Stavanger domkirke er fra første halvdel av 1100-tallet og er det eldste stående domkirkebygg i Norge. Den er den av landets domkirker som i størst grad har beholdt sitt middelalderske uttrykk og den eneste som har vært i kontinuerlig bruk siden 1300-tallet. Riktignok ikke som domkirke hele denne tiden, ettersom den var underlagt Kristiansand domkirke i perioden 1682-1925.
Katedralen ligger sentralt i Stavanger, mellom Breiavatnet i sør, Torget med Vågen i nordvest, Domkirkeplassen i nord og Kongsgård i sørvest.
Domkirken ble romersk katolsk bispesete etter at Stavanger bispedømme ble opprettet omkring 1125. Fra reformasjonen og et par år framover ble bispedømmet styrt fra Bergen. Fra 1539 ble domkirken sete for superintendenter (biskoper) i den lutherske kirke. I 1682 ble bispesetet flyttet til Kristiansand, men i 1925, da bispedømmet ble splittet i Stavanger bispedømme og Agder og Telemark bispedømme, ble Stavanger domkirke igjen bispesete i Den norske kirke
Historie
Byggestarten Under krypten i domkirken er det funnet trekullag fra en konstruksjon datert til perioden 800-950 og tolket som en brent vedstabel.Perry Rolfsen: Stavanger domkirke – en arkeologisk utgravning under koret, Viking, 2022.
Det er også funnet skjeletter som trolig er fra 1000-tallet. Dette indikerer at det kan ha vært en kirke i nærheten, før dagens domkirke, men det kan også bare ha vært en kirkegård. Vi vet ikke om det har vært en kirker der, hvor den i så fall sto, eller hvor stor den var.Perry Rolfsen: Stavanger domkirke – en arkeologisk utgravning under koret, Viking, 2022. Kirkegården dekket den østligste delen av dagens kirkekor.Arne Kvitrud: Domkirkehøyden på 1000-tallet, Stavanger Museums årbok 2020, utgitt 2021. Det er også to bein fra skjeletter som er datert til vikingtid, men siden det har vært en sammenblanding av bein fra ulike steder, er det tvilsomt om disse er fra kirken. Perry Rolfsen: Stavanger domkirke – en arkeologisk utgravning under koret, Viking, 2022.
I løpet av 1000-tallet var bispedømmer opprettet i Bjørgvin, Nidaros og Oslo. Stavanger bispedømme kan ha blitt skilt ut fra Bjørgvin. Bispedømmet omfattet dagens Rogaland, Agder, Valdres og Hallingdal, men når det fikk denne utstrekningen er ukjent. Nøyaktig etableringsår for bispesetet er ikke kjent, men ut fra kilder kan det ha vært en gang mellom 1090-tallet (byggestart) og 1135 (biskop Reinalds dødsår).: B.Wold Johnsen, M. Grimstvedt; Stavanger Domkirke i sentrum side 10ff.Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2024Morkinskinna forteller om en Stavangerbiskop i forbindelse med et bryllup tidfestet til rundt 1128, men teksten er et nyere tillegg uten historisk bakgrunn. thumb|«Stavanger», med domkirken og Breiavatnet. Litografi etter maleri av Joachim Frich, fra Norge fremstillet i Tegninger, utgitt omkring 1848. Gerhard Fischers vurderinger av alderen på domkirken i 1964 var i stor grad knyttet til Oluf Kolsruds konklusjon om at bispesetet var fra omkring 1125.Kolsrud, 1925 Fischer viser samtidig til at det er elementer i kirken som peker mot slutten av 1000-tallet. Mest presis er Fischer i det engelske sammendraget under omtalen av domkirkens skip «som tyder på et tidsrom fra, eller til og med før 1100, og en må spørre seg om en engelsk murmester ville ha brukt «antikverte» detaljer, hvis byggearbeidet virkelig startet rundt 1125. Det er en fristende teori, at før bispedømmet var etablert, ble det arbeidet på en tidligere kirke.»The former suggest a period from about, or even prior to, 1100, and it may be questioned, whether an English master mason would have used "antiquated" details, if building operations were really started about 1125. It is a tempting theory, that before the bishopric was established, work was in progress on an earlier church. Fischer, 1964 side 86
Edward Christopher Hohler sammenliknet detaljer i domkirken med andre kirker, og på dette grunnlag mente han at domkirken ble påbegynt omkring 1105.Hohler, 1963-1964. Han mente også at det sto en eldre kirke på stedet, og at den nye ble bygget rundt. Den eldste kirken sto i den sørvestre delen av skipet og ble ikke revet før den nye kirken begynte å bli ferdig. Teorien begrunnes med de mange skjevhetene i kirken – som han mente skyldtes dårlig sikte på grunn av den gamle kirken. Ved å sammenlikne størrelsen med samtidige norske kirker mente han at den var bygget som en kirke til en biskop. Samtidig vektlegger han at kirken må ha vært påbegynt før tiendeskatten økte kirkens inntekter, og kirken fikk korbrødre. Tiende ble innført like etter 1111, da Sigurd Jorsalfare kom hjem fra sin reise til det hellige land.
