Statsrådet (, senere også kjent som Protector's Privy Council) ble første gang utnevnt av Rumpparlamentet 14. og 15. februar 1649 etter henrettelsen av kong Charles I.

Henrettelsen av Charles 30. januar ble utsatt i flere timer slik at Underhuset kunne vedta en nødlov som erklærte at folkets representanter, Underhuset, var opphavet til all lovlig makt og gjorde det til en forbrytelse å utrope en ny konge. Denne avskaffet i realiteten monarkiet og Overhuset.

Historie

Det engelske samveldet 1649–1653 Det første Statsrådet ble utnevnt av Parlamentet 14. og 15. februar 1649. Valg til Statsrådet ble holdt hvert eneste år gjennom hele samveldeperioden. Rådets plikter var å fungere som landets utøvende myndighet istedenfor kongen og Englands kongelige råd (). Det skulle lede innenriks- og utenrikspolitikken og sørge for sikkerheten til Det engelske samveldet. Meningen var at Statsrådet skulle være underordnet Parlamentet. På grunn av uenigheter mellom New Model Army og et svekket Parlament, ble Statsrådet dominert av arméen.

Det holdt sitt første møte 17. februar 1649 «med [Oliver] Cromwell i presidentstolen». Møtet var ganske rudimentært, «rundt 14 medlemmer» var nærværende, nett og jevnt over det lovlige quorum på ni ut av 41 rådsmedlemmer. 31 av dem var medlemmer av Parlamentet.

John Bradshaw ble utnevnt til president 12. mars 1649. Han hadde vært president for domstolen under rettergangen mot Charles I og var den første til å skrive under på kongens dødsdom.

Protektoratet 1653–1659

Rumpparlamentet og Statsrådet ble oppløst av Cromwell med støtte av 20. april 1653. Rådet ble rekonstituert 29. april med 13 medlemmer, hvorav syv var offiserer i arméen.

Mislykketheten til Barebones parlament førte til at Statrådet gjennom Instrument of Government (den nye forfatningen) ble omskapt til å ligge mye nærmere det gamle , som hadde gitt råd til Lord Protector Oliver Cromwell.

Mellom 13 og 21 rådsmedlemmer ble valgt av Parlamentet til å rådgi Protector, som også var valgt av Parlamentet. I virkeligheten var Cromwell avhengig av arméen for å få støtte og valgte rådsmedlemmene selv.

Den pseudo-monarkistiske forfatningen av 1657, Humble Petition and Advice, bemyndiget «His Highness the Lord Protector» til å velge 21 rådsmedlemmer og retten til å nominere sin etterfølger. Cromwell anbefalte sin eldste gjenlevende sønn, Richard Cromwell, som ble erklært som etterfølger ved farens død 3. september 1658. Han ble juridisk sett bekreftet i embetet som Lord Protector av det nyvalgte Third Protectorate Parliament 27. januar 1659. Rumpparlamentet ble gjenopprettet 7. mai 1659 og Richard Cromwell fratrådte 25. mai.

Det engelske samveldet 1659–1660

Et Statsråd, som bestod av 31 medlemmer, var blitt valgt 19. mai. Det hadde mer omfattende makt enn Protektoratets råd. Et flertall av medlemmene var motstandere av militærstyre, noe som førte til konflikter med høytstående offiserer. Da Parlamentet nok engang ble oppløst med makt av arméen i oktober 1659, ble Statsrådet den eneste lovlige konstitusjonelle myndighet fram til det ble oppløst etter ordre av og erstattet av 25. oktober 1659.

General Fleetwood gjenopprettet Rumpparlamentet 26. desember 1659 etter at general Monck hadde truet med å marsjere fra Skottland for å støtte parlamentet. Det ble holdt valg på et nytt Statsråd, også det med 31 medlemmer. Det satt fram til 21. februar 1660, da medlemmer av Parlamentet – som var blitt utestengt under i 1648 – igjen fikk komme tilbake. Det lange parlamentet oppløste seg selv 16. mars 1660. Et nytt Statsråd styrte deretter samveldet fram til ble samlet for første gang 25. april 1660. Statsrådet fortsatte å eksistere enda en måned og initierte rettslige tiltak mot kongemorderne. Det ble ikke oppløst før 28. mai 1660 da kong Charles II personlig tok over regjeringsmakten i London.

Lord President of the Council of State Det var intensjonen at presidenten (vanligvis tiltalt som «Lord President») kun skulle presidere over Statsrådet.

Den første presidenten, John Bradshaw, tjenestegjorde lengre enn alle de andre embetsinnehaverne, i sammenlagt to år og ti måneder. Grunnen til at ingen andre personer tjenestegjorde i stillingen lenger enn Bradshaw skyldtes en resolusjon som ble vedtatt av Parlamentet 26. november 1651. Den fastslo at ingen medlemmer av parlamentets komitéer eller Statsrådet skulle sitte i lederstolene i lenger tid enn én måned (Commons Journal, 7:43-44).

Selv under regjeringstiden til Oliver og Richard Cromwell fortsatte embetet som president for Statsrådet (kjent under denne perioden som Lord Protector's Privy Council) å eksistere. Det ble avskaffet da monarkiet ble gjeninnført i 1660.

Statsrådet hadde ingen president 17. februar 1649–22. mars 1649. Presidentskapet til «member of the day»:

Bilde Navn Embetstid80pxOliver Cromwell 20. februar 1649 22. februar 1649 23. februar 164980pxBasil Fielding 27. februar 1649 3. mars 1649 80px William Masham Første sesjon: 7. mars 1649 80px Arthur Haselrig Andre sesjon: 7. mars 1649

Under følger en liste over de som tjenestegjorde som Lord President of the English Council of State

Bilde Navn1649–1651 80px John Bradshaw 80px 80px John Bradshaw1651–1652 80px Bulstrode Whitelocke1652 80px Arthur Haselrig 80px Philip Sidney 80px John Lisle 80px Henry Rolle 80px Henry Vane den yngre 80px Philip Herbert 80px Denis Bond 80px William Purefoy 80px James Harrington 80px William Constable 80px William Masham 80px William Constable 80px 1652–1653 80px Henry Rolle1653 80px John Bradshaw 80px Thomas Chaloner 80px Denis Bond 80px John Lambert 80px Gilbert Pickering 80px 80px John Desborough 80px 80px Philip Jones av Fonmon 80px Gilbert Pickering 80px Edward Montagu 80px 80px Anthony Ashley Cooper 80px Robert Tichborne 80px 80px Charles Howard 80px Samuel Moyer 80px Edward Montagu 80px Walter Strickland1653–1659 80px Henry Lawrence 1659 80px Committee of Safety 80px Josiah Berners (eller Barnes) 80px James Harrington 80px Arthur Hesilrige 80px Archibald Johnston 80px Richard Salwey 80px Thomas Scot 80px Henry Vane den yngre 80px Bulstrode Whitelocke 80px Committee of Safety1659–1660 80px 1660 80px Arthur Annesley

Fotnoter

Referanser

Litteratur

England Kategori:Engelske politikere