mini|Insekter kan forekomme i enorme svermer og forårsake store skader på avlinger. Samtidig er deres plass i økosystemene av avgjørende betydning for blant annet pollinering av landbruksavlinger og biologisk nedbryting.
Reduksjon av insektpopulasjoner har blitt registrert i flere studier rundt om i verden etter 2000. Noen av de insektene som er mest berørt er sommerfugler, møll, biller, øyenstikkere og vannymfer. Mulige årsaker til nedgangen er utpekt til å være ødeleggelse av habitat, som intensivt landbruk, bruk av plantevernmidler (spesielt insektmidler), urbanisering, industrialisering, fremmede arter og global oppvarming.
Ikke alle insektordener påvirkes på samme måte. Det gjøres bare begrenset forskning på mange grupper av insekter, og sammenligningstall fra tidligere tiår er ofte utilgjengelige. Redusert aktivitet innenfor fagfeltet entomologi (læren om insekter) kan også ha bidratt til feil i dataanalyser og overgeneralisering på grunnlag av begrensede funn. Slike faktorer kan føre til en overestimering av nedgangen i insektpopulasjoner.
Rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services om globalt biologisk mangfold i 2019 sa at «globale trender for insektpopulasjoner er ukjent, men raske nedganger har blitt godt dokumentert noen steder [..] Lokale nedganger av insektpopulasjoner som ville bier og sommerfugler har blitt hyppig rapportert, og insektforekomsten har avtatt veldig raskt noen steder selv uten stor endring i arealbruk, men det globale omfanget av slike reduksjoner er ikke kjent [..] Andelen insektarter som er utrydningstruet er en viktig usikkerhet, men tilgjengelig bevis underbygger et foreløpig estimat på 10 %.»
I 2018 igangsatte den tyske regjeringen et handlingsprogram for insektbeskyttelse. I 2019 skrev 27 britiske entomologer og økologer et åpent brev til britiske forskningsinstitusjoner om å «igangsette en intensiv forskning på trusselen for økologiske forstyrrelser forårsaket av insektnedgang».
Historie mini|En illustrasjon fra 1902 av en Rocky Mountain locust. Disse insektene opptrådte i svermer på over 10 billioner individer så sent som i 1875. Like etter avtok antallet raskt. Den siste registrerte observasjonen ble gjort i 1902 og arten ble formelt erklært utryddet i 2014.
Fossile funn av insekter går hundrevis av millioner år tilbake i tid, der flere eksemplarer er ukjente i dag. Det tyder på at det til en hver tid er nye arter som utvikles og andre som utryddes. Funn tyder også på at enkelte masseutryddelser har oppstått. Disse antas å være forårsaket av naturfenomener som vulkansk aktivitet eller påvirkning av meteorer. Perm-trias-utryddelsen er det mest omfattende tilfelle av utryddelse av insekter, og Kritt-paleogen-utryddelsen den nest største. Insektmangfoldet har tatt seg opp etter slike masseutryddelser, fordi disse har blitt etterfulgt av mer stabile perioder. Denne utviklingen kan ta millioner av år.
Bekymringen for en menneskelig forårsaket Antropocen-utryddelse har vokst siden slutten av 1900-tallet. Imidlertid har mye av fokuset tidligere ikke dreid seg om insekter. I en rapport om verdens virvelløse dyr antydet Zoological Society of London i 2012 at insektbestandene var i tilbakegang globalt, noe som påvirker pollinering (bestøvning av planter) og matforsyning til andre dyr. Rapporten anslo at omtrent 20 % av alle virvelløse arter var utrydningstruet, og at arter med minst bevegelighet og rekkevidde var mest utsatt.
