Trondheim folkebibliotek (sørsamisk: Tråanten åålmehgærjagåetie) er det kommunalt eide folkebiblioteket i Trondheim. Det er landets tredje største folkebibliotek, med besøkende og 48 årsverk (2018). Bare Deichman bibliotek i Oslo og Bergen Offentlige Bibliotek er større. Biblioteket ble etablert i 1902. Ungdomsavdelingen åpnet dette året, mens «Afdeling for Voksne» åpnet i 1903.
Biblioteket består av hovedbiblioteket, som ligger i sentrum av Trondheim, og åtte bydelsbibliotek. I tillegg driver biblioteket en avdeling ved Trondheim fengsel.
Biblioteket har et tett og formalisert samarbeid med Litteraturhuset i Trondheim, som også kan benytte bibliotekets lokaler til sine arrangementer. Dette er en ordning som ikke finnes andre steder i landet. Ordningen er viktig for litteraturhuset, som ikke har store nok egne lokaler for sin virksomhet, og den er mulig fordi biblioteket og litteraturhuset er lokalisert til samme kvartal i byen, «Kulturkvartalet».
Samlinger miniatyr|Hovedbiblioteket sett fra nordøst, fra Kjøpmannsgata. Nærmest: Bygningen fra 1988, deretter Lorckgården og det gamle rådhuset Folkebibliotekets administrasjon holder til i hovedbiblioteket. Trøndelag fylkesbibliotek ligger også i samme bygning. Fylkesbiblioteket og folkebiblioteket har felles samlinger, som kan brukes av alle.
Bibliotekets samling er per 2019 på eksemplarer, fordelt på hovedbiblioteket og de sju bydelsbibliotekene.
Størsteparten av de trykte samlingene finnes i hovedbiblioteket. Der er det også flere spesialsamlinger, blant annet Trondheimsrommet og Peter Egge studiesamling.
I Trondheimsrommet finnes bøker, nettressurser, klipparkiv og andre relevante informasjonskilder om Trondheim.
Peter Egge studiesamling ble etablert i 2009. Det var da 140 år siden forfatteren Peter Egge ble født, og 50 år siden han døde. Studiesamlingen inneholder bøker forfattet av Egge, på norsk og i oversettelser. Der finnes også litteratur og informasjon om Peter Egge, hans liv og forfatterskap.
Virksomhet I 2018 hadde Trondheim folkebibliotek totalt 1 077 403 utlån og 48,4 årsverk. Biblioteket er dermed landets tredje største folkebibliotek, bare Deichman bibliotek i Oslo og Bergen Offentlige Bibliotek er større.
Da den nye folkebibliotekloven ble vedtatt i 2013, var § 1, målsettingsparagrafen, betraktelig utvidet i forhold til den tidligere folke- og skolebibliotekloven. Kjerneoppgavene er fortsatt å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet, men i tillegg vektlegger loven bibliotekets rolle som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt: «[…] Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt […] ».miniatyr|upright|Fra feiringen av De dødes dag i hovedbiblioteket i 2018. Damen t.h. er med i «Human Wikipedia», som Frida Kahlo.I løpet av et år er det mange arrangementer ved alle bibliotekets avdelinger, men de aller fleste foregår i hovedbiblioteket, organisert av biblioteket, av biblioteket i samarbeid med andre, eller av Litteraturhuset i Trondheim. På de 1 864 arrangementene i bibliotekets lokaler i 2018, var det 44 369 besøkende.
Utlånet i de ulike avdelingene begrenser seg ikke lenger til utlån av bøker og andre medier. I hovedbiblioteket og på Moholt bibliotek kan man for eksempel låne el-sykkel med lasteplan. På Moholt kan man i tillegg låne symaskin, og på hovedbiblioteket låner de ut ulike musikkinstrumenter. Om våren har hovedbiblioteket også en egen frøbank, der man kan «låne» frø til mer enn 20 ulike urter og grønnsaker. Når sesongen er omme, er tanken at man tar med frø fra planten tilbake til biblioteket, slik at andre kan bruke dem neste år. Flere av bydelsbibliotekene låner også ut verktøy som hammer, drill og stikksag.
