Kardiopulmonal belastningstest (CPET) er en undersøkelse som måler hvordan hjerte og lunge responderer på fysisk belastning. Testen brukes i diagnostikk og oppfølging av hjerte- og lungesykdommer, og gir mål på blant annet hjertefrekvens, ventilasjon og oksygenopptak (V̇O₂). CPET regnes som den mest presise metoden for å vurdere integrert kardiopulmonal funksjon.
Metoder CPET utføres vanligvis på tredemølle eller ergometersykkel. Belastningen økes kontinuerlig eller trinnvis etter standardiserte protokoller. Sykkel brukes ofte ved redusert gang- eller løpeevne, og kan kombineres med komplementære undersøkelser som ekkokardiografi.
CPET kan også gjennomføres med armergometri når belastning med bein ikke er mulig.
Målemetoder og overvåkning Under en CPET registreres ventilasjon (VE), oksygenopptak (V̇O₂), karbondioksidproduksjon (V̇CO₂) og respiratorisk utvekslingsratio (RER). Dette måles vanligvis pust-for-pust.
Oksygenopptak (V̇O₂max) brukes som mål på maksimal kardiopulmonal kapasitet. Pulsoksymetri brukes for å overvåke oksygenmetning, men nøyaktigheten påvirkes av blant annet hudpigmentering og neglelakk. Blodtrykk måles helst med automatiske apparater, men artefakter er vanlige under bevegelse. EKG registreres for vurdering av rytme, iskemitegn og hjertefrekvensrespons.
Fysiologiske parametere De viktigste parameterne i en CPET inkluderer:
V̇O₂ og V̇O₂max V̇CO₂ og RER Ventilasjon (VE) Anaerob terskel, bestemt ved gassutveksling eller laktatmetoder
En RER ≥ 1,15 brukes ofte som kriterium for tilstrekkelig anstrengelse ved maksimal test.
Alternative tester Indirekte tester som Cooper-testen kan estimere V̇O₂max, men har lavere standardiseringsgrad enn laboratoriebaserte metoder.
En 6-minutters gangtest kan brukes ved redusert fysisk kapasitet og gir et mål på funksjonsevne hos pasienter med hjertesvikt eller alvorlig sykdom.
Referanser
Kategori:Fysiologi Kategori:Medisinske undersøkelser