Kronologi over kommunismen i Nepal. Dette er ei oversikt over viktige datoer i den kommunistiske bevegelsens utvikling i Nepal.

Innledning

Kommunismen som politisk retning kom relativt seint til Nepal. De første kommunistiske organisasjonene blei til på slutten av 1940-tallet.

Fra Nepals Kommunistiske Parti begynte å splittes opp i 1962, oppsto et meget stort antall kommunistiske partier og grupper, de fleste og største med sympati for Kina og Mao Zedongs Tenkning.

Dette bildet kan virke fullstendig kaotisk og uoversiktlig. Men de viktigste partiene stammer alle sammen fra to store tradisjoner:

UML-tradisjonen

Nepals Kommunistiske Parti (Pushpa Lal) var det største kommunistpartiet på slutten av 1960-tallet.

Gjennom mange splittelser og reorganiseringer ble det den ene viktige kilden til organiseringa av det store, moderate kommunistpartiet nå kjent som UML i januar 1991.

Nepal Mazdoor Kizan Party var det viktigste partiet fra denne tradisjonen som blei stående utafor UML.

Det er det dominerende partiet blant innbyggerne av newari-nasjonaliteten i byen Bhaktapur.

Jhapeli-gruppa var en kommunistisk organisasjon med unge, ukjente ledere som blei til i distriktet Jhapa i 1971.

De starta et opprør med inspirasjon fra den indiske naxalitt-tradisjonen. Ved å verve særlig unge medlemmer på 1970-tallet danna de i 1976 NKP(ML), som blei det største kommunistpartiet på 1980-tallet. I 1991 slo NKP(ML) seg sammen med partiet som var en fortsettelse av NKP(Pushpa Lal). Slik blei NKP (ML) den andre og viktigste hovedorganisatoren av UML.

UML er den ene viktige strømninga i utviklinga av nepalsk kommunisme etter 1990, og den dominerende parlamentariske retninga.

Fjerde landsmøte-tradisjonen

Nepals Kommunistiske Parti (fjerde landsmøte) var det største kommunistpartiet på mesteparten av 1970-tallet. Etter 1980 blei det svekket av at det splitta seg i 3 partier av en viss størrelse: NKP (fjerde landsmøte), NKP (Masal) og NKP (Mashal). Disse tre partiene danna seinere utgangspunktet for NKP(maoistisk). NKP (Ekda Kendra Masal) er et mindre parlamentarisk parti danna av de som ikke blei med i NKP (maoistisk).

NKP (maoistisk) samler den andre hovedstrømninga i utviklinga av nepalsk kommunisme, som går tilbake til 1974 og dominerer den revolusjonære og utenomparlamentariske retninga.

Den prosovjetiske tradisjonen

I tillegg fantes en provsovjetisk strømning i nepalsk kommunisme. Men den var alltid mye svakere enn den prokinesiske, som dominerte fra splittelsen mellom Sovjetunionens Kommunistiske Parti og Kinas kommunistiske parti blei kjent rundt 1960. De fleste prosovjetiske partiene kom ut av:

NKP (Rayamajhi), som blei til da NKPs 3. generalsekretær Keshar Jung Rayamajhi blei ekskludert i 1962.

De viktigste restene av NKP(R) forsvant inn i UML på 1990-tallet.

Først oppflising, så sammenslåing

De fleste andre kommunistpartiene som oppsto etter 1962 var av mindre betydning. Mange var smågrupper konsentrert rundt en kjent leder i Kathmandu. Dette gjaldt bl.a. flere små prosovjetiske partier. Andre var lokale grupper utover i landet uten nasjonal innflytelse.

Etter den demokratiske revolusjonen i 1990 blei dette bildet forenkla ved at mange partier slo seg sammen. To store og dominerende partier oppsto: Det legale og parlamentariske NKP(forente marxist-leninister) (kjent som UML), og det illegale og revolusjonære NKP(maoistisk).

Etter år 2000 har enda flere partier slått seg sammen, sånn at Nepal på om lag 20 år har gått fra å ha flere titalls kommunistpartier til i hovedsak sju: To veldig store, to mindre og tre små:

De store: UML, et av Nepals to store parlamentariske og sosialdemokratiske partier. NKP (maoistisk), det store revolusjonære kommunistpartiet, som var illegalt fram til slutten av april 2006.

De mindre: NMKP, legalt, moderat promaoistisk parti som dominerer byen Bhaktapur. 1 representant i valget i 1999. NKP (Ekda Kendra Masal) (enhetssenteret – Masal), legalt maoistparti som samler de fra fjerde landsmøte-tradisjonen som avviste å gå med i NKP(maoistisk) og opprøret. Tilsammen 6 representanter valgt i 1999.

