Konsekvenser av global oppvarming for havet

mini|Korallrev er spesielt rike habitater som flere steder i verden er rammet av varmere hav og havforsuring.

Konsekvensene av global oppvarming for havet består av omfattende negative virkninger av dagens klimaendringer. Havnivået, kystlinjer, forsuring av havet, havstrømmer, sjøvannets kjemi og havets temperatur kan påvirkes av global oppvarming. Oppvarmingen kan utløse flere endringer av livet i havet og for klimasystemet. I neste omgang får endringene konsekvenser for samfunn i form av tapt levebrød, skader på liv og eiendom og redusert mattilgang. Alt etter graden av oppvarming kan endringene føre til store og uopprettelige skader.

Havforsuring, oksygentap og redusert utbredelse av sjøis, samt andre endringer, kan ytterligere forverre de forholdene som oppvarmingen forårsaker. Havet er knyttet sammen med andre deler av klimasystemet gjennom vannets- og karbonets kretsløp, samt energiutveksling mellom havet og atmosfæren. Dermed får endringene i havet betydning for hele kloden.

I havet finnes det unike habitater og naturmiljøer, flere av disse står i fare for å skades. Frem til 2100 forventes redusert samlet biomasse i havet og endring av artssammensetning. Endringene forventes å bli størst i tropene, men avhenger av utslippsscenarioer for CO2. Sjømat gir protein, fettsyrer, vitaminer og andre næringsstoffer. Alle verdens mennesker er direkte eller indirekte avhengig av havet. Over 4,5 milliarder mennesker får mer enn 15 % av sitt proteininntak dekket av sjømat. Global oppvarming gir stor risiko for svekket matsikkerhet, både for verden som helhet og regionalt. Allerede (2019) er det samfunn som opplever svekket tilgang til sjømat, spesielt de som lever i lavereliggende områder i Stillehavet og Vest-Afrika.

Globalt gjennomsnittlig havnivå forventes å øke med opp til 0,43 m innen 2100 for et scenario med små CO2-utslipp. For store utslipp forventes en økning på 0,84 m. Lavtliggende områder ved kysten er bosted for rundt 680 millioner mennesker (2019), og det er forventet at tallet vil ha økt til én milliard i 2050. Mindre, lavereliggende øystater bosetter rundt 65 millioner mennesker. For mange av disse samfunnene vil økt havnivå bety store fremtidige utfordringer.

Begrepsavklaringer – konfidens og sannsynlighet FNs klimapanel utga i 2019 Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate (norsk: Spesialrapport om havene og kryosfæren i et endret klima) som kvantifiserer usikkerhet for å få frem graden av sikkerhet i sentrale funn: Konfidens brukes for gyldigheten av et funn, basert på type, mengde, kvalitet og konsistens av bevis (for eksempel forståelse, teori, data, modeller, ekspertvurdering) og graden av enighet innenfor det som finnes av litteratur. Konfidens er uttrykt kvalitativt (ikke med tall), slik at lav konfidens betyr mangelfulle bevis eller uenighet mellom eksperter, mens det motsatte betyr sterke bevis og høy konsensus. Begrepet må ikke oppfattes som en sannsynlighet fordi det brukes forskjellig fra tilsvarende statistisk begrep. Kvantifiserte mål for usikkerhet i et funn uttrykt som sannsynlighet (basert på statistisk analyse av observasjoner, modellresultater eller ekspertvurdering).

+ Forholdet mellom bevis og enighet, samt disses forhold til konfidens med ulik farge. Høy enighet Begrenset belegg Høy enighet Middels belegg Høy enighet Robuste belegg Middels enighet Begrenset belegg Middels enighet Middels belegg Middels enighet Robuste belegg Lav enighet Begrenset belegg Lav enighet Middels belegg Lav enighet Robuste belegg

Hvert nøkkelfunn er basert på forfatternes (oppgitt i referanselisten) vurdering av vitenskapelig belegg og faglig enighet. Konfidensgraderingen (konfidensnivå) gir en kvalitativ sammenfatning av forfatternes vurdering av gyldigheten av et funn, som bestemmes av belegg og enighet. Hvis usikkerheter kan kvantifiseres som sannsynlighet, kan det karakteriseres ved hjelp av språklige uttrykk for sannsynligheten eller en mer presis presentasjon av sannsynlighet.

