miniatyr|Franske soldater fra Revolusjonskrigene (perioden 1792-1802) miniatyr|Fransk grenader og voltigeurs (lett infanteri) fra 1808. Voltigeurs var en form for elitesoldater opprettet av Napoleon i 1804.|alt=

Den franske hæren i revolusjonskrigene (1792-1802)

Mellom 1799 og 1815 kjempet det første franske imperiet, under ledelse av keiser Napoleon Bonaparte, støttet av sine satellitter og allierte, mot store deler av Europa. Dette var mulig å gjennomføre takket være en effektiv hær, gode taktikker, og gode våpen."Det er ingen dårlige soldater, bare dårlige offiserer" -Napoleon BonaparteFranske soldater i revolusjonskrigene hadde stort sett blå uniformer, akkurat som de fleste av Napoleons soldater kom til å ha. I begynnelsen av revolusjonskrigene var ikke den franske hæren så effektiv, og mange dyktige offiserer hadde flyktet fra Frankrike. selv om den klarte å vinne mot den prøyssiske armé det viktige slaget ved Valmy. men det endret seg med tiden.< Sjakoen ble introdusert for den franske hæren i 1804, men det tok tid før den tosnuttede hatten gikk ut av bruk. Den revolusjonære franske militærstyrken besto av ulike arméer, eksempelvis hadde Armée des Pyrénées i 1792 ansvaret for forsvaret av Pyreneene på grensen til Spania, og Armée de Rome hadde ansvaret for okkupasjonen av Roma.

Verdens første flyvåpen var fransk og het compagnie d'aérostiers, og opererte mellom 1794 og 1802. Det besto av ballonger som var bemannet av to kompanier, hver på 26 mann. Ballongenes hovedoppgaver var etterretning, signalisering og propaganda. Ballongene deltok i Belgia i 1794, i Tyskland, og i Egypt 1798-1802. Direktoriet, som styrte Frankrike mellom 1795 og 1799, vedtok den 15. januar 1799 å nedlegge ballongkompaniene. Det var omstridt hvor stor nytte man hadde av ballonger som observerte fiendens bevegelser på slagmarken. I 1794, ved opprettelsen, ble det diskutert om man skulle bruke ressursene på å opprette en ny bataljon istedenfor ballonger. Da nedleggelsen ble vedtatt i 1799, var et av ballongkompaniene i Egypt. Dette kompaniet ble ikke nedlagt før i 1802, da det vendte tilbake til Frankrike.

Den franske hæren under forberedelsene for å invadere England 1803-1805 Utdypende artikkel: Den tredje koalisjonskrigen

I 1803 gjennomførte Napoleon en rekke militære reformer. Blant annet forbedret han artilleriet og geværene, og gjorde dem mer praktiske å bruke. I 1804 introduserte Napoleon Voltigeurs (akrobater), en ny type lett infanteri som var ekstra tøffe og seige. miniatyr|En fransk ballong under slaget ved Fleurus i 1794. Ballongene skal ha spilt liten rolle i utfallet av dette viktige slaget. I perioden 1803-1805 planla Napoleon å invadere Storbritannia. Han finansierte dette ved å selge den franske kolonien Louisiana til USA.

Napoleon vurderte å bruke ballonger for å komme over til England, men det ble det intet av. Det meste av den 150-200 tusen mann sterke franske hæren som skulle invadere England, befant seg i området rundt Boulogne. Det var her det skjedde, medaljer ble utgitt og soldatene fikk god trening hver dag. I august 1804 var det 80 000 franske soldater i området. Skip for å transportere tropper over Den engelske kanal ble bygget i både Frankrike og Den bataviske republikk (Nederland) (Flotille de Boulogne). I august 1805 hadde Napoleon nok skip til å transportere 167 000 mann over kanalen.Napoleon’s Obsession – The Invasion of England (Pdf, 18.1.19) Side 122Britenes Royal Navy hadde kontroll over den Engelske kanal. Napoleon prøvde å lokke dem vekk fra området ved å seile den franske marinen til Karibien, men det funket ikke. Store deler av Frankrikes og Spanias flåte ble knust ved Trafalgar i oktober 1805. I august 1805 forlot Napoleons hær leirene ved kysten for å kjempe mot koalisjonen samlet av England.

Den franske hærens organisasjon i 1805 (Bretagne) I Brest var VII under kommando av marskalk Pierre Augereau stasjonert. (Kjempet senere i vestlige Østerrike)

I Morlaix var Corps d'Irlande, en avdeling på 20 tusen mann som etter planen skulle invadere Irland, stasjonert. Avdelingen ble nedlagt i 1815.