Morten Stige skrev i 2013 at det er trekk ved kirkeskipet som muliggjør en byggestart allerede i siste tiår av 1000-tallet.Morten Stige: Stavanger domkirke – den menneskelige katedralen. Stavangeren, nummer 3, 2013, side 55 og 64. Arne Kvitrud sluttet seg til denne dateringen, men mente at dette bare var første byggetrinn. Annet byggetrinn var en gang i perioden 1125-1150, der skipet ble forlenget, og vesttårnet bygd.Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2024
Tradisjonelt regnes 1125 som «oppstartsåret» for både domkirken og bispesetet, men det er et tilfeldig valgt årstall. Flere forskere mener at kirken ble påbegynt før Stavanger ble bispesete. Ut fra vurderingene er det rimelig å anta at byggingen ble påbegynt på 1090-tallet og at kirken i sin eldste form («den romanske kirken») sto ferdig rundt 1150.Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2024
Domkirken danner en 26 graders vinkel med den ideelle øst-vest-retningen, og er dermed den skandinaviske middelalderkirken med størst avvik fra øst-vest-aksen. Dette kan skyldes terrenget som faller brått på to av sidene.Dag Nilsen: Stavanger Domkirke, Kan mulige matematisk baserte planleggingsmetoder forklare noen påfallende særtrekk ved bygningen, Stavanger museums årbok 2001, side 65. Det er reist spørsmål om byggverkets skjevheter kan være delvis tilsiktet, som en akustisk justering av murte rom ved hjelp av minst én vegg skjev i forhold til de øvrige, på samme måte som i moderne lydstudioer.Dag Nilsen: Stavanger Domkirke, Kan mulige matematisk baserte planleggingsmetoder forklare noen påfallende særtrekk ved bygningen, Stavanger museums årbok 2001, side 64.
Klosterkirken Mellom koret og kirkeskipet er korbueveggen. De engelske katedralene har ikke korbuevegger som det var i Domkirken helt til 1869. Derimot fins tilsvarende i klostre og en rekke mindre engelske kirker. Ytterst på korbueveggen var det en dør på hver side til lektoriet. Lektoriet var et galleri på korbueveggen mot menigheten. Det var en slags tidlig prekestol. Der kunne det være tekstlesing, prekener og kirkelige handlinger. Lektoriet ble i klosterkirker brukt av munkene ved prosesjoner på helligdager.Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023. I tillegg er det flere skriftlige kilder som viser til at korprestene i Domkirken var knyttet til et kloster.Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023.
Eldbjørg Haug mente at de første prestene i Domkirken levde i et fellesskap etter et sett leveregler, men at de på 1200-tallet skilte lag. Kirken skilte normalt mellom prester som arbeidet for lekfolk, og prester som levde avskjermet i et kloster. Hun mente at prestene i Domkirken var augustinerkorherrer og at de holdt til i Olavsklosteret.Eldbjørg Haug: Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005., side 119 og 121.
