Rhodes’ festningsverker

Rhodes’ festningsverker henviser til forsvarsanlegget på byen Rhodos på øya Rhodes. De er formet som defensiv halvmåne rundt middelalderbyen og består som ved moderne festningsverk av en stor mur langs forsvarvoll innstøpt i stein, utstyrt med stormgrav (brått skråning), bastioner, vollgrav, kontreskarpe (ytre vollgravside), og skanseskråning. Den delen av festningsverket som var vendt mot havnen er isteden gjort med en krenelert mur. På molen er det også tårn og forsvarsanlegg. Festningsverkene og Rhodos’ gamleby fra middelalderen ble listet av UNESCO som en del av verdensarven i 1988.«Medieval City of Rhodes», UNESCO

Festningsverkene ble bygget av Johanitterordenen (senere kjent som Malteserordenen) ved å forbedre de eksisterende bysantinske murene som ble bygget fra 1309, det året de tok besittelse av øya etter en kamp over tre år.Nicolle (2008): Knights of JerusalemManicone (1992): Rodi sposa del sole Som de forsvarmurer ble de bygget med teknikk Kondis, I.D. (1952): «Recent Restoration and Preservation of the Monuments of the Knights in Rhodes», British School at Athens 47, s. 213-216 kalt natursteinmur eller råkoppmur som gjorde det mulig for en stor masse å stå imot kanonskudd sammen med glatt ytre stein som forhindret at muren kunne klatres over.

Forsvaret av de ulike delene av festningsverkene ble utpekt til ulike langue (tunger), det vil si de ulike språk som johanitterridderne snakket. I nord var det ledet av ordenens stormester, deretter mot vest og sør ble posisjonen holdt av franske og de fra provinsen Auvergne, spanske langue (spanjoler og portugisere), tysk langue (engelskmenn og tyskere), og italienske langue (italienere). Bastionene og terreplein ble fortsatt holdt i navnet til de langue som var involvert, det vil sin den italienske bastion og spanske terreplein.«terreplein», Wiktionary Sistnevnte er et fransk begrep for en flat plattform på toppen av en festningsvoll med kanoner, beskyttet av parapet.Griffith, Paddy (2006): The Vauban Fortifications of France, Osprey Publishing, ISBN 978-1-841768755, s. 63

Historie thumb|Kanonene som beskytter palasset til stormesteren. Grunnet dens geografiske posisjon som en port til Egeerhavet hadde Rhodos alltid en fordelaktig posisjon for handelsrutene mellom Vesten og Østen, og har vært et betydningsfullt stoppested takket være sin god beskyttede havner for skip som søkte trygghet mot storm og uvær. Byen Rhhodos var en av de fremste handelsbyene i Middelhavet etter Alexandria i oldtidens Egypt. Om skattene som byen mottok fra havneavgifter var handelen som gikk gjennom byen enorm.Duncan-Jones, Richard (2002): Structure and Scale in the Roman Economy. Cambridge University Press, ISBN 0-521-89289-9, s. 37. Under den hellenistiske tiden på slutten av 300-tallet f.Kr. hadde allerede byen Rhodos forsvarsmurer som gjorde det mulig å stå imot beleiringen til Demetrios I Poliorketes, konge av Makedonia, i 305 f.Kr. Den berømte kolossen på Rhodos ble bygget i takknemlighet til gudene for seieren mot Demetrios etter å ha holdt en beleiring i over et år. Kolossen var en enorm bronse statue for Helios, solguden og byens beskytter, ved inngangen til havnen. Med en høyde på tretti meter ble den betraktet som en av verdens syv underverker, men under et jordskjelv i 226 brakk den ved knærne og falt overende.Waterfield, Robin (2018): Creators, Conquerors, & Citizens, Oxfor University Press, s. 365-366

Filon fra Byzantion, forfatter av avhendlingen Parasceuastica (παρασκευαστικά), om forberedelsene for beleiring og forsvarsverker, oppholdt seg på Rhodos på 200-tallet f.Kr. og uttrykte sin beundring for byens forsvarsmurer.Nossov, Konstantin; Delf, Brian (2010): The Fortress of Rhodes 1309-1522, Osprey Publishing Jordskjelvet i 227 f.Kr.,Bozeman, Adda Bruemmer (1994): Politics and Culture in International History: From the Ancient Near East to the Opening of the Modern Age. Transaction Publishers, ISBN 1-56000-735-4, s. 108. som veltet kolossen, gjorde store skader også på byens forsvarsanlegg, men de ble snart utbedret. Bysantinerne bygde senere en festning på det høyeste punktet i byen.

