Portugal, offisielt Portugisiske republikk, er et land i det sydvestlige Europa. Fastlandet grenser til Spania, inngår i Den iberiske halvøy og har en lang kystlinje mot Atlanterhavet. Portugal omfatter de delvis selvstyrte øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet. Hovedstad er Lisboa. Portugal dekker et areal på km² og har 10,28 millioner innbyggere (pr. juli 2019).
Portugals historie som selvstendig land strekker seg tilbake til Reconquista, og fastlandsdelen av Portugal har stort sett hatt de samme grensene siden midten av 1200-tallet. Portugal er en av Europas eldste statsdannelser. Portugal var Europas første kolonimakt (fra 1400-tallet) og den siste som ga koloniene uavhengighet, med unntak av Brasil, som ble uavhengig i 1822.Wheeler (2010), s. 1 Fra 1400-tallet var Det portugisiske imperiet et av verdens største og omfattet blant annet Brasil, Portugisisk India og store områder i Afrika. Rundt år 1500 var Lisboa verdens største handelsby. Portugals grep om koloniene løsnet gjennom den portugisiske kolonikrigen og Indias erobring av Goa i 1960- og 1970-årene. Øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet er Portugals eneste gjenværende oversjøiske besittelser.
Oktoberrevolusjonen i 1910 gjorde Portugal til republikk, men fra 1926 ble landet et diktatur under António de Oliveira Salazars ledelse. Salazars Estado Novo bestod til nellikrevolusjonen i 1974, og Portugal har siden den gang vært et stabilt demokrati. Landet ble med i det daværende EF i 1986, og ble med i eurosamarbeidet ved innføringen i 1999. Portugal er et av de opprinnelige medlemslandene i NATO, ble med i FN i 1955, og er også med i Samveldet av portugisiskspråklige land.
Etter den første koloniseringsbølgen på 1400-1500-tallet har Portugal ligget bak resten av Vest-Europa i utvikling. Portugal hadde lenge Vest-Europas fattigste og minste utdannede befolkning. Landet har få naturressurer.Wheeler (2010), s. 2
Etymologi Navnet «Portugal» kommer fra det romerske stedsnavnet Portus Cale, en havneby beliggende ved dagens Porto. Navnet ble trolig først brukt om grevskapet Portugal i området mellom elvene Minho og Douro. Området kom under romersk innflytelse ca. 200 f.Kr. i forbindelse med andre punerkrig, og i den forbindelse ble den eldre kartagiske byen Cale omdøpt til Portus Cale. Gjennom folkevandringstiden ble området vest på Den iberiske halvøya kjent som Portucale, mens formen Portugal ble brukt fra det ellevte århundre.
Inntil 1714 var «Spania» bare en geografisk betegnelse for Den iberiske halvøy inkludert Portugal. I ettertid har det blitt vanlig å bruke navnet «Spania» eller «de spanske rikene» om de statsdannelsene som dekket det samme territoriet som Spania.
Naturgeografi
Portugal ligger i Europas sydvestre hjørne og utgjør sammen med Spania Den iberiske halvøy. Det portugisiske fastlandet er formet omtrent som et rektangel, med Atlanterhavet i vest og syd og Spania i nord og øst. Kystlinjen mot Atlanterhavet er 837 km lang, mens nordgrensen og østgrensen mot Spania er henholdsvis 336 og 839 km. Inkludert Asorene og Madeira har Portugal et areal på km². Det portugisiske fastlandets vestligste punkt er Kapp Roca på , og dette punktet er også det vestligste på det europeiske fastlandet.
Hovedelven Tejo deler landet i to områder som er ulike i landskap, klima og vegetasjon. Det er få naturlige barrierer av betydning langs grensen mot Spania.Wheeler (2010), s. 4 Tejo har utspring i det sentrale Spania. Tejos stor munning danner en meget god havn for Lisboa.
Landskapstyper og geologi Geografisk er Portugal et heterogent land. Naturgeografien varierer sterkt mellom de forskjellige delene av landet, noe som igjen har bidratt til å forme lokalsamfunn og næringsliv. Nord for Tejo er landskapet dominert av fjellplatåer, dype elvedaler og noen fjell. Sør for Tejo er landet flatere og mindre variert, der mest sletter og slakke åser. De store elvene går stort sett fra øst til Atlanterhavet i vest. Kysten er litt over 800 km lang og er variert med både store klipper og skjermede sandstrender som langs Algarve.Champion (1998) s. 16 Det nordlige Portugal er et fjellrikt område med mye regn, og karakteriseres av mange små gårder og vinmarker. Det er her nasjonalstaten Portugal har sin opprinnelse. I disse avsidesliggende områdene har folk rykte på seg for å være hardtarbeidende, tradisjonalistiske og fromme katolikker. Hovedelvene Douro og Tejo har opphav i Spania.
