thumb|Buddhistmunk som beskytter en skadet spurv. Likirklosteret, Ladakh, India Sansende vesener i buddhismen er vesener som har bevissthet, oppfattelsesevne eller i noen sammenhenger liv i seg selv.Getz, Daniel A. (2004). "Sentient beings"; cited in Buswell, Robert E. (2004). Encyclopedia of Buddhism. Volume 2. New York, USA: Macmillan Reference USA. (Volume 2): pp.760
Sansende vesener består ifølge buddhismen av fem aggregater, eller skandhas: materie, følelse, persepsjon, mental skaperkraft og bevissthet. I Samyutta Nikaya sies det at Buddha hadde sagt at «nettopp som ordet 'vogn' eksisterer på bakgrunn av sammenføyningen av deler, slik er det også med konseptet om 'vesener' som eksisterer med de fem aggregater tilgjengelige.»David Kalupahana, Causality: The Central Philosophy of Buddhism. The University Press of Hawaii, 1975, page 78. Mens den distinkte bruken og de potensielle underavdelinger eller klasser av sansende vesener varierer fra skole til skole, fra lærer og filosof, dveler begrepet sansende vesener seg med vesener i motsetning til buddhanaturen. Sansende vesener er karakterisert ved at de ikke er opplyste og derfor dømt til død, gjenfødelse og dukkha (lidelse), som er en egenskap ved saṃsāra.Kimura, Kiyotaka (1991). The Self in Medieval Japanese Buddhism: Focusing on Dogen ; cited in Philosophy East and West; Volume 41, Number 3, July 1991. University of Hawaii Press: pp.327–340. Accessed 22 October 2008.
Mahāyānabuddhismen lærer imidlertid at også sansende vesener inneholder buddhanatur – det iboende potensial til å transcendere alle forutsetninger for saṃsāra og oppnå opplysning og buddhanatur.
Referanser
Kategori:Begreper i buddhismen