(Pas de Calais, Armée d'Angleterre, for å invadere England) Marskalk Lannes, general Oudinot, og general Gazan Stasjonert i Wimereux.

Marskalk Davout, general Bisson og Friand i Ambelteuse.

Marskalk Soult, general Vandamme, general Suchet, general Legrand og general St. Hilaire i Boulogne.

Marskalk Ney, general Dupont, general Loison, og general Malher i Etaples.

Tropper var også stasjonert i Calais, Dunkerque og Oostende (dagens Belgia). alt=|miniatyr|Kart over Europa i 1812.Frankrike og dets allierte i blått.|venstre (Nederland) Auguste de Marmont med 25 tusen soldater i sitt II korps. (Kjempet senere i Tyskland og Østerrike)

(Hannover, Tyskland) Jean Baptiste Bernadotte med I korps (Armée de Hanovre) (Kjempet senere i Tyskland og ved Austerlitz)FRANKREICHS SEEKRIEGE GEGEN ENGLAND 1793-1815 side 186

(Italia) I nordlige Italia var Andre Massenas Armée d'Italie stasjonert med ca.48 000 mann (6 divisjoner, besto av både franskmenn, sveitsere, korsikanere, polakker og italienere fra Piemonte, Parma, Italia og Pavestaten). Mange av Massenas beste tropper ble sendt til Boulogne.

2000 mann for intern sikkerhet i Italia

St.Cyrs Corps d'Observation på grensen til kongedømmet Napoli. 18 tusen mann i 2 divisjoner.

Kavaleri miniatyr|En fransk Chasseurs à Cheval-soldat fra Napoleonskrigene. Dette var en type lett kavaleri, og betyr "Heste-Chasseurs". Både slike og "Grenadiers à Cheval" (Heste-Grenader) tjenestegjorde i Keisergarden.

Infanteri

Artilleri

Ingeniører og støttetropper miniatyr|Fransk ambulanse fra napoleonstiden. Den dyktige franske hærkirurgen Dominique Jean Larry, som deltok i Napoleonskrigene, oppfant ambulansen.|alt=|venstre

Keisergarden Keisergarden besto av de aller beste soldatene i den franske hæren i Napoleonskrigene. Dens forløper, konsulargarden, ble opprettet i desember 1799. Dette infanteriregimentet, som besto av elitesoldater som opprinnelig hadde tjenestegjort i vanlige avdelinger, deltok i kamp for første gang 14. juni 1800 i slaget ved Marengo. Øyenvitner beskrev senere hvordan denne avdelingen holdt stand mot østerrikerne "som en redutt av granitt".

I 1804 ble Konsulargarden om til Keisergarden, og besto av ca. 8 000 mann. For å tjenestegjøre i Keisergarden måtte man oppfylle en del krav, slik som å ha en bestemt høyde, blitt lagt merke til for tapperhet, og å ha deltatt i flere felttog.

Keisergarden var inndelt i tre hovedavdelinger:

Den yngre garden (fransk: Jeune Garde), som besto av unge soldater, kommandert av underoffiserer fra den midtre garden, og høyere offiserer fra den gamle garden, var fordelt på noen regimenter med 12 ingeniører i hver, og hadde et godt rykte i deler av Napoleonskrigene.

I 1812 marsjerte 4. Voltigeur-regiment og 4. Tirallieurs-regiment 753 km på 23 dager. Denne avdelingen, som stadig ble utvidet av Napoleon, utmerket seg i kampene i den sjette koalisjonskrigen, men mange av soldatene kjempet i større grad på grunn av frykt enn for fedrelandet.

I Frankrike i 1814 ble kvantitet viktigere enn kvalitet. Høydekravet ble endret fra 163 cm til 157 cm. Dog utmerket den yngre garden seg ved Craonne, ble 320 mann i Paris fenglset på grunn av desertering.

I 1815 hadde avdelingen store problemer med å rekruttere tropper, og besto av blant annet desertører, korsikanere, og frivillige. Den yngre garden deltok ikke i noen kamper i 1815. Den yngre garden fikk i 1813 et artilleriregiment (Régiment d'Artillerie à Pied de la Garde Impériale), for å erstatte de store tapene i Russland i 1812. Den midtre garden

miniatyr|En grenader fra den gamle garden.

Den gamle garden

Andre tropper I Keisergarden tjenestegjorde, i tillegg til franskmenn, også korsikanere,litauere, polakker, nederlendere, og mamelukker, med korsikanerne i den yngre garden i 1815, nederlandske grenaderer, og resten fordelt i gardens infanteriregimenter.

