Anton Marentius Hermo (1887–1939) var en norsk politiker (Ap) og primus motor i mellomkrigstidens Hammerfest.
En knallhard start på livet
Fattighuset Anton HermoBakgrunnstuff til Geni: www.digitalarkivet.noHermo og hans familie familie: www.geni.com var sønn av de kvenske innvandrerne Salamon Isaksson Härmä og Johanna Härmä fra Øvre-Torneå i Sverige. Anton vokste opp på fattighuset i Hammerfest med sin to år yngre bror Kristian. Før Anton ble født, hadde Salamon og Johanna fem barn. Den første døde av skarlagensfeber bare 2 år gammel i 1875 av skarlagensfeber, og fire av de andre døde en etter en av samme sykdom (alle fire innen en uke) i 1886. Det var kun Hilma Hermo som overlevde. Etter dette ble altså Anton og deretter Kristian født. Dessverre døde Kristian av tuberkulose som 17-åring, etter å blitt smittet av en mann som bodde på samme rom som dem på fattighuset. Det ble sagt at Anton tok dette dødsfallet svært hardt. Salamon og Johanna fikk ikke flere barn, og Anton Hermo ble derfor det eneste overlevende barnet de hadde, etter at også Hilma Hermo gikk bort i 1903. +Anton Hermos søsken: Navn Periode Alder (år) Selma Maria 1873 - 1875 2 Hilma 1874 - 1903 29 Grete Johanna 1877 - 1886 9 Ansgarius 1879 - 1886 7 Anton Levi 1881 - 1886 5 Lea 1884 - 1886 2 Kristian 1889 - 1906 17 Havet kallet
Anton Hermo var født svært fattig, men på tross av dette gikk han ut av middelsskolen med de beste karakterer. I en alder av ca. 16 reiste han ut på skip i utenriksskipsfart og traff sin kommende kone Mary Carter i Sunderland, England. Anton Hermo og Mary giftet seg og flyttet til Hammerfest før 1910 var over. Der bodde de alene i første etg. i Mollen 435, og for det betalte de en leie på kr 12 per måned – noe som viser at han hadde kommet seg litt opp i verden i forhold til hvordan han vokste opp.
Den 23 år gamle Hermo mønstret samme år på som stuert (kokk) og restaurantør på det nye dampskipet D/S «Sørø»D/S «Sørø»: www.skipshistorie.net, som gikk mellom Hammerfest og Mehavn med passasjerer og gods. Hvor lenge han ble på akkurat det skipet vites ikke, men han ble til sjøs innenriks i åtte år.
Etter årene på havet startet han et folkekjøkken finansiert av Hammerfest kommune, der det ble servert opptil 500 middager hver dag.
Fra fattighuset til en av byens rikeste
Slo seg opp i næringslivet Fra oppveksten i fattige kår ble han etterhvert blant Hammerfests fem rikeste menn, og første gang han ble omtalt i media var i 1913 i Vestfinmarkens socialdemokratInformasjon om Hermo: Digitalarkivet til iFinnmark. Da var det Ungdommens Vel som inviterte til 10-års jubileum, der Hermo var kasserer. I 1917 leide han ut et møblert værelse, og i 1918 leide han på nytt ut et værelse, da med «fuldpension». I 1919 hadde han slått seg opp med kjøp av Grand Hotel i Hammerfest. Da søkte han etter 2 piker til Café Utsigten på Salen i kommende sesong, og samtidig etter en café-vertinde.
Han eide flere hoteller, drev folkebad og badstue, kolonial, fiskebruk, notbruk og jordbruk og eide flere fiskebåter. Han var også en god mann for avisa. Da han fylte 50 år gikk det frem at han hadde solgt 500 abonnementer, og hentet inn store summer i annonseinntekter, og var på den måten med på å legge grunnlaget for vekst i avisa som i dag heter Finnmark Dagblad.
Det ene hotellet, Grand (tidligere Grand Hotel Jansen), hadde 60 senger. Han installerte varme på alle rom og elektrisk heis, og bygget den etterhvert berømte Hermo-kjelleren. Selv var han dog avholdsmann. Han hadde i tillegg et hotell i Øvregata (det tidligere Grand Hotel) som ble bygget ut til utleieleiligheter, og i 1937 nyoppførte han Café Utsigten i betong. Det ble også bygget vei opp til bygget, og veien kostet da 3.000 kroner å anlegge da anlegget ble bygget i 1938. Han hadde også en kafe og en bondegård, og solgte nysilt melk hver dag på Fuglenes. Hermo ble beskrevet av avisa som en «hjelpsom mann med godt hjertelag, og føler med alle som har det fattigslig og vondt».
Samtidig som Hermo var aktiv i næringslivet, gjorde han også sitt inntog for fullt i det politiske liv. I året 1923 er han nevnt 73 ganger i avisa.
Politikk
Arbeiderpartiet og Ungdommens Vel I 1920 ble Hermo valgt til sekretær i Hammerfest Arbeiderparti. Senere ble han valgt til leder. På et ekstraordinært møte i Vardø i januar 1927 ble han valgt som delegat til Arbeiderpartiets partisamling i 1927 i Oslo, også kjent som samlingskongressen mellom Det Norske Arbeiderparti og Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti. Dette førte til at han fikk verv i Arbeiderpartiets landsstyre, og etter sammenslåingen i mellompartiene i Finnmark, ble han kasserer i Finnmark Arbeiderparti. Disse grepene viste seg å ha en svært stor effekt, da oppslutningen i Hammerfest ved neste Stortingsvalg økte med 822 stemmer, noe som var mye på den tiden.