Følgende betingelser brukes til å beskrive foreliggende vitenskapelig belegg: begrenset, middels eller robust, og for graden av faglig enighet: lav, middels eller høy. Dette er illustrert i tabellen med styrken av belegg stigende fra venstre mot høyre og enighet stigende nedenfra og opp. Konfidensnivå er uttrykt ved hjelp av fem klasser; veldig lav (hvit i tabellen), lav (lys gul i tabellen), medium (gul i tabellen), høy (lys grønn i tabellen) og veldig høy (grønn i tabellen), og satt i parentes i slutten av setningene i rapportene fra FNs klimapanel. Samme angivelse er benyttet i denne artikkelen. De fem konfidensklassene er vist med hver sin farge i tabellen. Konfidens øker mot øverste høyre hjørne illustrert med fargestyrken. Generelt er et belegg mest robust når det er flere, konsistente uavhengige funn av høy kvalitet.

Følgende termer har blitt brukt til å indikere den vurderte sannsynligheten i klimapanelets Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate, og er gjengitt i denne artikkelen i anførselstegn:

Engelsk term Norsk oversettelse Sannsynlighet for utfallet Virtually certain «så godt som sikkert» Større enn 99 % sannsynlighet Extremly likely «Ekstremt sannsynlig» Større enn 95 % sannsynlighet Very likely «svært sannsynlig» Større enn 90 % sannsynlighet Likely «sannsynlig» Større enn 66 % sannsynlighet More likely than not «Mer sannsynlig enn ikke» Større enn 50 % sannsynlighet About as likely as not «omtrent like sannsynlig som ikke» 33–66 % sannsynlighet Unlikely «usannsynlig» Mindre enn 33 % sannsynlighet Very unlikely «svært usannsynlig» Mindre enn 10 % sannsynlighet Extremely unlikely «Ekstremt usannsynlig» Mindre enn 5 % sannsynlighet Exceptionally unlikely «helt usannsynlig» Mindre enn 1 % sannsynlighet

Der det i denne artikkelen er referert til tekster som ikke har angivelse av konfidens eller sannsynlighet for et mulig utfall, eller usikkerhet rundt årsak og virkning, er rapportens tittel nevnt eksplisitt i teksten.

Observerte endringer i havet mini|Animert kart som viser verdens hav. De er delt inn i noen hovedområder, med relativt fri vannutveksling blant dem. De fem verdenshavene som vanligvis regnes er : Stillehavet, Atlanterhavet, Det indiske hav, Arktis og Sørishavet.

Alle verdens mennesker er direkte eller indirekte avhengig av havet. Verdenshavene dekker 71 % av jorden og inneholder rundt 97 % av alt vannet på planeten. I havet finnes det unike habitater og det er knyttet sammen med andre deler av klimasystemet på grunn av vannets- og karbonets kretsløp, samt energiutveksling. Vannmassene tar opp store mengder av menneskeskapt karbondioksid (CO2) og varme. Havets respons på fortiden og nåtidens klimagassutslipp og global oppvarming gir endringer som utvikler seg over flere tiår og hundreår.

Lavtliggende områder ved kysten er bosted for rundt 680 millioner mennesker (2019), og det er forventet at tallet vil ha økt til én milliard i år 2050. Mindre, lavereliggende øystater bosetter rundt 65 millioner mennesker. Havet gir mat og andre økosystemtjenester som energi, helse og velvære, kulturelle verdier, turisme. I tillegg til at havet muliggjør handel og transport.

Temperatur og klima mini|Global gjennomsnittlig land- og havtemperatur målt over årene 1880-2011 relatert til gjennomsnittet for 1951-1980. Den sorte linjen er det årlige gjennomsnittet, og den røde linjen er 5-årige løpende gjennomsnitt. De grønne linjene er usikkerhetsstolper. Kilde: NASA GISS

mini|Fordeling av energi (varme) i de ulike delene av klimasystemet på grunn av global oppvarming.

Det er «så godt som sikkert» at verdenshavene har blitt oppvarmet med uforminsket styrke siden 1970 og at 90 % av all ekstra varme tilført klimasystemet er tatt opp i havet (høy konfidens). Økningen av oppvarmingen har «sannsynlig» blitt mer enn fordoblet etter 1993.