Studier som har påvist insektnedgang, har vært tilgjengelige før 2000. Blant annet påviste en studie nedgang fra 1840 til 2013. Imidlertid var det en tysk studie av naturreservater publisert i 2017, som gjorde at problemet fikk bred oppmerksomhet i media. Media omtalte studien med store overskrifter, blant annet ble den omtalt som «En insektapokalypse». Økolog Dave Goulson uttalte i The Guardian i 2017: «Vi mennesker ser ut til å gjøre enorme landområder uvennlige for de fleste livsformer, og vi er for tiden på kurs mot et økologisk Armageddon». I mange studier er faktorer som relativ artsforekomst, biomasse og artsrikdom av insekter påvist å være synkende, men dog ikke alle steder. Noen arter er i tilbakegang, mens andre ikke er det. Insektene som har blitt undersøkt har stort sett vært sommerfugler, møll, bier, biller, øyenstikkere, vannymfer og steinfluer. Hver art påvirkes på forskjellige måter av endringer i miljøet, og det kan ikke utledes at det er en jevn nedgang for alle insektgrupper. Når forholdene endrer seg tilpasser noen arter seg lett, mens andre sliter med å overleve.
En uttalelse fra 2019 fra Entomological Society of America sa at det ennå ikke er tilstrekkelige data for å forutsi en nært forestående masseutryddelse av insekter, og at noen av de ekstrapolerte prognosene kan ha blitt «utvidet langt forbi dataene [som foreligger] eller har vært overdrevet». For noen insektgrupper som visse sommerfugler, bier og biller, har nedgang i antall og mangfold blitt dokumentert i europeiske studier. Andre områder har vist økning hos noen insektarter, selv om trender i de fleste regioner foreløpig er ukjente. Det er vanskelig å vurdere langsiktige trender for insektforekomster eller mangfold, fordi historiske målinger generelt ikke er tilgjengelig for mange arter. Robuste data for å vurdere områder eller arter som er utsatt for risiko mangler, spesielt for arktiske og tropiske regioner, dessuten har en få observasjoner fra de fleste områder på den sørlige halvkule.
Årsaker og konsekvenser Antatte årsaker Nedgangen er tilskrevet habitatødeleggelse forårsaket av intensivt jordbruk og urbanisering, sprøytemiddelbruk, fremmede arter, klimaendringer, og kunstig belysning.
Noen mekanismer og samvirkninger for reduksjon er økende bruk av insekt- og ugressmidler på avlinger, noe som kan påvirke insektarter som ikke er ment å reagere på giften, men også plantene disse lever av. Klimaendringer og introduksjon av fremmede arter som konkurrerer med de opprinnelige artene, setter de lokale artene under press. De lokale artene blir dermed utsatt for å bukke under for patogener og parasitter. Mens noen arter som fluer og kakerlakker kan øke som et resultat av slike påvirkninger, er den totale biomassen av insekter estimert å synke med rundt 2,5 % per år.
Forskere fra University of Melbourne, Beijing Forestry University og University of California, Davis utga sommeren 2023 en artikkel der de påviser at insekters evne til å finne mat og partner blir redusert hvis antennene forurenses av svevepartikler fra industri, transport, skogbranner og andre kilder til luftforurensning. Insektenes antenner har luktreseptorer som sanser luktmolekyler som stammer fra mat, en potensiell partner eller et passende sted å legge egg. Hvis antennene er dekket med svevestøv, oppstår en fysisk barriere som forhindrer kontakt mellom luktreseptorene og de luftbårne luktmolekylene. Omtrent 40 % av jordens landmasse har konsentrasjoner av partikkelluftforurensning over Verdens helseorganisasjons anbefalinger for årlige gjennomsnitt. Selv på avsidesliggende steder med områder av økologisk betydning kan forurensningen være stor, dette fordi små partikler kan transporteres tusenvis av kilometer med luftstrømmene. Dermed mener forskerne at dette kan være en av flere årsaker til den globale reduksjonen av insektsbestander og at selv fjerne og uberørte områder blir berørt.