Utlendinger i fransk tjeneste

Polakker Utdypende artikkel: Hertugdømmet Warsawa alt=|miniatyr|Polsk lanser (en type kavaleri) i 1808. En del polakker tjenestegjorde i Napoleons keisergarde - avdelingen bestående av imperiets beste soldater, som lansesoldater. En del polske soldater kjempet for Frankrike mellom 1797 og 1815. Viktige polske offiserer i Napoleonskrigene var Józef Antoni Poniatowski og Jan Henryk Dabrowski (Dombrowski). Polakker tjenestegjorde blant annet i Napoleons keisergarde (se over), men de polske legionene spilte også en viktig rolle.

Tyskere Den hannoverske legion (Légion Hannovrienne) (13. april 1804–9. august 1811) besto av tyskere fra Hannover, som var okkupert av Frankrike siden 1803.

Legionen besto i 1804 av 3 infanteribataljoner og 4 Chasseurs a Cheval kavaleriskvadroner. Infanteriet skal ha båret uniformer og utstyr funnet i tidligere hannoverske magasiner, som førte til at de ble mistenkt av britene for å være sine egne i kampene i Spania på grunn av sine til dels røde jakker. Ellers var soldatenes jakker delvis blå og hvite, og de bar hvite bukser og sjakoer.

I 1811 tilhørte de 503 soldatene i en av legionens bataljoner disse nasjonene:

226 kom fra Østerrike, 53 kom fra Preussen, 129 fra Rhinforbundet, tre spanjoler, to fra Napoli (Italia), sju polakker, ni sveitsere, 14 russere, tre svensker, én dansk offiser og til sammen 57 fra Nederland, Hansabyene (Tyskland), Dalmatia, Friuli (Italia), Istria (Italia/Kroatia), Roma-området, og Genoa(Italia).

Det westfalske regimentet (11. desember 1806–30. september 1808/1809?), en annen av Napoleons tyske avdelinger bestående av prøysere og rekrutter fra byene Braunschweig, Erfurt, Fulda, Minden, og Münster, krymptet etterhvert som den mistet soldater på slagmarken og at den gav avdelinger til den hannoverske legionen. 30. september 1809 gav det westfalske regimentet en bataljon til den hannoverske legionen. Bataillon Westphalie, det som var igjen av avdelingen, gikk inn i den hannoverske legionen 10. mars 1810.

Légion Hannovrienne ble nedlagt 9. eller 11. august 1811, og soldatene gikk inn i andre tysktalende regimenter.AN ILLUSTRATED ENCYCLOPEDIA OF UNIFORMS OF THE NAPOLEONIC WARS Smith, Digby, (2015) s.78-79

Da Rhinforbundet ble opprettet i 1806, måtte de tyske statene som meldte seg inn love å stille et bestemt antall soldater til Frankrike.

Totalt skulle denne konføderasjonen stille soldater. For eksempel, da Bayern gikk inn i Rhinforbundet, måtte landet love å stille mann til Napoleon. Det samme med Mecklenburg-Schwerin, som måtte love å stille mann til Napoleon da det gikk inn i Rhinforbundet.Als die Mecklenburger für Napoleon fochten München, Reinhard (2014) TAUCHAER VERLAG ISBN 978-3-89772-252-1 S.18

Tropper som dette ble brukt i krig av Napoleon. Særlig i Tyskland og Russland.

Sveitsere Siden Romerrikets dager hadde folk fra dagens Sveits blitt regnet som dyktige soldater. På 1700-tallet hadde mange europeiske land av betydning sveitsiske tropper som en del av sine arméer. Særlig Frankrike, som hadde hatt sveitsiske soldater siden 1400-tallet. Etter stormingen av Tuileries-palasset i Paris 10. august 1792, hvor sveitsergarden ble massakrert, ble de andre sveitsiske avdelingene i Frankrike sendt hjem.

Mellom 1799 og 1803 var Sveits et ustabilt land. Sveits opplevde blant annet borgerkrig (Stecklikrieg).

I 1804 var første sveitsiske demi-brigade ved Boulogne. de neste årene var sveitsiske tropper å finne blant annet i Lille (1 regiment), i Nederland, på Korsika, Elba, Guadalope (115 mann), og i vestlige Frankrike (Bretagne, Rochefort).

Det første sveitsiske regiment utmerket seg ved Castelfranco Veneto, og under invasjonen av Napoli i 1806 (beleiringen av Gaeta, slaget ved Maida). I 1811, etter å ha blitt verdsatt som gode tropper i Italia, marsjerte regimentet til Wesel i Tyskland for å møte andre, tredje, og fjerde sveitsiske regimenter for å snart invadere Russland.