Desinformasjon er falsk eller oppdiktet informasjon som spres med vilje for å lure mottakeren. Tilsiktet feilinformasjon kan brukes for å oppnå politisk, strategisk eller økonomisk vinning.
Det finnes en mengde eksempler på systematisk formidling av usann informasjon som skal forvirre eller skape bestemte holdninger og reaksjoner. Falske nyheter og propaganda kan påvirke meninger og beslutninger, løgnfabrikker eller viralnettsteder kan tjene penger på stor nettrafikk, «faktaformidling» kan være skjult reklame, og falske nettsider kan brukes til svindel.
I større konflikter og kriger er desinformasjon en del av den psykologiske krigføringen. Alle sider blander fakta med mangelfulle eller feilaktige og misvisende opplysninger for å kontrollere fortellingene og øve innflytelse på motstandere og tilhengere. Falsk informasjon kan villede publikum, ordvalg og omskrivninger kan fordreie sannheten, mens avledninger og tåkelegging kan forstyrre oppmerksomheten og skape tvil og usikkerhet. Aktørene vil typisk overdrive egen framgang og motstandernes nederlag. Myndigheter og maktgrupper kan også begrense informasjonsstrømmen gjennom sensur av ytringer og nyhetskanaler. Alle vil anklage de andre for ikke å snakke sant.
Undersøkelser og faktasjekk, kildekritikk og medieforståelse er nødvendig for å avsløre desinformasjon og løgner i massemedier.Medietilsynet og Seniornett september 2021: Hvordan oppdage falske nyheter og persontilpasset innhold på nettet? En guide for seniorer (nedlastbar PDF)Faktisk.no februar 2022: «Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina»Nettvett.no om falske nyheter
Betegnelse Det engelske ordet disinformation er en lånt oversettelse av den russiske дезинформация (dezinformatzija), hentet fra navnet på en avdeling innen KGB for «svart propaganda», et falskt budskap som presenteres som om det kommer fra en annen avsender. Josef Stalin innførte begrepet, men valgte et fransk-klingende ord for å antyde at virksomheten hadde vestlig opprinnelse. Russerne begynte med et «spesielt desinformasjonkontor» i 1923. Desinformasjon ble definert i Store sovjetiske encyklopedi (1952) som «falsk informasjon med den hensikt å bedra den offentlige mening».
Eksempler på bruk av desinformasjon
I Kunsten å krige, et klassisk verk om militærstrategi fra rundt 500 fvt., skriver kineseren Sun Tzu om hvordan villedning er en viktig del i krigføring.Ina-Kristin Lindin og Silje S. Skiphamn, Faktisk.no 25. februar 2022: Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk
Operasjon INFEKTION var en sovjetisk desinformasjonskampanje for å plante historien om at USA hadde oppfunnet AIDS. USA gjorde ikke noe aktivt for å motvirke desinformasjon før i 1980, da et falskt dokument rapporterte at USA støttet apartheid.
Under Irak-krigen 2003–2010 brukte USA mediene for å spre rykter og desinformasjon. Gjennom omfattende mediestyring, påvirkningskampanjer og feilinformering ønsket de å villede fienden og gi et gunstigst mulig bilde av egen side.Jahn Otto Johansen, nrk.no 2003: Irak - en mediekrig For eksempel viste det seg at amerikanernes påstander om Iraks masseødeleggelsesvåpen, selve grunnlaget for krigen, var falske «sannheter».Gro Holm, nrk.no 19. mars 2013: Krig på falskt grunnlag
Lenge før og under Russlands krig mot Ukraina i 2022 har de russiske myndighetene spredt desinformasjon for å oppnå egne strategiske mål. Ved hjelp av store, avanserte nettverk av åpne og skjulte virksomheter som arbeider sammen, har russere lurt folk og etablert sin egen «sannhet» om konflikten. Desinformasjonsnettverket består av offisiell myndighetskommunikasjon og statskontrollerte medier, men også stedfortredende proxy-aktører i form av tilsynelatende uavhengige nettsider som egentlig er kontrollert av russiske styresmakter. Det benyttes også trollfabrikker, automatiserte brukerkontoer i sosiale medier og cyber-basert desinformasjon som kan hacke og forandre innholdet på kjente nyhetsplattformer eller stjele mailinformasjon for å undergrave politikere og stater.
Se også Falske nyheter, usanne eller bare halvveis sanne nyheter og villedende journalistikk Propaganda, påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer Løgnfabrikk, trollfabrikk Alternative medier, maktkritiske massemedier uavhengige av sentrale eller etablerte medier og tradisjonell, profesjonell nyhetsformidling Konspirasjonsteorier, spekulasjoner og forklaringsmodeller om skjulte sammensvergelser Psykologisk krigføring Avledningsmanøver Misinformasjon, feil opplysninger Malinformasjon, sanne opplysninger tatt ut av kontekst Bullshit Påvirkningsoperasjon
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Russiske ord og uttrykk Kategori:Bedrag