Frihetstiden var en periode på omkring et halvt århundre med økende borgerrettigheter og parlamentarisme i Sverige mellom slutten på den store nordiske krig og den svenske kongens kupp i 1772.
Bakgrunn
Sverige tapte den store nordiske krig, og det førte blant annet til at stenderforsamlingen tok makten i 1718.Hobson 2015, s. 60 Den reelle makten lå hos sekreta utskottet, en komite i den svenske stenderforsamlingen, Sveriges riksdag.Hobson 2015, s. 67 Samtidig som Sverige i frihetstiden var det land i Europa med størst representasjon av ulike befolkningsgrupper i styringen av landet, var det også store grupper som ble holdt utenfor, et elitesamarbeid for å beholde makten.Hobson 2015, s. 66–67
Under frihetstiden utviklet Sverige en slags forløper til et partisystem: hattar og mössor, en viss likhet med de britiske partiene Whig og Tory.
Ved riksdagen i 1771–1772 ble det lagt frem flere radikale forslag, blant annet at én stands privilegier skulle kunne oppheves av de andre. Den svenske kongen, Gustav Ⅲ, gjennomførte da i august 1772 et kupp, hvor han fikk vesentlig større makt.
Referanser
Kilder
Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
Kategori:Sveriges historie