De tre små (samla i fronten Samyukta Bammorcha): NKP (forent marxistisk) NKP (m-l) NKP (forent marxist-leninistisk-maoistisk)

Disse tre samler grupper og ledere som ikke har blitt med i noen av de større partiene, og har litt betydning som juniorpartner for de store gjennom alliansen Samyukta Bammorcha. Ingen av dem har hatt parlamentarisk representasjon.

Den politiske debatten i Nepal ligger langt til venstre, og de fleste partier som har vært representert i parlamentet regner seg som kommunistiske eller i hvert fall sosialistiske.

Kildene

Kildematerialet om kommunismens historie i Nepal er mangelfullt. Særlig gjelder det nøyaktige datoer for viktige hendelser som når partier blei oppretta, osv.

For eksempel oppgir historikerne tre forskjellige datoer for når i 1949 NKP blei stifta: to på våren og en på høsten!

Kildene er også ofte motsigelsesfylte når det gjelder hvem som splitta seg fra hvem, sammenslåinger, og hva som var ulike gruppers opphav...

Opplysningene på denne lista er sjekka så langt det har vært mulig. Men den inneholder sikkert feil.

Forhistorie

1930-tallet En del nepalere er i kontakt med kommunistiske ideer i utlandet. Blant dem, Bishweshwar Prasad Koirala, Nepals viktigste politiker på 1900-tallet og seinere grunnlegger av Nepals Kongressparti, som først i 1930-åra studerer ved Banaras Hindu University i India. Der blir han med i ei kommunistisk studentgruppe, sammen med flere som seinere blei viktige ledere av Indias Kommunistiske Parti. Sjøl om B.P. Koirala seinere bryter med kommunismen, bidrar det til at både han og Kongressen i Nepal får et venstreorientert og sosialistisk preg.

1940-tallet Under krigen flørter ledere i den illegale anti-Rana-partiet Praja Parishad med marxistiske ideer, og skryter av sine kontakter både med Sovjetunionen og Japan.

Noen nepalere er med i Indias Kommunistiske Parti – for eksempel seinere statsminister i Nepal, Man Mohan Adhikari.

1947 M. M Adhikari, medlem av IKP, deltar i ledelsen av den store jutearbeiderstreika i Biratnagar.

Nepals Kommunistiske Parti 1949 til 1960

1949

22. april Pushpa Lal Shresta og tre andre starter organisasjonskomiteen for NKP i Calcutta, India.

29. april Pushpa Lal grunnlegger NKP i Calcutta og blir første generalsekretær.

15. september. Shrestas oversettelse av Det Kommunistiske Manifest til nepali kommer ut. Dette er også regna som NKPs stiftelsestato.

1950

11. november Nepals Kongressparti starter et væpna opprør mot Rana-diktaturet. NKP støtter ikke Kongressens militære aksjoner. Noen kommunister deltar likevel i krigen, som også utløser lokale bondeopprør.

1951 februar. Opprøret seirer.

NKP blir legalt.

juli NKP og det gamle anti-Rana-partiet Praja Parishad, leda av Tanka Prashad Acharya, danner National Peoples United Front, en enhetsfront mot indisk innflytelse, og sterkt fiendtlig mot kongresspartiet i regjering.

Politbyrået innsetter Man Mohan Adhikari som partisekretær, etter en kamp mot P. L. Shresta. Indre partikamper og oppsplitting i fløyer begynner for alvor.

1952 januar. NKP blir forbudt for å ha uttrykt sympati for et opprør fra tidligere frigjøringsstyrker i Kongresspartiets milits, Raksha Dal.

NKP holder sin første konferanse i Calcutta, og velger sentralkomite og politbyrå.

1953 september. Lokalvalg. NKP stiller formelt uavhengige kandidater og får valgt 6. Resultatet regnes som meget bra.

1954 30. januar NKPs første kongress holdes illegalt i Patan. Adhikari velges til partisekretær.

1955 Ahdikari sender ut ei erklæring om at NKP anerkjenner kongen som Nepals konstitusjonelle overhode. (Mange historikere tror at dette er en del av en avtale for å få gjennom legaliseringa av partiet neste år.) Venstrefløya rundt Pushpa Lal protesterer og kaller erklæringa for et utilgivelig brudd med de grunnleggende prinsippene i partiets ideologi.

