Lokakṣema (支婁迦讖, født 147 e.Kr., død 189 e. Kr.) var en kinesisk buddhistmunk av Yuezhi-herkomst. Han oversatte en lang rekke indiske mahāyānasūtraer til kinesisk. Som sådan er han en viktig skikkelse i kinesisk buddhisme.
Navn Navnet 婁迦讖 er vanligvis gjengitt på sanskrit som Lokakṣema, selv om varianten Lokakṣama forekommer. Tegnet 讖 kan bli lest som chèn eller chan (en profeti, et omen) i moderne Beijing-dialekt, og Sēngyòu omtaler ham som Zhīchèn (支讖). Etternavnet Zhī (支) ble brukt som et etnikon og en forkortelse av «Yuèzhī». Det indikerte hans utenlandske opprinnelse.
Zhīchèn (支讖) er igjen en forkortelse av Zhī Lóujiāchèn (支婁迦讖). Sēngyòu bruker konsekvent forkortelsen gjennom sin tekst. Det fulle navnet forekommer ikke før i Gāosēng zhuàn (高僧傳), «biografier om eminente munker», som ble skrevet av Huì Jiǎo (慧皎) ca 530 e.Kr. Bruken av forkortelsen skyldtes delvis at keiser Wang Mang (王莽) under sitt kortvarige interregnum (新朝, Xin-dynastiet) fra 9 e.Kr. til 25 e.Kr., nedla forbud mot navn med mer enn et tegn.
Liv Detaljer om Lokakṣema's liv er bevart i en kort biografi i Chū sānzàng jìjí av historikeren Sēngyòu.
Lokakṣema tilhørte landet «den store Yuèzhī». Noen identifiserer han som en emigrant fra Baktria, andre omtaler han som en tidligere innbygger av Kushriket. Det har vært spekulert i om hans morsmål var det østiranske språket baktrisk. Han kom til Kina som en ordinert munk. Sēngyòu refererer til ham som en śramaņa (shamen, 沙门). I forordet til bānzhōu sānmèi jīng (般舟三昧經), den kinesiske oversettelsen av pratyutpannabuddhasaṃmukhāvasthitasamādhi sūtra, blir han kalt en bodhisattva.
Han ankom byen Luoyang, hovedstaden i Han-dynastiet i året 167 e.Kr. Dette var mot slutten av regjeringstiden til keiser Han Huandi (漢桓帝, 132-168 e.Kr.). Hans karriere som oversetter pågikk under tiden til etterfølgeren, keiser Han Lingdi (漢靈帝), fra 178 e.Kr. til 189 e.Kr.
Med urolighetene som deretter varslet Han-dynastiets endelige fall, forverret forholdene i Luoyang seg raskt. Og Lokakṣema forsvant fra de historiske nedtegnelsene. «Hvor hans liv senere endte, er likevel ikke kjent», skrev Sēngyòu på en gripende måte.
Oversettelser Lokakṣema oversatte bare mahāyānasūtraer. I motsetning til An Shigao, oversatte han ingen āgamaer eller avhandlinger av noe slag.
Forfatterne av Taishō shinshū daizōkyō (大正新脩大藏經) tilskriver Lokakṣema 12 oversettelser. Den nederlandske sinologen Erik Zürcher (1928–2008) definertet åtte oversettelser som sikre:
T224. 道行般若經. Prajñāpāramitāsūtraen om praktiseringen av veien (en oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers). T280. 佛說兜沙經. Skriften om Tuşitahimmelen (Tuşitasūtraen), del av avatamsakasutraen T313. 阿閦佛國經. Akṣobhyatathāgatasyavyūhasūtraen T350. 說遺日摩尼寶經. Kaśyapaparivrata (kapittelet om Kāśyapa), en mahāyānasūtra som er tilstede i tekstsamlingen Ratnakuta. T418. 般舟三昧經. Pratyutpannasamādhisūtraen T458. 文殊師利問菩薩署經. Mañjuśrī's forespørsel angående bodhisattva-karrieren. T626. 阿闍世王經. Ajātaśatrukaukṛtyavinodanasūtraen T807. 佛說內藏百寶經. De hundre juveler av det indre skattkammer.
Den amerikanske buddhologen Jan Nattier og buddhologen Paul Harrison fra New Zealand har hevdet at T313 og T418 er senere revisjoner av andre oversettere og ikke Lokakṣema's opprinnelige oversettelser.
Fotnoter
Referanser Harrison 1993 Muller 2001 Muller 2001 Muller 2002 Muller 2002 Nattier 2008, side 73-74 Nattier 2008, side 74 Nattier 2008, side 75 Nattier 2008, side 76-77 Zürcher 2008 T13N0418, 48c12 T55N2059, 324b13 T55N2145, 95c22-96a7 T55N2145, 6b26 T55N2145, 95c25 T55N2145, 96a1 支婁迦讖
Litteratur
Kategori:Kinesiske buddhistmunker Kategori:Han-dynastiets historie