Arne Kvitrud mente også at korprestene i Domkirken var klosterprester, men at de fulgte reglene til benediktinerne, og at domkirken var en klosterkatedral etter mønster fra omtrent halvparten av de engelske katedralene fra slutten av 1000-tallet. Det innebar også at de bodde i bygninger i tilknytning til Domkirken.Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023.
Kirken i middelalderen Arne Kvitrud mente at da kirken ble bispekirke ble kirkeskipet forlenget vestover og det ble bygd et tårn i vestpartiet (vesttårnet). Dette var trolig en gang i perioden 1125-1135.Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? utgitt i Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023. Kong Sverres sysselmann Einar Kongsmåg tok ca. 1205 tilflukt i vesttårnet, da baglerne overfalt byen. Han ble drept, etter først å ha blitt lovt fritt leide om han kom ut. Sankt Svithuns skrin, som ble brukt til å oppbevare relikviet etter Sankt Svithun, er omtalt første gang i forbindelse med dette bagleroverfallet.
Et domkapitel knyttet til Domkirken er nevnt i kilder første gang i 1236. Domkapitelet skulle gi råd til biskopen og fikk etter hvert også ansvar for å utnevne nye biskoper. Om domkirken var en klosterkatedral, kan ordet domkapitel ha vært brukt som et synonym til konvent - som var det tilsvarende ordet for prestefellesskapet i ey kloster. Medlemmene av domkapitelet ble kalt kanniker eller korsbrødre fra 1300-tallet, fordi de hadde plass i kirkens kor. Det nøyaktige antallet kanniker i Stavanger er ukjent, men kan ha variert mellom 4 og 14.: Knut Helle; Stavanger fra våg til by side 103. Korbrødrene hadde en gård som ble omtalt som Brødregården eller Kommunsgården. Der var det rom for felles måltider fra 1300-tallet. Denne lå i den sørlige delen av dagens Sparebankbygg.
Bybrannen i 1271 eller 1272 la Domkirken i ruiner. Skadene på kirken var store. For å skaffe økonomiske midler til gjenreisningen ble fram til ca. 1300 utstedt en rekke avlatsbrev. Avlat kunne innvilges dersom en troende besøkte en kirke på festdagene til bestemte helgener og gjorde bot for sine synder, og avlatsbrevet kunne forsterkes ved også å betale til kirken. Under gjenreisningen rev en ned restene av koret og vesttårnet, og bygde i stedet et høygotisk kor med en lengde på over to tredjedeler av skipet. Gjenreisingen ble trolig fullført under biskop Arne (1277–1303). Korbueveggen og kirkeskipet var også brannskadet. Her valgte en i stedet å dekke til skadene med tykke lag av kalk.Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023
Kongsgård (med bispeborgen) er inntil Domkirken. Bispekapellet mellom Domkirken og Kongsgård ble antagelig oppført etter bybrannen, og fullført i 1290-årene.
Det finnes ikke tegn på at Domkirken fungerte som viktig pilegrimsmål i middelalderen, verken i skrevne kilder eller i arkeologisk materiale. Kultsenteret for den viktigste helgenen Sankt Svithun var alt vel etablert i England. Det finnes heller ikke rapporter om mirakuløse hendelser knyttet til vernehelgener og relikivier.
Reformasjonen
Den siste biskopen i Stavanger før reformasjonen i 1537 var Hoskuld Hoskuldsson. Han ble antagelig ført til Bergen og døde i fangenskap der. Biskoptittelen var formelt opphevet og erstattet med tittelen «superintendent», men den gamle tittelen ble likevel brukt videre. Stavanger ble i noen år lagt inn under Bergen bispedømme. Den første biskopen i Stavanger etter reformasjonen var Jon Guttormsen.
Etter reformasjonen i 1537 kom det endringer i kirkeinteriørene. Lutheranismen brakte med seg nye impulser, også for kirkenes utforming og utsmykning. Nytt var prekestolen og tavler med bibeltekster. Ut gikk bilder, skulpturer og helgendyrking. Det er spekulert i om Domkirken plyndret, men det finnes ikke sikre kilder.: H.Hamre, K.Helle; Stavanger bys historie I s.245ff : B.Wold Johnsen, M. Grimstvedt; Stavanger Domkirke i sentrum s.17