Det sentrale Portugal, mellom elvene Douro og Tejo, har for det meste sanddyner og barskog langs kysten. Dette er områder der fiske har vært den tradisjonelle næringsveien. Lenger inn i landet domineres landskapet av små og mellomstore gårder. Hovedstaden Lisboa ligger ved kysten i det sentrale Portugal, og står for mesteparten av landets industri og handel. Den østlige delen av Portugal er en fortsettelse av det spanske platået (meseta) og over dette stikker det opp noen fjellkjeder som Serra da Estrella. Portugal har mer lavland enn Spania særlig i Alentejo. Kysten er generelt lav og flat med sanddyner.
miniatyr|venstre|Eik i åker, typisk for landskapet i Alentejo i det sydlige Portugal. Det sydlige Portugal kalles Alentejo og domineres av åslandskap og sletter med store gods og landbruk i stor skala, der dyrkes det blant annet hvete. Dette området har tradisjonelt vært et arnested for radikale politiske bevegelser. Den sydligste regionen i landet er kjent som Algarve og består av svært tørre områder. Dette er det sted i landet hvor den mauriske innflytelsen er mest merkbar, noe som merkes både på arkitekturen og den lokale dialekten.
Geologisk er Portugal en del av Det iberiske massiv. Landet danner grensesonen mellom Pyreneerhalvøyens indre og kystslettene langs Atlanterhavet. Fjellområdene i det nordlige Portugal hører til den hercynske foldning, oppsprukket og forkastet i tertiær, mens senkningene har tertiære og kvartære avleiringer. Det sydlige Portugal består av lave platåer med skiferbergarter, kalk- og sandstein. Øygruppene Asorene og Madeira er av vulkansk opprinnelse.
Klima miniatyr|Vulkanen Ponta do Pico på Asorene er Portugals høyeste punkt, med 2351 moh. På fastlandet er Serra da Estrela høyest med 1993 moh.
Den iberiske halvøy ligger i overgangen mellom den tempererte nordlige halvkule og det subtropiske høytrykksområdet. Ifølge Köppens klimainndeling er Portugals fastland hovedsakelig middelhavsklima med milde somre i nord (Köppen type Csb) og svært varme somre i sør (type Csa). Typisk for middelhavsklima er varme, tørre somre og regn hovedsakelig i vinterhalvåret. Klimatisk fungerer den iberiske halvøy som et lite kontinent slik at klimaet i det indre av Portugal har et kontinentalt preg med svært varme somre i Altentejo og kjølige vintre i nord. Om somrene er det som regel lite regn og mye sol på fastlandet, men Atlanterhavet fører av og til med seg litt fukt over land.
Nedbør Det er generelt lite nedbør om sommeren, og som regel nesten ingen nedbør i juli og august. Nedbøren faller stort sett i vinterhalvåret fra oktober til mars. Det er store variasjoner i nedbør og enkelt områder får svært mye nedbør i løpet av et gjennomsnittlig år. Fjell som går omtrent parallelt med kysten fanger fuktig luft fra havet og skaper regnskygge i det indre. Fjellene i Gerês og Peneda får opp til 3000 millimeter nedbør årlig, mens 100 km lenger øst er det under 500 mm. I Alentejo, som ikke har fjell av betydning, faller det 500 til 900 millimeter, ved grensen til Spania er årsnedbøren under 400 mm. I gjennomsnitt har Lisboa 116 dager med nedbør, det meste i vinterhalvåret. Det kan være stor variasjon i nedbør fra år til år på fastlandet.
