miniatyr|Et klokkespill har minst to oktaver med klokker montert i stålramme. Carillon er et konsertklokkespill bestående av minst 23 støpte klokker. Musikeren som spiller på et carillon kalles en klokkenist. miniatyr|Eldre kobberstikk av en klokkenist som spiller carillon Klokkene i et carillon skal være stemt i kromatisk skala, det vil si med en halvtones mellomrom. Klokkene svinger ikke, men henger stabilt. Tradisjonelt spiller carillonisten med lillefingrene (knyttet neve) på et stokkklaviatur, med overføringer til innvendige kolver eller utvendige hammere som slår mot klokkene samtidig som man med føttene trår på et pedalklaviatur. De største klokkene veier opptil flere tonn hver. Et carillons størrelse måles ofte etter samlet vekt på klokkene. Carillon kan betraktes som verdens største instrument, med unntak av noen få pipeorgler med uvanlig mange registre.Guild of Carillonneurs of North America www.gcna.org
Det finnes på verdensbasis rundt 600 carillon, hvorav omtrent 400 i Europa (hovedsakelig i Belgia, Nederland og Nord-Frankrike), 185 i USA, 11 i Canada, tre i Sør-Amerika, ett i Afrika og to i Australia.
I Norge finnes det 14 klokkespill, i Danmark finnes det 28, mens Finland ikke har noen.
De fleste klokkespillene finnes i Belgia og Nederland med 182, på tredjeplass i forhold til areal og befolkningstall kommer Danmark. Frankrike har 63, Tyskland om lag 45, mens Storbritannia har flere tusen vekselringende klokker i over 5000 kirker, men kun 19 klokkespill. Russland, Spania, Østerrike, Polen og Portugal har to klokkespill hver. miniatyr|Tyska kyrkan (Stockholm)
Historie miniatyr|Klokkespill over 5 oktaver med 64 klokker, Bianzhong fra Marquis Qi sin grav, 433 f.kr miniatyr|Kinesiske bronseklokker. Den avflatede formen tillater to ulike toner på hver klokke. Formen kan muligens også benyttes som litermål (f.eks. en klokke som holder 1200 riskorn) alt=Hemony me Fecit|miniatyr|Klokke støpt av brødrene Hemony De første klokkene i verden ble støpt i Asia. Det er funnet bronseklokker fra Shang-dynastiet, som varte fra 1520 f.Kr til 1030 f.Kr. Verdens eldste klokkespill er funnet i Kina, en Bianzhong fra ca 433 f.Kr. Unikt for disse er at deres avflatede form tillater at hver klokke kan slå to ulike toner.
Tidligste bruk av klokker i den kristne sfære kom etter ediktet fra Konstantin i Milan i 313 e.Kr. Noen av de eldste kristne klokkene er funnet i bysantinske kirker nær Damaskus.Kilde: National beiaardmuseum, Asten, nederland Klokkestøpingen kom til Europa på 400-tallet e.Kr. De første klokkene ble tatt i bruk i klostre, og klokkestøpingen ble utført av benediktinermunker, som kalte dette arbeidet for «la création du son de la feu» (fransk for «å skape lyd gjennom ild»; «ild» viser til selve støpeprosessen). miniatyr|Klokkespill som spilles med hammere, selv om klokkene har innvendige knabler. Cantigas de Santa Maria, 13.årh miniatyr|En munk som spiller på et klokkespill med syv klokker. Klokkene er merket (A, B), C, D, E F, G - fra Cantigas de Santa Maria, 13.årh. thumb|Gravprosesjon til kong Edvard Bekjenneren, fra Bayeuxteppet To personer på bildet går med håndklokker.Bilde fra Bayeuxteppet som viser en prosesjon av menn som bærer en kiste mot en kirkebygning. Under sees fire håndklokker I år 605 e.Kr. bestemte pave Sabinian at kirkebønner skulle markeres med klokkeslag i kirken. De katolske bønnetidene kaltes prim, ters, sext, non og vesper, samt matutin om natten. Denne inndelingen av døgnet (religiøs tid) var så nyttig for befolkningen at klostrenes klokker også regulerte arbeidstiden (i det engelske språket ble none til noon, med pause 'after noon'). Senere ble det utviklet timeslag og kvarterslag. I middelalderen ble det konstruert avanserte mekaniske drivverk til dagur, solur, måneur og astronomiske ur, nært forbundet med avspillingen av klokkens tidssignal. De tidligste eksemplene er fra 1100. Forløpere til klokkespill er dokumentert i Cantigas de Santa Maria under Alfonso den vise i det 13. århundre. Flere og større klokker ga mer harmoniske klokkeslag fra tårnene.
