miniatyr|Redningshelikoptrene fra 330 skvadron er sentrale i den norske redningstjenesten. mini|En redningsskøyte fra Redningsselskapet. Redningstjenesten i Norge utøves i et samvirke mellom ulike aktører som besitter egnede ressurser. Redningstjeneste, også kalt søk og redning (search and rescue, SAR), innebærer bistand og søk etter mennesker i nød eller overhengende fare.https://www.regjeringen.no/contentassets/52d43dc95b5b44fd80293c2b3515713b/rapport-gjerdrum-hovedredningssentralen-03-06-2021-digital-1.pdf
Norge har en integrert redningstjeneste som omfatter redningsaksjoner knyttet til land, luft og sjø.
Grunnleggende prinsipper Redningstjenesten i Norge er bygget på følgende grunnleggende prinsipper: Samvirkeprinsippet: Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner, private virksomheter og personer. Alle offentlige organer som har kapasitet, informasjon eller kompetanse egnet for redningsformål, plikter å bidra i redningstjenesten med til enhver tid tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og fullmakter. Samvirkeprinsippet innebærer at alle aktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke både i det forberedende arbeidet og under redningsaksjoner. Ansvarsprinsippet: Det organet som har ansvar for funksjoner eller oppgaver til daglig, har også ansvaret for disse under en redningsaksjon, uavhengig av omfang og årsak til denne. Prinsippet om integrert tjeneste: Redningstjenesten er en integrert tjeneste, noe som innebærer at den omfatter alle typer redningsaksjoner knyttet til land-, sjø- og luftredningstjeneste. Koordineringsprinsippet: Redningstjenesten koordineres i forberedelser og innsats gjennom hovedredningssentralene og underlagte lokale redningssentraler.
Varsling Redningstjenesten kan varsles på flere måter når personer har behov for akutt bistand.
Nødmeldesentral brann kan varsles ved å bruke nødnummer 110. Politiet kan varsles ved å bruke nødnummer 112. Medisinsk nødmeldetjeneste kan varsles ved å bruke nødnummer 113. Kystradio kan varsles ved hendelser til sjøs (telefonnummer 120). Hovedredningssentralene kan varsles direkte (telefonnummer 75 55 90 00 i Nord-Norge / 51 51 70 00 i Sør Norge).
Kun nødnummer 112 kan ringes fra låst mobiltelefon og uten SIM-kort.
Nummeret 1412 er en teksttelefon-tjeneste i Norge, spesielt tilrettelagt for døve, hørselshemmede og talehemmede. Det gjør det mulig å kommunisere med nødetatene og andre viktige instanser via tekst i stedet for tale.
Man kan sende SMS til nødnummerene 110 (brann), 112 (politi) og 113 (ambulanse). Men for å bruke tjenesten må man registrere seg på forhånd via nodsms.no.
Organisering Redningstjenesten koordineres administrativt av Justisdepartementet, og ledes av Hovedredningssentralen (HRS) med underordnede lokale redningssentraler (LRS) og har normalt sett ansvar for redningsaksjoner på land i Norge etter delegering fra HRS.
Hvert politidistrikt utgjør en lokal redningssentral, det samme gjør Sysselmesteren på Svalbard. Det er politimesteren i det respektive politidistriktet som står i spissen for den kollektive redningsledelsen på LRS-nivået.
LRS blir benyttet når det er aktuelt å samordne og koordinere redningsaksjoner på land, eller når HRS av andre årsaker velger å benytte LRS til støtte for redningstjenesten. LRS rapporterer til HRS.
Den lokale redningssentralen består av en lokal redningsledelse sammensatt av de viktigste samvirkepartnerne innen landredning, med politimesteren som leder. De statlige samvirkepartnerne i redningsledelsen skal bestå av representanter for Helsedirektoratet, Kystverket (der det er relevant), Forsvaret, Sivilforsvaret, og Statsforvalterens beredskapsorganisasjon. Følgende tilbys å delta i redningsledelsen på nærmere fastsatt måte ved Justis- og beredskapsdepartementet: Avinor (eventuelt annen lokal luftfartsmyndighet), brann- og redningstjenesten og Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Utover dette kan det, forutsatt tilstrekkelig avtalegrunnlag og godkjenning fra hovedredningssentralene, gjøres lokale tilpasninger i sammensetningen av den lokale redningsledelsen.
Norsk Grotteredningstjeneste er en spesialisert gruppe med frivillige som har avansert trening i grotteredning, inkludert taubruk, navigasjon og medisinsk hjelp i trange rom. Redningsoppdrag som omfatter fjellklatring løses ofte av Norske Alpine Redningsgrupper. Brannvesenet kan bistå med teknisk utstyr og personell, særlig ved behov for røykdykkere eller spesialutstyr.
Frivillige organisasjoner miniatyr|Frivillige fra Røde Kors på trening miniatyr|Frivillige fra Norsk Folkehjelp på skredkursInnen landredning er det flere frivillige organisasjoner: Røde Kors Hjelpekorps - Den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten og bistår med søk, redning, førstehjelp, evakuering og frivillig ambulansetjeneste i Norge. Organisasjonen har om lag 5 000 aktive frivillige fordelt på 300 lokale hjelpekorps over hele landet.
