok tilnavnet Klipphausen, var biskoppelig stiftshauptmann i Wurzen og nær venn med biskopen i Meißen Johann VIII von Maltitz.