Hermo satt også i kommunestyret i Hammerfest i tre perioder (12 år). Han hadde stor innflytelse i kommunestyret, og fikk blant annet senket busstakstene fra 20 til 15 øre for hele byen.
Organisasjonen Ungdommens Vel var et annet sterkt engasjement for Hermo. Han var med på å stifte organisasjonen i 1903. Dette var en sterk organisasjon i Hammerfest, og organisasjonen var i mange år tilknyttet Arbeiderpartiet. Gjennom denne foreningen bidro Hermo og Henrik Manzika sterkt til å politisere Arbeider- og FiskerforeningenSide 138. Krise, utslettelse og nytt liv, Hammerfest etter 1914 til fordel for venstresiden. Hermo var svært aktiv i organisasjonen både i ung og voksen alder, og han var både nestleder og kasserer i foreningen. Hermo var aktivt medlem av foreningen fram til sin død i 1939.
Han var en pioneer innenfor arbeiderbevegelsen og var med og danne flere lokallag for Arbeiderpartiet, blant annet i Kjøllefjord og Smørfjord.
Liste over verv # Organisasjon Type verv Periode Kommentar 1 Arbeiderpartiets partisamling Delegat 1927 Politisk parti 2 Arbeiderpartiets landsstyre Styremedlem Ukjent Politisk parti 3 Finnmark Arbeiderparti Kasserer Ukjent Politisk parti 4 Hammefest Arbiderparti Leder 1926 - 1930 Politisk parti 5 Hammefest kommunestyre Representant 12 år Offentlig 6 Gamlehjemstyret Styremedlem 20 år Offentlig 7 Skolestyret Styremedlem Ukjent Offentlig 8 Forliksrådet Styremedlem Ukjent Offentlig 9 Brannstyret Styremedlem Ukjent Offentlig 10 Folkeskolens tilsynsutvalg Styremedlem Ukjent Offentlig 11 Tilsynsutvalget Styremedlem Ukjent Offentlig 12 Kommunikasjonskomiteen Styremedlem Ukjent Offentlig 13 Kinostyret Styremedlem 11 år Offentlig14EksamensnemndaStyremedlemUkjentOffentlig 15 Hammefest fiskerimanntall Styreleder Ukjent Offentlig 16 Hammerfest byting (tingrett) Domsmann Ukjent Offentlig 17 Ligningsrådet Styremedlem Ukjent Offentlig 18 Manntallsnemnda for fiskeforsikringer Styremedlem Ukjent Offentlig19Ungdommens VelNestleder, kasserer, medstifter1903 - 1939Interesseorganisasjon20Arbeidernes ungdomskorpsStyremedlemUkjentIdeell organisasjon21Vestfinnmark arbeiderbladStyremedlemUkjentPrivat22Varekassens forstanderskapStyremedlemUkjentPrivat23Hammerfest kjøleanleggStyrelederUkjentPrivat24Hammerfest SparekasseStyremedlemUkjentPrivat25Ukjent skipsverft i HammerfestFormannUkjentPrivat
Oppgjør med skoletukten
På den hjemlige politiske arenaen i Hammerfest var Hermo også den som tok et oppgjør med «skoletukten». Det var nemlig slik at mange barn ble utsatt for vold i skolen på den tiden. Hermo skrev i et leserinnlegg at «lærerne er barnas tjenere», et kontroversielt standpunkt den gangen, da lærerne ble ansett å være en del av øvrigheten. En del av årsaken til engasjementet for de vanskeligstilte, var at Anton selv hadde hatt en vanskelig oppvekst. Han hadde bakgrunn fra fattighuset, der to familier måtte dele ett værelse.
Bygget badeplass for barna og ga bort fiskerettigheter
Hermo var blant annet revisor i IL Stein, Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforening og Arbeiderpartiet, og hadde en rekke verv i forbindelse med kommunestyret, i tillegg til verv utenfor og i forbindelse med forretningsvirksomhet. Men det var ikke bare i foreningslivet Hermo var en gigant, han bygget også is-lager på holmen på Storvannet sammen med Jensen (fornavn ukjent). I forbindelse med is-lageret lagde han også badeplass til barna, med gratis skiftebu. Tre mann og en hest jobbet med bygningsmassen. Hermo eide også et område rundt Storvannet i Hammerfest der dagens campingplass ligger. Der hadde han en villa som han leide ut. Dessverre brant den ned, noe som førte til at han valgte å selge området og gi bort fiskerettighetene ved området til byens befolkning. Dette gjelder den dag i dag.
En tidlig død
Det sies at Anton Hermo var høyt respektert. Den 19. august 1939 døde han av slag, bare 12 dager før sin 52-års dag. Begravelsen er dokumentert med bilder, og viser en svært lang kortesje av sørgende.
Hans dødsannonse avsluttes med følgende:
«Anton Hermo var en godhjertet mann. Hjelpsom og følsom med alle som hadde det ondt og var i nød og fattigdom. Det er mange som har vært i fortvilte situasjoner og som har hatt vanskelig for å kunne blitt hjulpet, men etter at Hermo hadde fått vite om deres stilling har han i slike tilfelle gitt en hjelpende hånd. Hermo vant seg derfor mange venner, som med dyp vedmod sørger over hans plutselige bortgang. Vi lyser fred over Anton Hermos minne»
Hermo ble gravlagt på kirkegården i Hammerfest ved siden av seks av sine søsken.
Avisutklipp
Galleri
Referanser
Kategori:Ap-politikere i Finnmark Kategori:Personer fra Hammerfest kommune