Bydelsbibliotekene I 2010 gikk biblioteket over fra å bruke begrepet filial til bydelsbibliotek, for å synliggjøre at disse bibliotekene var tilpasset bydelen de lå i. Dette skulle gjenspeiles både i samlingsoppbygging og arrangementer. Bydelsbibliotekene (unntatt Klæbu bibliotek) er såkalt «meråpne bibliotek», der publikum har adgang flere timer utover vanlig åpningstid, mot å registrere seg og signere en kontrakt med biblioteket. Per 1.1.2024 har biblioteket åtte bydelsbibliotek. Enkelte av bydelsbibliotekene består av flere tidligere filialer. Kun nyeste etablering og navn er med i listen nedenfor:
Buran bibliotek, etablert 2024. Byåsen bibliotek, etablert 2004. (Før 2004 var det en liten bibliotekfilial, Sverresborg, på Byåsen butikksenter og tidligere også bibliotekfilial i Selsbakk skole) Heimdal bibliotek, etablert 1965. Klæbu bibliotek, fra 1. januar 2020 bydelsbibliotek under Trondheim folkebibliotek, som følge av kommunereformen. (Før den tid folkebibliotek i Klæbu kommune) Kulturtribunen på Ranheim, etablert 2016. Kulturtribunen skiller seg fra de andre bydelsbibliotekene. Det ligger i tribuneanlegget på Ranheim, der også fritidsklubb for barn og unge er lokalisert. Kulturtribunen åpnet som et toårig prosjekt i oktober 2016, men prosjektleder Lene Romstad uttalte til Bok og bibliotek våren 2018 at kombinasjonen fritidsklubb og bibliotek hadde vist seg positiv for hele nærmiljøet, og at mye tydet på at kulturtribunen var kommet for å bli. Moholt bibliotek, etablert 1989. Risvollan bibliotek, etablert 1974. Saupstad bibliotek, etablert 1977.
På flere av bydelsbibliotekene kan man, i tillegg til bøker, filmer og lignende, låne el-transportsykler og verktøy.
Biblioteket driver også et bibliotek ved Trondheim fengsel, Tunga.
«Trondheimsmodellen»
Tidligere biblioteksjef Berit Skillingstad Nygård brukte begrepet «trondheimsmodellen» om organiseringen av samarbeidet mellom Trondheim folkebibliotek og Litteraturhuset i Trondheim. I det la hun at disse to institusjonene har et tett samarbeid og et effektivt sambruk av bibliotekets lokaler. Dette er en ordning som ikke finnes andre steder i landet.Holm (2018) Da litteraturhuset ble etablert i 2016, fikk de kun 62 m² til disposisjon. Lokalene ligger i samme kvartal som folkebibliotekets hovedbibliotek, det såkalte «Kulturkvartalet», mellom Kongens gate og Søndre gate (der også Kunsthall Trondheim og Sellanraa Bok & Bar ligger). På det tidspunktet hadde hovedbiblioteket flere rom og arealer som ikke ble fullt utnyttet. Litteraturhuset og folkebiblioteket inngikk derfor et formalisert samarbeid.Litteraturhuset har også et formalisert samarbeid med Sellanraa Bok & Bar. Biblioteket og litteraturhuset har kjøpt inn felles teknisk utstyr, og ledige lokaler i biblioteket brukes også til litteraturhusets arrangementer, og til debatt-, litteratur- og andre kulturarrangementer biblioteket og litteraturhuset organiserer i fellesskap. «Det er den som melder seg på først, som får bruke rommene». Dette samarbeidet er viktig for litteraturhuset, som ikke selv disponerer store nok arealer for sine aktiviteter, og det har gjort biblioteket enda bedre rustet til å oppfylle samfunnsoppdraget slik det er formulert i folkebibliotekloven. Samarbeidet er også naturlig, ettersom formålsparagrafen i loven samsvarer bra med litteraturhusets mål for virksomheten.
Trondheim litteraturfest Biblioteket arrangerte festivalen Trondheim litteraturfest for første gang i 2013, i et samarbeid med bokhandlere og forlag «for å skape en litterær fest». Festivalen arrangeres årlig, og fra 2015 har Litteraturhuset i Trondheim vært medarrangør.
Hedersbevisninger I 2002 ble Trondheim folkebibliotek tildelt Selskabet for Trondhjems Bys Vels pris. Prisen deles ut årlig «til en person, bedrift eller institusjon som i særlig grad har virket til nytte eller til forskjønnelse av Trondheim by».
I 2017 hadde biblioteket mer enn én million besøkende og ble omtalt i Adresseavisen som byens største kulturhus. Biblioteksjefen ble samme år nominert i kategorien «Årets kulturpersonlighet» under prisutdelingen Ut-Awards 2017.