Marine hetebølger innebærer at daglig overflatetemperatur overstiger den lokale 99. persentil i perioden 1982–2016. Hyppigheten av marine hetebølger har «svært sannsynlig» mer en fordoblet seg siden 1982 og blir stadig mer intense (veldig høy konfidens). De har også «svært sannsynlig» blitt mer langvarige, intense og mer omfattende. Det er også «svært sannsynlig» at 84–90 % av hetebølgene som har oppstått mellom 2006 og 2015 skyldes menneskeskapt global oppvarming.

Ekstreme bølgehøyder som forårsaker oversvømmelser, kysterosjon og katastrofetilstander har økt i Nord- og Sør-Atlanteren. Her har bølgehøyden økt 0,8–1,0 cm per år i perioden 1985–2018 (medium konfidens).

Global oppvarming har ført til økt nedbør (medium konfidens), sterkere vinder (lav konfidens) og ekstreme hendelser med oversvømmelser ved kysten (høy konfidens) sammen med enkelte tropiske sykloner. Disse har økt i intensitet og gitt tilfeller av sammensatte og kaskaderende hendelser (kjedereaksjon). En antar at store tropiske sykloner har økt i intensitet mot nord i det vestlige Nord-Stillehavet de siste tiårene (lav konfidens). Det finnes også beviser for at det har oppstått flere årlige tropiske sykloner i kategorien 4 og 5 i de siste årtiene (før 2019).

Reduksjon av oksygen har oppstått fra havoverflaten og ned til 1000 meters dyp (medium konfidens).

Klimaendringer forventes å føre til mer nedbør i kystområder, dermed også økende avrenning og flom. Høyere temperatur i fjellområder vil føre til mer avrenning om våren ved snøsmelting. Økt avrenning kan svekke tilstanden for kystfarvann på grunn av forurensninger som vassdrag fører med seg, for eksempel gjødsel som kan forårsake algeoppblomstring. US Environmental Protection Agency har avdekket at Mexicogulfen og Chesapeake Bay allerede har såkalte «døde soner» i form av områder med algeoppblomstring. Når algene synker og brytes ned forbrukes alt oksygenet i vannet. Ettersom økning av avrenningen på våren fører til mer nitrogen, fosfor og andre forurensninger føres ut til kystfarvann, kan mange marine arter bli truet.

Havnivåøkning Det globale gjennomsnittlige havnivået er stadig økende. Økningen er akselererende på grunn av stadig større avsmelting fra Grønlandsisen og iskappen over Antarktis (veldig høy konfidens). I tillegg kommer smelting av isbreer og ekspansjon på grunn av høyere havtemperatur. Kombinasjonen av flere tropiske sykloner, mer intens regn, økning av ekstrembølger og økt havnivå gir flere tilfeller av oversvømmelser og ulykker ved kysten (høy konfidens).

Økningen av globalt gjennomsnittlig havnivå i intervallet 1902–2015 var 0,16 m (usikkerhetsintervall 0,12–0,21 m). Økningen av havnivået for årene 2006–2015 var 3,6 mm per år (usikkerhetsintervall 3,1–4,1 mm per år veldig høy konfidens). Hovedårsaken til økende havnivå er menneskeskapt klimapådriv (høy konfidens).

En stor økning av det globale havnivået gir flere risikoer. I henhold til U. S. Environmental Protection Agency (EPA) vil «en slik økning [ ] oversvømme våtmark ved kysten og lavlandet, fjerne strender, øke risikoen for flom, og øke saltinnholdet i elvemunninger, vannførende lag og våtmark».

Havforsuring mini|Korallbleking har en rekke årsaker, en av dem er økt havtemperatur på grunn av global oppvarming. I april 2016 ble det meldt at 93 % av Great Barrier Reef (bildet) var rammet av korallbleking.

Havet har «svært sannsynlig» tatt opp 20–30 % av de totale menneskeskapte CO2-utslippene siden 1980-årene, noe som har ført til forsuring av havet. I åpent hav har overflatens pH-verdi «svært sannsynlig» blitt redusert 0,017–0,027 pH per tiår siden slutten av 1980-årene. En har siden 1990-årene vært klar over at koraller, planteplankton, (Subscription required) kalkalger, skalldyr og sjøsnegler får redusert forkalkning eller økt oppløsning når havet blir surere.