Konsekvenser Populasjonsnedgangen for insekter påvirker økosystemer, andre dyrepopulasjoner og mennesker. Insekter er «det strukturelle og funksjonelle grunnlaget til mange av verdens økosystemer». En global oversikt fra 2019 advarte om at hvis ikke nedgangen avbøtes med handling, vil tilbakegang ha en katastrofal innvirkning på klodens økosystemer. Fugler og større pattedyr som spiser insekter kan bli direkte påvirket av tilbakegangen. Reduserte insektpopulasjoner kan redusere økosystemtjenester levert av nytteinsekter, for eksempel pollinering av nyttevekster og biologisk nedbryting. Ifølge Zoological Society of London vil et slikt tap, i tillegg til redusert nytteverdi, også representere et tap av artens iboende egenverdi (verdi som ikke kan måles i penger).
Forskning på insektreduksjon Rothamsted Insect Survey i Storbritannia Rothamsted Insect Survey i Harpenden, England, er en overvåkningsstudie som startet opp i 1964, ved hjelp av insektfeller over hele Storbritannia. Ifølge forskningsgruppen har disse produsert «de mest omfattende standardiserte langsiktige dataserier om insekter i verden». Fellene er «effektive støvsugere som går 24 timer 7 dager i uken og fanger kontinuerlig passerende insekter». Dette ifølge undersøkelseslederen James Bell i tidsskriftet Science i 2017. Mellom 1970 og 2002 ble biomassen av insekter som ble tatt i fellene redusert med over to tredjedeler i det sørlige Skottland, men antallet var vedvarende stabilt i England. Forskerne lurer på om insektforekomstene allerede var blitt redusert i England i 1970. Blant annet var tallene i Skottland høyere enn i England da undersøkelsen begynte. En annen mulighet er at bladlus og andre skadedyr har økt i England på grunn av tilbakegang av predatorer som tar insekter.
Dirzo og kollegaer 2014 mini|Populasjonstrender for insekter, dokumentert av International Union for Conservation of Nature, for ordnene Collembola, vepser, Lepidoptera , Odonata, og Orthoptera.
En gjennomgang fra 2014 i tidsskriftet Science av den meksikanske biologen Rodolfo Dirzo og hans kollegaer beskrev situasjonen slik: «alle insekter som IUCN har undersøkt viser trender for [203 insektarter i fem ordener], [og] at 33 % synker, med sterk variasjon blant ordenene». I Storbritannia har «30–60 % av artene per orden synkende tendenser». Bestøvende insekter som er «nødvendig for 75 % av all verdens matdyrking», ser ut til å være «sterkt avtagende globalt i både antall og mangfold». I Nord-Europa har dette blitt knyttet til tilbakegangen av plantearter som er avhengige av dem. Studien refererte til det menneskeskapte tapet av virveldyr og virvelløse dyr som «Antropogen defaunasjon» (global, lokal eller funksjonell utryddelse av arter).
Krefeld-studien i Tyskland mini|Malaisefeller i et tysk naturreservat.
I 2013 rapporterte Entomologischer Verein Krefeld om en «enorm reduksjon av biomassen for insekter» fanget i malaisefeller i 63 naturreservater i Tyskland (57 i Nordrhein-Westfalen, en i Rheinland-Pfalz og en i Brandenburg). En ny gjennomgang publisert i 2017 antydet at det i 1989–2016 hadde vært en «sesongmessig nedgang på 76 %, og at reduksjonen midtsommers var på 82 %, av flygende insektbiomasse i løpet av de 27 studiene». Nedgangen var «tilsynelatende uavhengig av naturtype» og kunne ikke forklares med «endringer i vær, arealbruk eller habitategenskaper». Forfatterne antydet at ikke bare sommerfugler, møll og ville bier så ut til å være i tilbakegang, som tidligere studier indikerte, men «det flygende insektsamfunnet som helhet».
mini|Grafisk fremstilling av reduksjonen av insekter i naturreservater i Tyskland som ble publisert i 2017. Resultatet viste en årlig reduksjon på 5,2 % per år av biomassen for flyvende insekter, et tap på rundt 75 % over 26 år.