Franz Kafka (1883–1924) var en tyskspråklig, tsjekkoslovakisk jurist og forfatter. Hans etterlatte verk, delvis ufullstendige og publisert mot hans vilje, er regnet som noe av de mest innflytelsesrike i vestlig litteratur. Vennen Max Brod tok vare på Kafkas manuskripter, mot Kafkas vilje, og ga i 1937 ut den første biografien. Kafka ble mens han levde vel ansett som forfatter innenfor en liten krets. Max Brods posthume utgivelser gjorde Kafka kjent for et bredere publikum internasjonalt og i Tyskland fra rundt 1950.

Han var utdannet jurist og hans tematisering av juridiske prosesser og moderne byråkrati sprang blant annet ut av utdanningen og arbeidet i et halvstatlig kontor for ulykkesforsikring. Nazistene i Tyskland satte i 1935 opp Kafkas verker på listen over farlig og skadelig litteratur. Noen brev og tyve notatbøker han skal ha etterlatt i en leilighet i Berlin kan ha blitt brent av nazistene eller av ham selv.

Han var forlovet flere ganger og med flere kvinner, men ble ikke gift og bodde hos foreldrene nesten hele livet. Kafka var assimilert tysktalende jøde i et borgerlig, kristelig miljø og følte han hadde mistet et kulturelt fellesskap med religiøs og åndelig forankring. I møte med jiddisk-talende «østjøder» følte han seg ikke «jødisk nok». Han følte seg tiltrukket av, men hadde et tilsvarende ambivalent forhold til sionismen.

Bakgrunn og familie Franz Kafka ble født 3. juli 1883 i en tyskspråklig jødisk familie i Praha i Böhmen, da en del av Østerrike-Ungarn, i dag hovedstad i Tsjekkia. Familien var velstående. Faren var Hermann (også skrevet Herrmann) Kafka (1852–1931), forhandler av Galanteriewaren (smykker og moteplagg), og hans mor var Julie Kafka, født Löwy (1856–1934). Kafka-slekten hadde levd i jødiske enklaver omgitt av tsjekkisk bondebefolkning.

Familiebakgrunn I 1787 ble jødene pålagt å ta tyske etternavn, mens Kafka-slekten fikk lov til å ta eller beholde et slavisk navn. Navnet «Kafka» kom ifølge familien selv av kavka som er tsjekkisk for fuglen kaie, men det kan også komme av Jakovke jiddisk diminutiv for Jakob. Franz Kafkas fornavn ble valgt for å hedre keiser Franz Josef.

Hermann Kafka oppfattet seg som tsjekker etter å ha vokst opp i overveiende tsjekkisk landsby, mens hans kone og hennes familie i Praha var tysktalende, og de sendte sønnen Franz til tyskspråklig skole i Praha.Pogány, I. (2010). International human rights law, reparatory justice and the re-ordering of memory in Central and Eastern Europe. Human Rights Law Review, 10(3), 397-428. Kafka-familien snakket tsjekkisk hjemme, og Hermann gikk på en jødisk skole (skolene var på den tiden inndelt etter religion) som var lovpålagt å undervise på tysk. Hermann ble flytende i muntlig tysk, men foretrakk tsjekkisk som han var mer bekvem med. I 1848 ble bosettingspåbudet for jøder opphevet, noe som ledet til massemigrasjon av jøder til de større byene; ghettoene i landsbyene ble forlatt, og storbyens anonymitet ga en viss beskyttelse mot antisemittismen. Hermann Kafka slo seg ned i Josefstadt (Josefov) i Praha. Hermann kom fra en fattig familie i en bøhmisk landsby og arbeidet seg opp ved stor egeninnsats og ved gunstig ekteskap. Hermann gikk i synagogen bare i forbindelse med familiehøytider.

Moren Julie Löwy kom fra den tsjekkiskdominerte byen Poděbrady ved Elben. I morens slekt var mange svært religiøse (inkludert flere rabbinere) og Franz Kafka mente han arvet flest karaktertrekk fra morssiden. Julies far tjente godt som innehaver et bryggeri i Poděbrady, solgte bryggeriet med gevinst og flyttet til Praha der han fortsatte i samme bransje. Julies far var tyskorientert, lite opptatt av ortodoks jødedom og opptatt av å bli assimilert. I Praha bodde Löwy-familien i et staselig bygg i Gamlebyen. Sosialt sto Löwy-familien markert høyere enn Kafka-familien. Hermann og Julie giftet seg 3. september 1883 i Praha. Hermann etablerte manufakturforretning i Praha og utvidet etter hvert denne til å inkludere grossisthandel. Julie gjorde i et viktig bidrag i butikken blant annet med å håndtere kundene.