Historie miniatyr|Fra Afdeling for Ungdom, åpnet i 1902 Biblioteket ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim ble etablert i 1760-årene. Rundt 1900 hadde dette biblioteket rundt 80 000 bind, og var tidvis brukt som folke- og skolebibliotek. Et eget folkebibliotek fantes ikke i byen før i 1902, da «Trondhjems Folkebibliothek» åpnet sin første avdeling: «Afdeling for Ungdom».I Trondheim byleksikon er årstallet oppgitt til 1901. Dette er året Trondheim bystyre vedtok å etablere et folkebibliotek i byen, lokaler ble leid og innredning påbegynt. Leseværelset og avdelingen for voksne åpnet i 1903.Grut (2003), s. 16 Oslo hadde da hatt sitt folkebibliotek, Deichmanske bibliotek, siden 1785, og i Bergen ble Bergen Offentlige Bibliotek etablert i 1874.Grut (2003), s. 13–15
På 1800-tallet ble det etablert mer enn 30 offentlige og halvoffentlige bibliotek i Trondheim. Trondhjems og Jensens Almubogsamling, som besto av nærmere 3000 bind, var et av de bibliotekene som var tilgjengelige for almenheten. Det spesielle navnet kom av at en boksamling, kjøpt for midler fra Jensens legat, ble slått sammen med biblioteket for elevene ved Domsognets pikeskole. Mannen bak legatet var bokholder Johan Christian Jensen, som testamenterte store deler av sin formue «til sine Brødres Oplysning». I 1897 rettet lærer Håkonson-Hansen en forespørsel til Magistraten, om ikke Trondhjems og Jensens Almubogsamling kunne flyttes til mer hensiktsmessige lokaler og omdannes til et tidsmessig folkebibliotek. Formannskapet nedsatte da en bibliotekkomité, med stiftsarkivar Kristian Brinch Koren som leder. Komiteen vurderte mulighetene, og i 1900 forelå Indstilling angaaende Oprettelse af et Folkebibliothek i Trondhjem. Innstillingen ble vedtatt i bystyret 31. januar 1901. Trondhjems og Jensens Almubogsamling, som da hadde skiftet navn til Trondhjems og Jensens Bogsamling, ble dermed utgangspunkt for Trondheim folkebibliotek.
Hovedbiblioteket
1902–1933: Kjøpmannsgata 12 miniatyr|Kjøpmannsgata 12 i 1908, seks år etter at biblioteket ble etablert der I 1901, samme år som bystyret vedtok å opprette et folkebibliotek, bevilget de også midler til innredning av biblioteklokaler, og i 1902 kunne biblioteket åpne sin første avdeling i Trondhjems Haandværks- og Industriforenings bygning i Kjøpmannsgata 12. Denne store murbygningen var nesten ny, oppført etter brann i 1898, og lokalene var forsynt med «kunstig Ventilation» og sentralvarme. Arkitekt Henning Kloumann i Oslo ble engasjert for å utforme bibliotekets lokaler og innredning.
Selv om biblioteket etter få år fikk utvidet lokalene med tre rom, var det plassmangel, og i 1909 rettet bibliotekstyret en henvendelse til Sparebanken om økonomisk bidrag til en egen bygning, og til Magistraten om å få hjelp fra stadskonduktøren til å utrede saken. Det ble ingen ny bygning i 1909, og heller ikke senere, til tross for at bibliotekets styre gjorde flere fremstøt, både overfor aktuelle bevilgende institusjoner og til kommunen. Flere fagfolk og politikere uttalte seg gjennom årene om at byens bibliotek burde få et eget bygg, men først i 1931 ble det en løsning. Trondhjems tekniske mellomskole hadde flyttet til nye lokaler, skolens bygning øverst i Munkegaten skulle bygges om til rådhus, og dermed ble byens gamle rådhus i Kongens gate ledig.Grut (2003), s. 133–143
1933–1989: Det gamle rådhuset og Lorckgården miniatyr|Det gamle rådhuset Bibliotekstyret var ikke tilfreds med forholdene i byens gamle rådhus, som var oppført tidlig på 1700-tallet, men innså at lokalene der ville bli betydelig større og bedre enn dem biblioteket leide i Kjøpmannsgata 12. Sommeren 1931 la arkitekt Olaf Saxe frem planer for hvordan rådhuset kunne ombygges og ominnredes for å fungere som bibliotek. Styret gikk inn for prosjektet, men presiserte at dette måtte være en overgangsordning.Grut (2003), s. 140