Norsk Folkehjelp Sanitet - I tillegg til å være en organisasjon som opererer internasjonalt i mer enn 35 land med en rekke programmer, blant annet minerydding, flyktninger og integreringsarbeid, driver de førstehjelp, frivillig redningstjeneste og frivillig ambulansetjeneste i Norge. Norske Redningshunder - Har opplærte hunder og førere til å lete etter savnede mennesker i snøskred, på barmark og i ruiner. Norsk Radio Relæ Liga Sambandstjenesten - Assisterer redningstjenesten med radio tjenester som mobilnett, nødnett- og VHF samband, internett og mer på tjenester hvor det ellers ville være lite tilgjengelig ressurser. Norske Alpine Redningsgrupper - Bistår politiet og Hovedredningsseentralen under redningsaksjoner i bratte fjell, på bre og andre områder som krever spesiell kompetanse og tilpasset utstyr. Speidernes Beredskapsgruppe - Består av frivillige med friluftskompetanse som kan bistå i søk- og redningsaksjoner på barmark og i fjellet. Norsk Grotteforbund - Opprettet for å hjelpe skadde og savnede personer ut av grotter i Norge. Norges Luftsportsforbunds flytjeneste (Flytjenesten) - Består av frivillige erfarne piloter som ofte har bakgrunn fra profesjonell luftfart og assisterer med søk, observasjon, rekognosering og situasjonsoversikt ved større hendelser.
Helikopterressurser Ved behov kan etater som Hovedredningssentralen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap benytte andre egnede helikopterressurser. Noen statlige og private helikoptre er særlig egnet på grunn av utrustning og besetningenes kompetanse
Stalige aktører
130 luftving med 330 skvadron opererer Luftforsvarets redningshelikoptre på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Luftforsvaret med Bell 412 Sysselmesterens to redningshelikoptre på Svalbard Politiets helikoptertjeneste
Private aktører
Luftambulansetjenesten har ansvar for den flyoperative delen av ambulansetjenesten i Norge. Private helikopterselskap.
Oljeselskapenes områdeberedskap På enkelte oljeinstallasjoner eller helikopterbaser har oljeselskapene fast stasjonerte søk- og redningshelikoptre som del av deres egen beredskapsorganisasjon. Primæroppgaven er å drive redningstjeneste på og ved installasjonene. Oljeselskapene kjøper denne tjenesten på kontrakt fra sivile helikopterselskaper slik som CHC Helikopter Service og Bristow Norway.
Norsk olje og gass’ retningslinjer definerer hva slags beredskap som er å regne med og operatørene spleiser på redningsressursene. Retningslinjene stiller blant annet krav til å kunne frakte syke til sykehus innen tre timer og til å hente 21 personer opp av sjøen i løpet av to timer, det vil si et fullastet helikopter.
Helikoptrene står også til disposisjon for hovedredningssentralene ved behov. Med lokalisering ute på havet har helikoptrene mulighet til å assistere på fiskebanker og sjøfartsleder. Besetningen består av 2 flygere, en tekniker/heisoperatør, en redningsmann og en anestesisykepleier som er spesialist på akuttmedisin.
Installasjoner eller baser med SAR helikopter Statfjord B, dekker også Tampenområdet (Gullfaksfeltet, Snorrefeltet, Osebergfeltet og Statfjordfeltet). Ekofisk 2/4L, dekker Sørfeltene (Eldfiskfeltet, Emblafeltet, Torfeltet, Ulafeltet, Tambarfeltet,Valhallfeltet, Sør og Hodfeltet). Heidrun, dekker også Njordfeltet, Draugenfeltet, Åsgardfeltet, Aasta Hansteen-feltet, Nornefeltet, Skarvfeltet, Draugenfeltet og Kristinfeltet. Oseberg A, dekker også Veslefrikkfeltet, Trollfeltet, Huldra, Kvitebjørnfeltet, Valemonfeltet, Bragefeltet og Gjøa. Johan Sverdrup, dekker også Sleipnerfeltet, Gudrunfeltet, Draupnerfeltet, Gina Krog-feltet, Heimdalfeltet, Alvheimfeltet, Ivar Aasen feltet, Ringhorne Øst, Balderfeltet, Edvard Grieg-feltet og Jotunfeltet.https://www.ptil.no/contentassets/1218816aebee463bbe05432e052b880f/rapport-evaluering-av-samarbeid-om-beredskap.pdfhttp://oljenytt.no/?cat=443 Hammerfest lufthavn (to helikoptre), dekker Goliatfeltet, Johan Castberg-feltet og sørlige del av Barentshavet
Redningstjenester til sjøs Redningsselskapet er en humanitær organisasjon som arbeider først og fremst gjennom drift av landets redningsskøyter, som hvert år hjelper om lag 20 000 mennesker. Det er store geografiske variasjoner i oppdragsmengde. Oppdragene i sør domineres av fritidsfartøy, mens det i nord er flest oppdrag knyttet til nytte- og passasjerfartøy.
Redningshunder miniatyr|Hund under trening for Norske Redningshunder Redningshund er en fellesbetegnesle for hunder som er trent til søk i snøskred (lavine), ruiner eller terreng.
Se også Redningstjeneste Politihelikoptertjenesten NAWSARH-prosjektet om anskaffelse av nye helikoptre
Referanser
Norge