Portugal møter ofte lavtrykk fra Atlanterhavet om vinteren. Lavtrykkene streifer vanligvis bare innom de sørligere områdene, som Faro og Beja, og her regner det gjerne bare et par ganger i uka om vinteren. Vintertemperaturene langs kysten er omtrent som langs kysten av Spania, men i fjellene er det vesentlig kaldere. Høylandet nord for Douro har over 1000 mm i gjennomsnittlig årlig nedbør, det meste kommer om vinteren fra november til mars. Sør for Tejo er det tilnærmet middelhavsklima og det indre av Alentejo er utsatt for tørke ved at det ofte ikke faller regn mai og november. Algarve er skjermet mot værforholdene i Alentejo og har et klima og en vegetasjon som minner om Nord-Afrika.Champion (1998) s. 17
I Serra da Estrela faller det nok snø til at det drives skisport.Wheeler (2010), s. 4 Asorene har et temperert maritimt klima med små variasjoner over året. I vestlige deler faller det opp til 1500 millimeter nedbør årlig. Madeira har et temperert klima med tørre, varme somre. På fjellrike hovedøya faller det 900 til 1400 millimeter, mens på den relativt flate Porto Santo faller det under 400 millimeter.
Temperatur Atlanterhavet virker noe kjølende på kyststrøkene om sommeren og litt oppvarmende om vinteren, i innlandet er temperaturforskjellene mellom sommer og vinter større. Portugals fastland er et av de europeiske områdene med mest energitilførsel fra solstråling. I Algarve er det rundt 3000 timer sol i året og antall soltimer faller mot nord med rundt 2000 i den nordvestlige regionen Minho.
Årlig middeltemperatur ligger rundt 15 ℃ i nordvest (blant annet byene Braga og Porto), 11 til 13 ℃ i nordøst (henholdsvis Guarda på 1000 meter og Bragança). Gjennomsnittstemperaturen øker sørover med 17 ℃ i Lisboa og 20 ℃ i Faro. Madeira har et mildt klima med liten forskjell på sommer og vinter. Middeltemperaturen om vinteren er omkring 16 ℃Champion (1998) s. 19 og årsmiddel er 18 ℃ i Funchal. I Lisboa ligger temperaturen i januar på rundt 10 ℃ i gjennomsnitt. I Serra da Estrela på 1993 meter anslås årsmiddelet å ligge på 4 ℃. På Asorene er årsmiddel på 15 ℃.
Temperaturene når vanligvis 24–30 ℃ på ettermiddagen langs kysten, mens det er litt lavere temperaturer i fjellområdene. De nordlige områdene kan få en og annen regnbyge om sommeren, mens det stort sett er tørt lenger sør. Temperaturene er også behagelige om våren og høsten, og nedbøren holder seg på et minimum fra mai til november. Lisboa har en normal årsnedbør på 708 mm, og bare 17 mm av dette kommer i perioden juni-august. Porto, som ligger lenger nord på kysten, får derimot 1150 mm i året, mens Faro bare får 521 mm (7 mm fra juni til august).
Vegetasjon Vegetasjonen varierer på grunn av varierende klima og jordsmonn. I høyden i nord er bjørk, kastanje, eik og lønn vanlig, med bregner og lyng på bakken - en vegetasjon som ligner på den som finnes i Nord-Europa. En god del av planteveksten er typisk for Middelhavs-området samt en del nordafrikans. I sør er eukalyptus, korkeik og oliventre vanlig. I Alentejo er store sletter dekket med korkeik og Portugal har 30 % av verdens forekomst av dette treslaget og er verdens største produsent av kork. I sør vokser typiske middelhavsurter som rosmarin, timian og lavendel. I sør trives også tropiske og subtropiske vekster som fiken, mandel, sitron, appelsin og granateple.Champion (1998) s. 18-19 I det nordlige og sentrale Portugal er det store skogsområder.
Demografi miniatyr|upright|Folketettheten i Portugal er klart høyest langs kysten i de sentrale og nordlige delene av landet (mørk rødt).
Portugal hadde pr. juli 2009 et innbyggertall på , noe som gjorde landet til verdens 76. mest folkerike. Til samme tid var den årlige befolkningsveksten på 0,275 %. Befolkningens medianalder var 39,4 år, og befolkningen som helhet hadde 0,95 menn pr. kvinne.
På 1900-tallet reiste mange portugisere utenlands på jakt etter arbeid. I Frankrike var det i 1980-årene opp til 1 million portugisere.
Årstall FolketallWheeler (2010), s. 5 1527 1,2 millioner 1768 2,4 millioner 1864 4,23 millionera 1890 5,05 millioner 1911 5,96 millioner 1930 6,83 millioner 1950 8,51 millioner 1970 8,67 millioner 1991 9,86 millioner 2006 10,64 millioner 2011 10,52 millioner 2021 10,37 millioner a)Første folketelling, eldre tall er anslag.
Folkegrupper