Første klokkespillsautomatikk Når klokker skulle lyde hver time og ikke kun til bønnetidene hver tredje time, ble behovet for automatisering åpenbart. Klokken slo antall timer - "o'clock". Arbeidere og bønder ikke hadde egne ur, derfor måtte de varsles før de skulle telle timeslagene fra tårnet - dette som for-slag på mindre klokker før timeslaget. Med utviklingen utover det 14. og 15.århundre ble tårnurets timeslag etterfulgt av korte melodier med fragmenter av liturgiske melodier. De første urene var lite nøyaktige og tårnene anga ulik tid - til irritasjon for mange. Urverkene ble stadig forbedret. Melodier etter tidssignalet, ritornellene, ble utviklet i Nederland og rundt 1530 fantes avanserte mekaniske spilletromler i Amsterdam og andre velstående byer.
Sangklokker Det ble lagt merke til at In olanda, ora cantat - i Holland 'synger tiden' (vol vrolijke klanken - full av munter klang) og skikken ble senere utbredt derfra. Kjente klokkestøpere på 14 - og 1500 tallet var familiene Weghavens og van den Ghein (et nær komplett carillon fra Pieter van den Ghein i 1531 står fortsatt i Monnickendam, utenfor Amsterdam). Overføringsteknologien til hamrene ble forbedret, antall klokker økte og ikke minst ble klokkeklangen forbedret. På 1600-tallet leverte Hemony konsertklokkespill med til da uovertruffen klang til de fleste større byene i Nederland.
Første spilleklaviatur Kort tid etter de første automatiske spilletromler ble det utviklet spilleklaviaturer for klokkespill. Dem eldste spillebord som er kjent er fra 1510 og står i rådhuset i Oudenaarde, Nederland. Spillemekanismen på de første klokkespill fremstår som primitiv. thumb|175px|Første klokketårn der carillon ble spillt i 1510 var i dette rådhuset i Oudenaarde
Musikkutøvelse utenfor kirken var et symbol på økonomisk fremgang i senmiddelalder/renessanse og ble bestilt for å forskjønne byen. Slik ble carillon - i likhet med fremragende arkitektur og kunst - et tegn på status og overskudd som byer og tettsteder la stor ære i. Det var et prestisjeprosjekt å anskaffe de beste og største klokkene. En by burde ha minst to carillon og selv mindre kjøpsteder prydet seg med prakten av klokkespill. thumb|Stokk-klaviatur: Console de carillon (clavier + pédalier)|alt=
Kunsten å stemme en klokke En klokke slår ikke en tone, men en akkord, som beskrives som en molloktav. En ustemt klokke rett fra støperiet kalles jomfru-klokke (maidenbell), og ut 1500-tallet var det ikke mulig å stemme en klokke etter den var støpt. Mange tilfeldigheter i utforming og støpeprosess avgjorde hvor vellykket resultatet var. Klokkens profil er også viktig: en harmonisk klokke idag har høyde like bredde på munningen. Enkelte støperi leverer fortsatt ustemte klokker og jomfruklokker er fortsatt vanligst ved tyske klokkestøperier. Russiske klokker leveres som jomfruklokker. Den intense interessen for klokkespill i Holland i det 16. århundre førte til en søken etter perfeksjon i støpe- og stemmekunst for å finne den beste klokkeklangen til å spille toner. Fra rundt 1630 ble kunsten å stemme klokker oppdaget og utviklet, et gjennombrudd som ble bevart som en familiehemmelighet hos ett støperi i Nederland og ikke gjenoppdaget før nær 250 år senere. Ved hjelp av en blind musiker, van Eyck, ble toneleiet innen overtonerekken til hver klokke kartlagt ved å lytte til resonans til hver overtone. van Eyck demonstrerte at et vinglass resonnerte da han plystret inntil, og kunne påvise overtoner i glasset uten å berøre det. Stemmegaffel ble ikke utviklet før på 1700-tallet. Brødrene Francois og Pieter Hemony anstrengte seg innen metallurgi, klokkeutforming og tonestemming og oppdaget at en klokkes overtoner kunne avstemmes ved å gravere bort metall innvendig på dreiebenk fra ulike segmenter i klokken. Da var det ikke bare indre harmoni i klokken, men mulig å avstemme en serie klokker seg imellom. Ved deres mer vitenskapelige tilnærming oppnådde de renstemte klokker som var overlegne all tidligere produksjon og produserte fra midten av 1600-tallet over femti carillon. Første carillon fra Hemony ble levert i Zutphen i 1644 etter møysommelige studier av intonasjon. Kunsten å stemme klokker forble en firmahemmelighet og det gikk over 200 år etter Pieter Hemonys død i 1680 før klokkestemming var i nærheten av deres kunst - da på de britiske øyer. Fra slutten av 1800-tallet kunne John Taylors og Gillett and Johnson levere stemte klokker, og klokkestemming ble mer alminnelig kjent blant klokkestøpere fra ca 1920.