Franz Kafka ble født i et hus i krysset mellom Kaprova og Maiselova midt i Praha. Han vokste opp i sentralt i Praha og familien bodde blant annet i Staré Město (Gamlebyen) og ved Václavplassen. Foreldrene var opptatt med forretningsdriften og Franz ble som liten i stor grad passet på og oppdratt av hushjelper og guvernanter. Franz var eldst av søsknene. Hans brødre Georg (1885–1887) og Heinrich (1887–1888) døde begge av sykdom før de var fylt to år. Kafka flyttet selv eller med familien mange forskjellige steder i Praha. Faren drev autoritær oppdragelse.

Kvinner

Felice Bauer og Grete Bloch Kafka møtte Felice Bauer i 1912 og de forlovet seg i april 1914 i Berlin; forlovelsen ble brutt juli 1914. I 1916 var de på ferie sammen i Marienbad, de forlovet seg for andre gang i 1917 og han brøt forlovelsen samme år. Bauer bodde i Berlin og beskrives som stødig og praktisk. Brevene fra Kafka til Bauer i disse årene fyller 700 tettskrevne sider. Hans angstpregede forhold til Bauer inspirerte hans viktigste verk blant Dommen, Forvandlingen og Prosessen. Dommen (tysk: Das Urteil. Eine Geschichte für Felice B.) skrev han på en natt kort etter det første brevet til Bauer i september 1912.

Kafka skrev i 1913–1914 lidenskapelige brev til Bauers venninne Grete Bloch (født 1892), som viste brevene til Bauer. Bakgrunnen var at Bauer hadde bedt Bloch om å hjelpe med å bedre forholdet. Da Kafka midt i juli 1914 kom til det han trodde var et stevnemøte med Bauer på et hotell i Berlin, ble det i stedet et oppgjør der også Bloch og Erna Bauer (Felices Bauers søster) var tilstede. Diskusjonen pågikk i flere timer, og Felice var rasende over Kafkas taushet. Kafka noterte i dagboken at oppgjøret på hotellrommet var som en rettsprosess. Episoden førte til at den første forlovelsen med Felice Bauer ble brutt og inspirerte Prosessen.

Bloch og Kafka var tiltrukket av hverandre, men det er uklart om de hadde et intimt forhold. Brevene til Bloch er publisert sammen med brevene til Bauer; brevene fra Bloch til Kafka er tapt. Bauer solgte i 1955 Kafkas brev til forleggeren. Max Brod antok at Kafka var far til Blochs barn som døde i 1921; senere detaljerte granskinger av tidspunkter har konkludert med at det ikke er mulig. Kafka likte Berlin og satte stor pris på kulturlivet der. På denne tiden var Berlin i ferd med å gå forbi Wien som sentrum for tyskspråklig kulturliv.

Felice Bauer var av jødisk opphav og flyktet fra Tyskland før andre verdenskrig og døde i USA i 1960. Jesenkas far var antisemittisk og nasjonalistisk, og mislikte at hun giftet seg med Ernst Polak som var jødisk (Polak var i Storbritannia under andre verdenskrig dit han reiste med Jesenskas hjelp etter at de var skilt).

Julie Vohryzkova Kafka ble i 1914 fritatt for militærtjeneste. Fritaket ble fornyet i 1915 og i 1916, fordi han anses som uunnværlig i forsikringsselskapet. I 1919 forlovet han seg med Julie Vohryzkova (også kalt Whoryzek) som var pasient på samme sanatorium som Kafka; han brøt forlovelsen på grunn av farens motvilje.

Milena Jesenská I 1920 møtte han Milena Jesenská første gang (i Merano), og brevvekslingen mellom dem er en viktig kilde til kunnskap om Kafkas liv og virke. Kafka fridde til Jesenská, men hun ønsket ikke å forlate ektemannen Ernst Polak, selv om han stadig var utro. Forholdet til Jesenská var mer preget av likeverdighet enn forholdet til Bauer.