thumb|left|Chemin de ronde på de sørlige murene. Da Johanitterordenen erobret øya i tiden1306–1310,McPeak, William (16. oktober 2018): «Hospitaller conquest of Rhodes» , Warefare Hoistory Network var byen fortsatt rik og velstående, men i nedgang. Rhodos fikk en økonomisk vekst takket være de rikdommer ridderne brakte med seg fra Det hellige land og til arven til ordenens formue som var til johanitterne etter at Tempelridderordenen ble undertrykt i 1312 ved forordning av kong Filip IV av Frankrike. Rhodos’ rikdom tiltrakk seg oppmerksomheten til de muslimske osmanerne ved kysten av Tyrkia, som lå kun 18 km unna og som kunne bli sett fra Rhodos. Johanitterordenen begynte strakt vedvarende arbeid på å befeste byen, både for å omfatte de nye landsbyene i sør for den historiske bysantinske byen og for å oppdatere festningsverkene til de siste militære forsvarsteknikkene etter at artilleri var begynt å bli benyttet for å bryte gjennom beleiringer.

Johanitterridderne hadde en lang erfaring i å bygge festninger og forsvarsverker gjennom bortimot tre århundrer under deres opphold i Det hellige land. Selve referansemodellen for konstruksjon av befestninger var de theodosiske murer i Konstantinopel som gjennom århundrer hadde bevist at de kunne stå imot beleiringer.

Utvidelsen av murene ble ledet av stormester Antonio Fluvian de Riviere som tillot at middelalderbyen Rhodos nådde det nåværende arealet på rundt 42 hektar. Den ytre muren ble ferdig mellom 1457 og 1465. De bysantinske befestningene ble revet og etterlot kun en andel av den gamle festningen som på denne tiden var kjent som Kollakhion (gresk: Κολλάκιον). Allerede i 1440 forsøkte mamelukksultanen av Egypt å erobre byen ved en beleiring som varte i førti dager før han ga opp. Nossov, Konstantin (2012): The Fortress of Rhodes 1309–1522, Bloomsbury Publishing, s. 8

I 1480 ble Rhodos beleiret av troppene til den islamske herskeren Mehmet II, men den mektige hæren på 100 000 soldater og 170 skip ble slått tilbake av johanitterridderne og de sterke forsvarsverkene sto imot tallrike angrep. I 1481 ble øya rammet av et heftig jordskjelv som førte til stor skader på hus og festningsverker, foruten opp til kanskje 30 000 døde.Luttrell, A.; Borchardt, K.; Jaspert, N.; Nicholson, H.J. (2007): The Hospitallers, the Mediterranean and Europe: Festschrift for Anthony Luttrell. Ashgate Publishing, Ltd. ISBN 978-0-7546-6275-4, s. 113. Byen kunne ikke stå imot en ny osmansk beleiring, og ridderne benyttet seg av sine store finansielle ressurser og på kort tid ble de viktigste palassene i byen og forsvarsverkene gjenoppbygd. I påfølgende årene beordret stormestrene Pierre d'Aubusson, Emery d'Amboise, Fabrizio del Carretto og Philippe Villiers de l’Isle Adam stadige ombygninger av festningsverkene for å stå imot beskytning fra kanoner. For dette ble det tilkalt de beste italienske arkitekter. Blant dem var Matteo Gioeni, Basilio della Scuola, Gerolamo Bartolucci og Gabriele Tadino da Martinengo. De siste to var fortsatt tilstede på Rhodos under den siste beleiringen i 1522. Medieval Town of Rhodes - Restoration Works (1985-2000) - Part One. Rhodes: Ministry of Culture – Works supervision committee for the monuments of the medieval town of Rhodes. 2001.

Den italienske bastion, som osmanerne klarte å åpne en sprekk i 1480, ble ombygd med en mektig chemin de ronde, en opphøyd og beskyttet gangvei bak krenelering, den øvre delen av en forsvarsmur. Med denne ble det skutt tilbake med egne kanoner. Bastionen fikk navnet «Bastion Del Carretto» etter stormesteren. Sankt Johannesporten ble stengt og femkantet bastion med samme navn ble bygd på den vestlige siden av murene for å beskytte porten d'Amboise. Etter at osmanerne erobret Rhodos i 1522, rev de ikke ned murene, men reparerte dem og vedlikeholdt dem under de fire århundrene øya var under deres styre.

