Drømmestelen, også omtalt som Sfinksstelen og annet, er en epigrafisk stele (steinplate med inskripsjoner) over farao Thutmose IV, farao fra 18. dynasti i oldtidens Egypt. Den ble reist mellom labbene på Den store sfinksen på Gizaplatået utenfor Kairo i Egypt i år 1401 f.Kr., det første året kongen regjerte. Som andre, tilsvarende innskrifter for herskere i Det nye riket i Egypt, hevder innskriften at farao hadde guddommelig legitimering til å herske.Shaw (2000), s. 254.
Inskripsjonen left|thumb|upright|Stelen sett fra siden. Relieffene og hieroglyfene på stelen forteller om en drømmevisjon som Thutmose hadde som ung prins. Under en jaktutflukt skal han ha sovnet i skyggen av sfinksen og fått et drømmesyn. I drømmen lovte guddommen Ra å gjøre ham til konge dersom han fjernet all ørkensanden som dekket sfinksen, vokteren til gravanlegget på Gizaplatået.«Sfinksen: Egypts sanddekkede gåte», Historienet.no
Etter at prinsen våknet opp fikk han fjernet sanden og malt kjempestatuen i gilde farger. Både restaureringen av sfinksen og teksten på Drømmestelen kan bli betraktet som propaganda på vegne av Thutmose. Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd, s. 113-114 Thutmose IV var sønn av Amenhotep II, men var ikke kronprins eller Amenhoteps utpekte arvtaker. Det er mulig at Thutmose styrtet sin eldre bror for selv å gripe tronen og makten, og deretter beordret Drømmestelen for å sikre legitimitet for sitt uventede kongedømme.
Stelens historie Drømmestelen er en rektangulær og vertikal steinplate, 360 cm høy, 218 cm bred og 70 cm tykk. Den øverste scenen, lunetten (fra fransk lunette, «liten måne»)«lunette (n.)», Online Etymology Dictionary viser Thutmose IV til høyre og venstre som ofrer til den store sfinks. I oldtidens Egypt representerte sfinksen generelt, en løve med menneskehode, den kombinerte fysiske styrken til en løve med kongens jordiske makt.<ref> «Egyptian archaeologists find sphinx at Aswan temple», BBC News 17. september 2018</ref>
Den store sfinksen ble i århundrenes løp på nytt dekket til av sand til kun hodet stakk opp, før den ble gravd fram igjen i løpet av 1800-tallet og stod helt fri i 1936. Stelen ble gjenoppdaget under utgravingsarbeider i 1817. De gammelegyptiske hieroglyfene ble først avkodet i 1822, på grunnlag av den berømte Rosettasteinen som ble funnet 1799.
Bilder
Se også Thutmose IV Sfinksen i Giza
Referanser
Litteratur Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt'', The British Museum Press.
Eksterne lenker
Kategori:Egyptologi Kategori:18. egyptiske dynasti Kategori:Guvernementet Giza