Kami Buda, 27 år, er den første kommunisten som blir drept av politiet i distriktet Rukum i de vestlige åsene. Han hadde vært soldat i India, men dro hjem for å bli med da partiet blei stifta. Han blir arrestert i Jumla sammen med 27 andre og sier til politiet at han er partileder, men de andre har ikke noe med NKP å gjøre. Resten slippes fri, men etter en måned i fengsel tar politiet Kami med ut i skogen og dreper ham. Buda kunne lese og var forfatter av revolusjonære artikler og dikt. Ifølge familien skjærer politiet hendene av ham før de dreper ham.

1956 april Forbudet mot NKP oppheves av ei regjering der partiets gamle allierte T. P. Acharya er statsminister.

1957 Mens Ahdikari er i Kina for å få medisinsk behandling, fungerer Keshar Jung Rayamajhi som partisekretær.

8. mai. NKPs 2. landsmøte holdes legalt (for første gang) i Kathmandu. Raymajhi velges til partisekretær. Mohan Bikram Singh velges inn i sentralkomiteen.

1958 Pushpa Lal slåss mot at NKP skal delta i landets første parlamentsvalg. Raymajhi har støtte av et flertall av moderate i sentralkomiteen, og får gjennom valgdeltakelse.

1959 februar – mai Nepals første valg til nasjonalforsamling. NKP får 7,4% og 4 mandater. Resultatet regnes som dårlig.

1960 til 1990: Illegalitet og oppsplitting

1960 15. desember. Kong Mahendra gjør statskupp, oppløser parlamentet og forbyr alle partier.

NKPs generalsekretar Rayamajhi, som er i Moskva mens kuppet skjer, ønsker kongens oppløsning av parlamentet velkommen som et progressivt skritt. (Han blir seinere belønna med en plass i et kongelig råd, Raj Sabha.)

I Kathmandu sender Pushpa Lal ut ei erklæring fra politbyrået, der han forlanger en slutt på den militære terroren og går inn for å innkalle en konferanse av alle politiske partier.

I praksis er nå NKP splitta i to uforsonlige fløyer, den ene leda av Rayamajhi, den andre med bl.a. Pushpa Lal, Adhikari og Tulsa Lal Amatya. I tillegg til splittelsen i synet på kongedømmet og demokratiet, blir disse to fløyene utgangspunktet for pro-Sovjet og pro-Kina-fløyene i partiet – ettersom splittelsen mellom Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) og Kinas kommunistiske parti (KKP) begynner å bli kjent nå, og Indias KP holder på å dele seg etter de samme skillelinjene.

1961 På et månedslangt plenum i Darbhanga, India, står Rayamajhi, Pushpa Lal Shresta og Mohan Bikram Singh for tre forskjellige linjer, som foregriper splittelsene som snart skal herje partiet. Singh får stort flertall på møtet, men Raymajhi-fløya ignorerer det etterpå.

De ulike fløyene i partiet blir forskjellig behandla av det kongelige diktaturet. Raymajhi og hans tilhengere er på fri fot, mens bl.a. Pushpa Lal Shresta må gå i eksil i India, og Singh og Adhikari er blant flere ledere som får mange års fengsel.

1962 april NKPs 3. landsmøte i eksil i Varanasi, India. Tulsi Lal Amatya velges til generalsekretær og får ansvar for partiledelsen sammen med Pushpa Lal Shresta. Rayamajhi blir ekskludert.

Rayamajhis tilhengere nekter å godta resultatet av landsmøtet og stifter sitt eget parti, NKP(Rayamajhi).

1965

NKPs partiapparat i Nepal har stort sett slutta å fungere.

NKPs East Kosi Provincial Committee begynner å fungere uavhengig av partiet.

1966 NKP(Rayamajhi) har partikongress.

1968 mai Pushpa Lal Shresta organiserer et partilandsmøte i Ghorakhpur, India, der han stifter NKP(Pushpa Lal) som får støtte av et flertall av partimedlemmer.

Tilhengerne til Amatya beholder formelt kontrollen over den gamle partiorganisasjonen, men med et mindretall av medlemmene. Deres parti er fra nå av kjent som NKP(Amatya).

Ahdikari kommer ut av fengselet.

1969 Ahdikaris tilhengere begynner å fungere som ei gruppe. Han tar ledelsen over til East Kosi Provincial Committee. (Noen hevder at hans tilhengere dette året stifter NKP(Manoman), men det er sannsynligvis riktigere at dette partiet først blir stifta i 1979).

1971 Narayan Man Bijukche, alias kamerat Rohit, en partileder i NKP(Pushpa Lal) fra Bhaktapur, kommer i motsetning til Pushpa Lal Shresta.

mai