thumb|1875 kobberriss av brødrene Hemony med Jacob van Eyck thumb|Lebuïnuskerk i Deventer har et klokketårn med eldste Hemonycarillon som fortsatt spiller. Det ble støpt i Zutphen i 1647.
Hver klokke stemmes etter 5 toner, som en mollakkord. Selve slagtonen lar seg ikke måle, et kompleks med lydbølger som interferer. Foruten Primtonen høres en liten ters, kvint og nominal (oktav over), ledsaget av en «hum» én oktav under i etterklangen. Denne ferdigheten og arbeid blant entusiaster som Jef Denyn i Mechelen førte til en ny oppblomstring av Carillon i Europa og USA. Klokkespill er stadig i utvikling og kan regnes som et pionerinstrument.
Etymologi Campanologi Et brev på 500-tallet fra Karthago til biskopen i Nola i Campania syd for Napoli, Italia anbefaler å ta i bruk klokker i kirken. Klokkestøp i Campania gir oss ordet campana (italiensk for klokke, kan også brukes på engelsk for klokkeform) - Campanologi for læren om klokkeringing. Campana på latin fra campus:dyrket mark/åker (derav også champagne).
Signal Et annet ord for klokke på latin, Signum, gir oss ordet signal. Varsler ble signalisert med klokker. Små klokker (bjeller på norsk) ble kalt tintinnabulum.
Carillon Ordet carillon kommer opprinnelig av da fire klokker ble brukt, som i kvarterslagene fra klokketårnet Big Ben i Westminster, ( fr quadrillion). Med flere klokker ble det også mulig å avspille mer avanserte melodier i forbindelse med timeslagene.
Ritornell De store mekaniske sylindrene som drev melodiene når de dreier ga navnet ritornell som fortsatt benyttes om automatisk klokkespillsprogrammering.
Noon Klokkespill ved none ble avbrudd i arbeidsdagen og senere integrert i det engelske språk som noon og afternoon.
O'clock Idag brukes ordet klokke (latin clocca - bjelle) også om armbåndsur, mens tiden på engelsk benevnes o'clock, med henvisning til klokke.
På flamsk calles carillon beiaard. Tysk Glockenspiel brukes både om carillon og andre klokkespill. Klokkenist kalles også carilloneur eller beiardier.
Klokkespillsautomatikk alt=|miniatyr|Mekaniske spilletromler er fortsatt i bruk i enkelte tårn, her i Niekerk. De eldste er 4-500 år gamle. alt=|miniatyr|Salzburg carillon spilletrommel. Denne har 7940 hull som kan brukes til å programmere musikken.
Mekaniske spilletromler tilknyttet urverk som slår tiden hører til blant de eldste former for automatikk vi kjenner til. Tromlene kan være opptil et par meter i diameter, og i Nederland finnes flere som fortsatt er i bruk fra 1600-tallet. De fem største kirkene i Amsterdam har alle fungerende mekaniske spilletromler, de eldste snart 500 år gamle. Alle vedlikeholdes fortsatt og melodier skiftes årlig. Det kan ta 2-3 mann et par dager å kode 3-4 minutter musikk, der en leser og finner neste noteverdi ned til 12-del eller 16-dels takt, en monterer staver på utsiden og en står inni trommelen og fester den. Programmeringen av spilletrommelen med beveglige pinner blir et av de første eksemplene på dataprogrammering.