300px|thumb|Gunnar Knudsens første regjering.Bak fra venstre: Arbeidsminister Ihlen, handelsminister Abrahamsen, landbruksminister Foosnæs, og forsvarsminister Lowzow. Foran fra venstre: Kirke- og undervisningsminister Seip, stats- og finansminister Knudsen, utenriksminister Christophersen, og justisminister Castberg. Gunnar Knudsens første regjering ble utnevnt i statsråd 18. mars 1908 samtidig med at Jørgen Løvlands regjering ble innvilget avskjed. Regjeringsskiftet fant sted 19. mars.
Bakgrunnen for regjeringsskiftet hadde vært oppløsningen av Stortingets Venstreforening på Knudsens initiativ, som hadde som formål å eliminiere partiets moderate og samlingsvennlige elementer for å gjenopprette et uavhengig Venstre. Deretter etablerte Knudsen en ny gruppe, kjent som det Konsoliderte Venstre, under ledelse av han og Carl Berner. Dette førte til at Løvland og de som støttet hans regjering, samt de "opposisjonelle" som Johan Castberg, ble utestengt fra gruppen. Mange av de utestengte gikk etter dette sammen, og dannet partiet Frisinnede Venstre. Dette førte til at Venstre ikke lenger støttet Løvlands regjering, som dermed måtte gå av. venstre|miniatyr|Gunnar Knudsen Knudsens første regjering, til stor forskjell fra hans andre, var en mindretallsregjering utgått fra Venstre med støtte fra Arbeiderdemokratene (Da enda under navnet De forenede norske Abreidersamfund). Regjeringen var dermed avhengige av støtte fra Stortinget for å kunne fortsette. Knudsen la opp til det som ble regnet som en radikal politikk, og regjeringen ble stort sett sittende på grunn av støtten fra Arbeiderpartiet. Dette førte til innførelsen av offentlig sykehusforsikring i 1909, og samme år vedtok Stortinget konsesjonslovene. Disse lovene regulerte oppkjøp av vassdrag, og de første lovene ble vedtatt allerede i 1906 og er kjent som panikklovene. Konsesjonslovene ble satt opp for å hindre at utenlandske eiere skulle kjøpe opp norske vassdrag, noe som hadde vært et problem tidligere. I 1906 eide utlendinger 3/4 av alle utbygde vassdrag i Norge. I konsesjonsloven av 1909 ble det satt opp reguleringer for ervervelse av bergverk, og skogeiendommer, samt regulering av vasskraftutbygging. En endring i konsesjonsloven av 1909 var at den nå også omfattet norske aksjeselskap, og ikke bare utenlandske selskaper.
I 1909 gikk Carl Berner av som Venstres formann, og ble etterfulgt av Knudsen. Knudsen skulle inneha formannskapet fram til 1927. Dermed var Knudsen formann inn i stortingsvalget i 1909, som ble et nederlag for Venstre. De fikk rett i overkant av 30% og fikk 46 mandater, noe som var en nedgang på 27 mandater siden forrige valg. Valget ble vunnet av Høyre i samarbeid med Frisinnede Venstre, som sammen endte opp med 64 mandater. Valget i 1909 var også det første valget i Norge der kvinner hadde begrenset stemmerett for første gang.
Knudsens regjering søkte avskjed den 27. januar 1910, etter at valget ikke hadde gitt dem tilstrekkelig støtte til å fortsette. Avskjedssøknaden ble innvilget av kongen i statsråd den 1. februar, og regjeringsskiftet fant sted 2. februar. De ble etterfulgt av Wollert Konows regjering.
Regjeringsmedlemmer
Se også Gunnar Knudsens andre regjering
Referanser
Eksterne lenker Gunnar Knudsens første regjering hos regjeringen.no
Knudsen 1 Kategori:1908 i Norge Kategori:1909 i Norge Kategori:1910 i Norge Kategori:Etableringer i 1908 Kategori:Opphør i 1910 Kategori:Politikk i 1908 Kategori:Politikk i 1900-årene Kategori:Politikk i 1910