Festningsverkene på Rhodos har blitt hovedsakelig uendret i utformingen siden 1522 slik Rhodos er en av få europeiske befestede byer som fortsatt kan vise fram overgangen fra middelalderbefestningen og til moderne forsvarsverk. Festningverkene går fortsatt i dag som et belte rundt middelalderbyen og adskiller således den fra den nye byen. Den ble restaurert under den italienske administrasjonen av øya og er fortsatt på 2010-tallet studert, restaurert og vedlikeholdt.

Etter at Johanitterordenen ble tvunget vekk fra Rhodos, forflyttet de seg i 1530 videre vestover til øya Malta, liggende sentralt i Middelhavet. De bosatte seg i byen Birgu, og de første forsvaranleggene som de bygde innenfor byen var tilsvarende i stil som de på Rhodos."Birgu's Fortifications" , Birgu Local Council. Etter Malta ble ridderne kjent som Malteserordenen.

Portene til gamlebyen Rhodos Det er 11 porter som gir tilgang til gamlebyen. En del av dem er antikke, og andre er moderne. Den eldste er Sankt Georgs port, som ble stengt av stormester d'Aubusson etter beleiringen i 1480 og ble ombygget til en bastion. Ved å begynne ved palasset til stormesteren og gå fra nordvest mot sør er portene som følgende:

Port d’Amboise thumb|Port d’Amboise Port d’Amboise (gresk: Πύλη ντ’Αμπουάζ) er en storstilt port rett nedenfor stormesterens palass. Den har et tredelt forsvarsbelte med chemins de ronde, to runde tårn og en tildekket ankomst. Levninger av antikkens beslåtte tredører er fortsatt synlige. Sant Georgs bastion, femkantet i utformingen, dekker ankomsten med sine kanoner.

Port Sankt Athanasios thumb|left|Port Sankt Athanasios Port Sankt Athanasios (Πύλη Αγίου Αθανασίου) ble bygget mellom 1441 og 1442. Det er også kjent lokalt som Sankt Frans-porten ettersom kirken til sankt Frans av Assisi, bygget av italienere, er rett utenfor porten. Det runde tårnet dedikert sankt Maria som kontrollerer ankomsten til porten ble bygget i 1441 av stormester Jean de Lastic.

I henhold til tyrkisk tradisjon, troppene til sultan Suleiman kom inn i byen Rhodos via denne porten. Porten ble stengt av sultanen da ingen annen erobrer skulle gjenta dette. Antagelig ble døren stengt av johanitterne av sikkerhetsgrunner. Porten ble gjenåpnet av italienerne i 1922 under 400-årsdagen for den osmanske erobringen.

Port Sankt Johannes

Port Sankt Johannes (Πύλη Αγίου Ιωάννου) er til vanlig kjent som Koshkinou eller Porta Kokkini (Πόρτα Κόκκινη, «den røde dør»). I henhold til tradisjonen var det under beleiringen av 1522 så¨mange falne menn foran denne porten at steinene var farget røde. Den ytre befestningen av porten var bygget av stormester d'Aubusson for å beskytte de tidligere befestningene som ble bygget av stormestrene Fluvian, Jacques de Milly og Pedro Raimundo Zacosta.

I 1912 ankom italienske tropper byen gjennom denne porten. En ramme, som nå er tom, hadde tidligere en minneplate.

Port Akandia Port Akandia (Πύλη Ακαντιάς) ble åpnet av den italienske administrasjonen i 1935 i segementen av befestningene i nordøst for Del Carretto-bastionen for å knytte den kommersielle haven med den øsrøstlige delen av byen bortenfor middelalderbyen. For denne anledningen ble det opprettet en ny vei (via Del Carretto, i dag hetende Alhadeffveien) for å knytte Port Akandia til Jomfruens port.

Port Sankt Katrine Port Sankt Katrine (Πύλη της Αγίας Αικατερίνης) er også kjent som Vindmølleporten ettersom den gir tilgang til kornmøllene ved havnemoloen fra den kommersielle delen av byen.

Jomfruens port thumb|Jomfruens port sett fra kirken til Jomfruen av Burgh.