Dora Diamant Sommeren 1923 var han i Graal-Müritz nær Rostock ved Østersjøen og ble der kjent med Dora Diamant (også stavet Dymant, Dimont, Dymand) som var jødisk og født nær Łódź i 1898. Fra september 1923 til mars 1924 bodde han sammen med Dora Diamant i Berlin. Ifølge Max Brod satte Kafka stor pris på Diamants kunnskaper om de østlige jødiske tradisjonene. Hun studerte hebraisk som hun lærte videre til Kafka, og han diskuterte manusene sine med henne. Han reiste i mars 1924 tilbake til Praha uten Diamant. I 1924 forverret tilstanden seg (han fikk i april påvist tuberkulose i strupehodet) og han reiste til Wienerwald-sanatoriet og deretter til Kierling-sanatoriet i Østerrike. Mens han var sengeliggende ba han Diamants far om å få gifte seg med henne (faren avslo).

Gestapo ransaket i 1933 Diamants leilighet i Berlin, og skal da ha beslaglagt manuskripter og andre dokumenter Kafka hadde etterlatt der.. Diamant flyktet til Storbritannia rett før andre verdenskrig. Hun døde der i 1952, og familien var så fattig at de ikke hadde råd til gravstein.

Sykdom og død I 1917 fikk Kafka påvist tuberkulose (ikke livstruende), og i 1918 ble han smittet av spanskesyken som førte til sterkt svekket helse. Etter dette oppholdt Kafka seg dels ute av byen av helsegrunner og var i 1920 i Merano for behandling, og i 1921 var han på sanatorium i Tatra-fjellene.

Kafka døde 3. juni 1924 i Kierling nær Klosterneuburg ved Wien. Kafka ble gravlagt på den jødiske gravlunden i Praha, og Diamant møtte der Kafkas foreldre for første gang. Holocaust mini|Stolperstein ved Lietzenseeufer 5, i Berlin-Charlottenburg, til minne om Grete Bloch. Nazistene deporterte i 1941 søstrene Valli og Elli (med ektemenn) til Ghetto Litzmannstadt i Łódź, Polen der de ble drept. Den yngre søsteren Ottla (Ottilie) var gift med en katolikk og unngikk derfor den første runden med deportasjoner. Ottla skilte seg i august 1942 og ble internert i Theresienstadt. I 1943 ble hun sammen med leger og sykepleier frivillig med en transport av 1260 barn fra Theresienstadt til Auschwitz, der ble alle drept i gasskammer. Flere andre slektninger ble drept i holocaust. Milena Jesenská døde i Ravensbrück i 1944. Fire av Kafkas nieser overlevde holocaust: Ottlas døtre Vera Saudkova og Helena Davidova bodde i Praha, Ellis datter Gerti Hermann flyktet til Canada, og Vallis datter Marianna Steiner som bodde i LondonBalint, B. (2018). Kafka's Last Trial: The Strange Case of a Literary Legacy. Picador/Pan Macmillan.. Grete Bloch slo seg til i Italia før andre verdenskrig, og under den tyske okkupasjonen av Italia fra 1943 ble hun deportert til Auschwitz i 1944 og ble drept der eller underveis.

Utdanning Fra 1889 til 1893 gikk Kafka på Deutsche Knabenschule ved Fleischmarkt i Praha og tok sin Matura i 1901. Han begynte å studere kjemi i 1901 før han gikk over til jus ved Karl-Ferdinand Universitetet i Praha og avla eksamen med doktorgraden i juni 1906. I studietiden ble han kjent med Max Brod. Våren 1908 tar han eksamen ved en handelsskole med sværte gode karakterer. Vinteren 1909 tok han kurs i maskintekniske fag ved ingeniørhøyskolen i Praha.Dargo, G. (2006). Reclaiming Franz Kafka, Doctor of Jurisprudence. Brandeis Law Journal, 45, 495.

Rikshovedstaden Wien dominerte kulturlivet, men Praha hadde et mangfoldig politisk og kulturelt liv i Habsburg-regimets siste fase. Det tsjekkiske flertallet arbeidet hardt for en egen nasjonalstat. Rundt århundreskiftet var 13 % av Prahas innbyggere tysktalende (og de tysktalende utgjorde den dominerende politiske klassen under Habsburgerne). Av de tysktalende var de fleste jøder. De nasjonalistiske tsjekkerne betraktet jødene som tyske, mens de etnisk tyske betraktet jødene som jøder.

Virke Arbeid som jurist