thumb|Bruno Steckebback (i midten) med Heinrich Himmler i Kraków i 1939. Bruno Streckenbach (1902–1977) var en tysk SS-general og Generalleutnant der Polize som under andre verdenskrig var tilknyttet de tyske sikkerhetsavdelingene. Han var befalshavende for Einsatzgruppe I i Polen og senere sjef for avdeling I i Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Det tredje rikes sikkerhets- og etterretningsmyndighet. Han var også leder av den polske avdelingen til Sicherheitsdienst (SD).

Streckenbach havnet etter krigen i sovjetisk krigsfangenskap hvor han ble dømt til 25 års straffearbeid. Han ble løslatt allerede i 1955 i forbindelse med en fangeutvekslingsavtale med Vest-Tyskland.

Liv og virke Bakgrunn Bruno Streckenbach ble født inn i middelklassefamilie i Hamburg i 1902. Han var sønn av tolltjenestemannen Hans Streckenbach og hans hustru Minna, geb. Spenner. Han avsluttet sin skolegang med gymnasiet, som han forlot i april 1918 for å melde seg som frivillig til Den tyske hær for tjeneste under første verdenskrig. Første verdenskrig gjorde Streckenbach politisk engasjert og han ville bekjempe revolusjonen i Hamburg etter krigen. Han første sin aktivisme på ytre høyre samtidig som han livnærte seg på midlertidige jobber. Akkurat som sine nære kolleger Erwin Schulz og Heinrich Himmler ble det ingen tjeneste ved frontlinjene idet det ble inngått våpenstillstandsavtale den 11. november 1918.

Etter verdenskrigen var han aktivt medlem av Freikorps Bahrenfeld, som tok del i Kapp-kuppet i 1920.

Han ble ansatt av et grossistfirma og forsøkte seg innen reklamen, som radioredakrør og også forsøksvis som leder av en lokalavdeling.

Nazistpartiet Bruno Streckenbach inntrådte i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i 1930 og i Schutzstaffel (SS) 1931.. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 ble Streckenbach sjef for Gestapo i Hamburg. Reinhard Heydrich, da Himmlers nye medarbeider, reiste i juli 1931 til Hamburg for å arbeide i SS der. I Hamburg var SS dominert av fanatiske nazister og Heydrich ble der kjent med Bruno Streckenbach som ble Heydrichs nære medarbeider. Streckenbach organiserte Gestapo i Hamburg med Münchens Gestapo som forbilde og etablerte et enhetlig undertrykkelsesapparat.

Andre verdenskrig Polen Den 1. september 1939 angrep Tyskland sin østlige nabo Polen og Andre verdenskrig ble utløst. I kjølvannet av de fremrykkende tyske styrker fulgte særlige innsatsgrupper, Einsatzgruppen, som innenfor rammen av Operation Tannenberg hadde oppgaven å eliminere personer som kunne tenkes å lede den polske motstand, for eksempel politiske aktivister, intelligentia og reservister. Adolf Hitler hadde til hensikt å utslette Polens herskerklasse for slik å «hugge hodet av den polske nasjon». Dertil innledet innsatsgruppene massemord på polske jøder. Streckenbach ble i september 1939 sjef for Einsatzgruppe I. Streckenbachs innsatsgruppe fulgte bak den 14. armé som ble ledet av generaloberst Wilhelm List. I september og oktober 1939 opererte innsatsgruppen i blant annet Bielsko-Biała og Rzeszów.

Den 20. november 1939 ble innsatsgruppene i Polen oppløst og Streckenbach ble av Reichsführer-SS Heinrich Himmler gjort til sjef for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD) (Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, BdS) i Generalguvernementet, den del av Polen som ikke ble innlemmet i Det tyske rike, men ble okkupert.

RSHA Streckenbach ble i 1941 sjef for personalavdelingen (Amt I) ved Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Sammen med sjefen for RSHA, Reinhard Heydrich, utvalgte han de menn som skulle lede de fire mobile Einsatzgruppen, som var tiltenkt å følge den tyske hær ved Operation Barbarossa, angrepet på Sovjetunionen. Streckenbach fikk som særlig oppgave å ved politiskolen i Pretzsch og i de nærliggende byene Düben og Bad Schmiedeberg samle og inspektere det mannskap som skulle inngå i de fire innsatsgruppene. Han viderebefordret Heydrichs ordre om å gripe og drepe alle personer som ble ansett å utgjøre Det tredje rikes fiender: politiske kommissarer (såkalte politruker), partisaner, jøder og sigøynere. Streckenbach informert mannskapet om at Sovjetunionen skulle være beseiret senest i desember 1941 og etter det skulle SS ha god tid til å ta fatt på jødene.

Under andre halvdel av krigen førte Streckenbach befal over to divisjoner i Waffen-SS.

Etter andre verdenskrig Streckenbach ble tatt av Den røde armé den 10. mai 1945 og havnet i krigsfangenskap. Han ble i 1952 dømt til 25 års straffarbeid, men ble løslatt allerede i 1955. Nesten tyve år etter, i 1974, ble Streckenbach tiltalt for omfattende krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men tiltalen ble lagt ned på grunn av hans svake helse.

Forfremmelseshistorikk ved SS SS-Sturmführer: 24. desember 1932 (Etter de lange knivers natt i 1934 fikk tjenestegraden navnet SS-Untersturmführer.) SS-Hauptsturmführer: 12. juni 1933 SS-Sturmbannführer: 2. september 1933 SS-Obersturmbannführer: 9. november 1933 SS-Standartenführer: 20. april 1934 SS-Oberführer: 13. september 1936 SS-Brigadeführer: 20. april 1939. SS-Brigadeführer und Generalmajor der Polizei: 1. januar 1941 SS-Gruppenführer und Generalleutnant der Polizei: 9. november 1941

Forfremmelseshistorikk ved Waffen-SS SS-Untersturmführer: 18. januar 1943 SS-Obersturmführer: 1. mars 1943 SS-Hauptsturmführer: 10. mars 1943 SS-Sturmbannführer: 1. mars 1943 SS-Obersturmbannführer: 1. juli 1943 SS-Standartenführer: 28. august 1943 SS-Oberführer: 30. januar 1944 SS-Brigadeführer und Generalmajor der Waffen-SS: 1. juli 1944 SS-Gruppenführer und Generalleutnant der Waffen-SS: 9. november 1944

Forfremmelseshistorikk som politiforvaltningstjenestemann Regierungsrat (Byrådirektør) 1933 Regierungsdirektor (Byråsjef) 1938

Utmerkelser Jernkorset av andre klasse: 10. oktober 1940 Jernkorset av første klasse: 15. juli 1943 Ridderkorset av Jernkorset med eikeløv Ridderkorset: 17. august 1944 Eikeløv: 16. januar 1945 Krigsordenen av det tyske kors i gull: 15. desember 1943 Krigsfortjenestekorset av andre klasse med sverd Krigsfortjenestekorset av første klasse med sverd: januar 1942 Nærkampspennen i bronse NSDAPs partimerke i gull: 30. januar 1939 NSDAP tjenestemedalje SS-tjenestemedalje SS Æressverd SS-Ehrenring (Totenkopfring)

Referanser

Nettkilder

Litteratur

Kategori:Personer fra Hamburg Kategori:Tyske nazister Kategori:SS-generaler Kategori:Gestapo-personell Kategori:Einsatzgruppe-personell Kategori:SD-personell Kategori:Waffen-SS-personell Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Medvirkende til Holocaust Kategori:Medlemmer av frikorps Kategori:Deltakere i Kappkuppet Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939) Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932) Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig